Drengsrud (gård i Asker)

Drengsrud (gård i Asker)
Først nevnt:	1350
Fylke:	Akershus
Kommune:	Asker kommune
Gnr.:	7
Adresse:	Johan Drengruds vei 52

Drengsrud er en gård i Asker, Johan Drengsruds vei 52. En steinøks er funnet på gården. Det var kalkovn nord for gårdstunet.

Navnet kommer ifølge Norske Gaardnavne av mannsnavnet Dreng, som i seinmiddelalderen «var ret almindeligt i den sydøstlige Del af Landet og endnu lever i Telemarken og Sætersdalen». Gårdsnavnet Drengsrud finnes også i Vestre Toten.

Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i Lier. Hans Hansen fra Røyken kjøpte Drengsrud i 1809.

Sønnesønnen Johan Hansen Drengsrud arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til ekteparet Fougner i 1901. Petra Fougner ble enke i 1902. Hun var en aktiv og aktet person som drev gården til 1927. Den gamle hovedbygningen fra begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet og ombygd og ny hovedbygning, tegnet av arkitekt Johan Meyer, reist. Den benyttes nå som selskapslokale. Det ble også bygd ny driftsbygning. Petra Fougner var Askers første kvinnelige kommunestyremedlem (sammen med Mathilde Buhre) i 1910. Hans og Petra Røise fra Toten drev gården fra 1936. Helene Holter overtok i 1959. Eier siden 1998 er Trygve Martin Sundelius, han har medvirket til at et stort hagesenter er etablert på gården.

Den første Drengsrud skole lå like nord for gårdstunet og i var i bruk 1864–1906. Huset som fortsatt står, ble bolig der billedhuggeren Jo Visdal var første leieboer.

I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, Vardåsen kirke og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn.

Drengsrud hadde de tre husmannsplassene Drengsrudhagen (første gang registrert 1733), Drengsrudbråten (1816, Johan Drengsruds vei 28) og Åsløkka (1825).

Kilder og litteratur

• Drengsrud i folketelling 1801 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet
• Drengsrud i folketelling 1865 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet
• Drengsrud i folketelling 1875 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet
• Drengsrud i folketelling 1900 for Asker herred fra Digitalarkivet
• Drengsrud i folketelling 1910 for Asker herred fra Digitalarkivet
• Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Gaardnavne i Akershus Amt, Kristiania 1898.