Drengsrud (gård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(bilde i infoboksen, overskrifter)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          =  
| navn          =  
| bilde        =
| bilde        = Drengsrud gård i Asker 2016.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Hovedbygningen på Drengsrud.{{byline|Stig Rune Pedersen|2016}}
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    = 1350
| førstnevnt    = 1350
Linje 18: Linje 18:
}}
}}


{{thumb |Drengsrud gård i Asker 2016.jpg|Hovedbygningen på  Drengsrud (''Drengsrud Herregård''), [[Johan Drengsruds vei]] 52 i Asker.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
'''[[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]]''' er en gård i [[Asker]], [[Johan Drengsruds vei]] 52.  Gården har gitt navnet til [[Drengsrud (strøk i Asker)|strøket Drengsrud]].
'''[[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]]''' er en gård i [[Asker]], [[Johan Drengsruds vei]] 52.  Gården har gitt navnet til [[Drengsrud (strøk i Asker)|strøket Drengsrud]].


En steinøks er funnet på gården. Det var kalkovn nord for gårdstunet.
En steinøks er funnet på gården. Det var kalkovn nord for gårdstunet.


== Gårdsnavnet ==
Navnet kommer ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' av mannsnavnet Dreng, som i [[seinmiddelalderen]] «var ret almindeligt i den sydøstlige Del af Landet og endnu lever i [[Telemarken]] og [[Sætersdalen]]». [[Drengsrud|Gårdsnavnet Drengsrud]] finnes også i [[Vestre Toten]].
Navnet kommer ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' av mannsnavnet Dreng, som i [[seinmiddelalderen]] «var ret almindeligt i den sydøstlige Del af Landet og endnu lever i [[Telemarken]] og [[Sætersdalen]]». [[Drengsrud|Gårdsnavnet Drengsrud]] finnes også i [[Vestre Toten]].


Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i [[Lier kommune|Lier]]. Hans Hansen fra [[Røyken kommune|Røyken]] kjøpte Drengsrud i 1809.  
== Eldre historie ==
Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i [[Lier kommune|Lier]]. Hans Hansen fra [[Røyken kommune|Røyken]] kjøpte Drengsrud i 1809.


Drengsrud hadde de tre husmannsplassene [[Drengsrudhagen]] (første gang registrert 1733), [[Drengsrudbråten]] (1816, Johan Drengsruds vei 28) og Åsløkka (1825).
== Nyere historie ==
Sønnesønnen [[Johan Drengsrud|Johan Hansen Drengsrud]] arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til ekteparet Fougner i 1901. [[Petra Fougner]] ble enke i 1902. Hun var en aktiv og aktet person som drev gården til 1927. Den gamle hovedbygningen fra begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet og ombygd og ny hovedbygning, tegnet av arkitekt [[Johan Joachim Meyer|Johan Meyer]], reist. Den benyttes nå som selskapslokale. Det ble også bygd ny driftsbygning. Petra Fougner var Askers første kvinnelige kommunestyremedlem (sammen med Mathilde Buhre) i 1910. Hans og Petra Røise fra [[Toten]] drev gården fra 1936. Helene Holter overtok i 1959. Eier siden 1998 er Trygve Martin Sundelius, han har medvirket til at et stort hagesenter er etablert på gården.
Sønnesønnen [[Johan Drengsrud|Johan Hansen Drengsrud]] arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til ekteparet Fougner i 1901. [[Petra Fougner]] ble enke i 1902. Hun var en aktiv og aktet person som drev gården til 1927. Den gamle hovedbygningen fra begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet og ombygd og ny hovedbygning, tegnet av arkitekt [[Johan Joachim Meyer|Johan Meyer]], reist. Den benyttes nå som selskapslokale. Det ble også bygd ny driftsbygning. Petra Fougner var Askers første kvinnelige kommunestyremedlem (sammen med Mathilde Buhre) i 1910. Hans og Petra Røise fra [[Toten]] drev gården fra 1936. Helene Holter overtok i 1959. Eier siden 1998 er Trygve Martin Sundelius, han har medvirket til at et stort hagesenter er etablert på gården.


Linje 32: Linje 36:


I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, [[Vardåsen kirke]] og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn.
I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, [[Vardåsen kirke]] og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn.
Drengsrud hadde de tre husmannsplassene [[Drengsrudhagen]] (første gang registrert 1733), [[Drengsrudbråten]] (1816, Johan Drengsruds vei 28) og Åsløkka (1825).


Som selskapslokale markedsføres stedet som ''Drengsrud Herregård''.
Som selskapslokale markedsføres stedet som ''Drengsrud Herregård''.

Sideversjonen fra 6. apr. 2016 kl. 08:06

Drengsrud (gård i Asker)
Drengsrud gård i Asker 2016.jpg
Hovedbygningen på Drengsrud.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
Først nevnt: 1350
Fylke: Akershus
Kommune: Asker kommune
Gnr.: 7
Adresse: Johan Drengsruds vei 52

Drengsrud er en gård i Asker, Johan Drengsruds vei 52. Gården har gitt navnet til strøket Drengsrud.

En steinøks er funnet på gården. Det var kalkovn nord for gårdstunet.

Gårdsnavnet

Navnet kommer ifølge Norske Gaardnavne av mannsnavnet Dreng, som i seinmiddelalderen «var ret almindeligt i den sydøstlige Del af Landet og endnu lever i Telemarken og Sætersdalen». Gårdsnavnet Drengsrud finnes også i Vestre Toten.

Eldre historie

Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i Lier. Hans Hansen fra Røyken kjøpte Drengsrud i 1809.

Drengsrud hadde de tre husmannsplassene Drengsrudhagen (første gang registrert 1733), Drengsrudbråten (1816, Johan Drengsruds vei 28) og Åsløkka (1825).

Nyere historie

Sønnesønnen Johan Hansen Drengsrud arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til ekteparet Fougner i 1901. Petra Fougner ble enke i 1902. Hun var en aktiv og aktet person som drev gården til 1927. Den gamle hovedbygningen fra begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet og ombygd og ny hovedbygning, tegnet av arkitekt Johan Meyer, reist. Den benyttes nå som selskapslokale. Det ble også bygd ny driftsbygning. Petra Fougner var Askers første kvinnelige kommunestyremedlem (sammen med Mathilde Buhre) i 1910. Hans og Petra Røise fra Toten drev gården fra 1936. Helene Holter overtok i 1959. Eier siden 1998 er Trygve Martin Sundelius, han har medvirket til at et stort hagesenter er etablert på gården.

Den første Drengsrud skole lå like nord for gårdstunet og i var i bruk 1864–1906. Huset som fortsatt står, ble bolig der billedhuggeren Jo Visdal var første leieboer.

I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, Vardåsen kirke og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn.

Som selskapslokale markedsføres stedet som Drengsrud Herregård.

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.826143° N 10.4058264° Ø

Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Drengsrud (gård i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.