Drengsrud (gård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Nyere historie == | == Nyere historie == | ||
Sønnesønnen [[Johan Drengsrud|Johan Hansen Drengsrud]] arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til | Sønnesønnen [[Johan Drengsrud|Johan Hansen Drengsrud]] arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til Kristian og Petra Fougner i 1901. Petra var datter av konsul Wiel i Fredrikshald og arvet en stor sum penger da faren døde i 1900. [[Petra Fougner]] ble enke i 1902. Hun var en aktiv og aktet person som drev gården til 1927. Den gamle hovedbygningen fra begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet og ombygd og ny hovedbygning, tegnet av arkitekt [[Johan Joachim Meyer|Johan Meyer]], reist. Byggmester var Th Torstensen. Det ble også bygd ny driftsbygning. Petra Fougner var Askers første kvinnelige kommunestyremedlem (sammen med Mathilde Buhre) i 1910. Gården ble solgt til trelasthandler Sigurd Knudsen i 1926, men Petra Fougner måtte ta tilbake Drengsrud allerede i 1927 da Knudsen ikke klarte sine forpliktelser. Samme år solgte hun gården til Ingjald Engelsen fra Bergen. Petra Fougner fikk skilt ut Øvre Drengsrudvann og skogområder rundt. I 1936 overtar Hans og Petra Røise fra [[Toten]] Drengsrud gård. Datteren Helene Holter, gift med Per Holter overtok i 1959. I 1975 ble hovedbygningen med stabbur og 19 mål tomt solgt til Bruusgård-Kiøsterød fra Drammen, og det ble satt opp et stort kontorbygg foran den flotte gamle hovedbygningen. | ||
Helene Holter solgte i 1998 gården til Trygve Martin og Ellen Sundelius etter at forhandlinger med Asker kommune om kjøp ikke førte fram. Sundelius har medvirket til at et stort hagesenter er etablert på gården. | |||
Eier i 2016 er Ellen Drengsrud, tidligere Ellen Sundelius. Bygningen benyttes nå som selskapslokale og markedsføres som ''Drengsrud Herregård''. | |||
Den første [[Drengsrud skole]] lå like nord for gårdstunet og | Den første [[Drengsrud skole]] lå like nord for gårdstunet og var i bruk 1864–1906. Huset som fortsatt står, ble bolig der billedhuggeren [[Jo Visdal]] var første leieboer. | ||
I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, [[Vardåsen kirke]] og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn. | I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, [[Vardåsen kirke]] og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 10. jul. 2016 kl. 13:54
| Drengsrud | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen på Drengsrud. Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
| |
| Først nevnt: | 1350 |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Asker kommune |
| Gnr.: | 7 |
| Adresse: | Johan Drengsruds vei 52 |
Drengsrud er en gård i Asker, Johan Drengsruds vei 52. Gården har gitt navnet til strøket Drengsrud.
En steinøks er funnet på gården. Det var kalkovn nord for gårdstunet.
Navnet kommer ifølge Norske Gaardnavne av mannsnavnet Dreng, som i seinmiddelalderen «var ret almindeligt i den sydøstlige Del af Landet og endnu lever i Telemarken og Sætersdalen». Gårdsnavnet Drengsrud finnes også i Vestre Toten.
Eldre historie
Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i Lier. Hans Hansen fra Røyken kjøpte Drengsrud i 1809.
Drengsrud hadde de tre husmannsplassene Drengsrudhagen (første gang registrert 1733), Drengsrudbråten (1816, Johan Drengsruds vei 28) og Åsløkka (1825).
Nyere historie
Sønnesønnen Johan Hansen Drengsrud arvet gården 1881. Han var en dyktig jord- og skogbruker og hadde flere offentlige verv, bl.a. som ordfører i 14 år. Han solgte gården til Kristian og Petra Fougner i 1901. Petra var datter av konsul Wiel i Fredrikshald og arvet en stor sum penger da faren døde i 1900. Petra Fougner ble enke i 1902. Hun var en aktiv og aktet person som drev gården til 1927. Den gamle hovedbygningen fra begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet og ombygd og ny hovedbygning, tegnet av arkitekt Johan Meyer, reist. Byggmester var Th Torstensen. Det ble også bygd ny driftsbygning. Petra Fougner var Askers første kvinnelige kommunestyremedlem (sammen med Mathilde Buhre) i 1910. Gården ble solgt til trelasthandler Sigurd Knudsen i 1926, men Petra Fougner måtte ta tilbake Drengsrud allerede i 1927 da Knudsen ikke klarte sine forpliktelser. Samme år solgte hun gården til Ingjald Engelsen fra Bergen. Petra Fougner fikk skilt ut Øvre Drengsrudvann og skogområder rundt. I 1936 overtar Hans og Petra Røise fra Toten Drengsrud gård. Datteren Helene Holter, gift med Per Holter overtok i 1959. I 1975 ble hovedbygningen med stabbur og 19 mål tomt solgt til Bruusgård-Kiøsterød fra Drammen, og det ble satt opp et stort kontorbygg foran den flotte gamle hovedbygningen. Helene Holter solgte i 1998 gården til Trygve Martin og Ellen Sundelius etter at forhandlinger med Asker kommune om kjøp ikke førte fram. Sundelius har medvirket til at et stort hagesenter er etablert på gården. Eier i 2016 er Ellen Drengsrud, tidligere Ellen Sundelius. Bygningen benyttes nå som selskapslokale og markedsføres som Drengsrud Herregård.
Den første Drengsrud skole lå like nord for gårdstunet og var i bruk 1864–1906. Huset som fortsatt står, ble bolig der billedhuggeren Jo Visdal var første leieboer.
I 1826 hadde gården 202 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe. 1939: 157 dekar dyrket jord, 3 hester, 33 storfe, 1 gris. Gårdens areal er redusert fra 1970 som følge av at flere bedrifter, Vardåsen kirke og fotballbaner er bygd på Drengsruds grunn.
Kilder og litteratur
- Drengsrud i folketelling 1801 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet
- Drengsrud i folketelling 1865 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet
- Drengsrud i folketelling 1875 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet
- Drengsrud i folketelling 1900 for Asker herred fra Digitalarkivet
- Drengsrud i folketelling 1910 for Asker herred fra Digitalarkivet
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Gaardnavne i Akershus Amt, Kristiania 1898.
Koordinater: 59.826143° N 10.4058264° Ø
|
Drengsrud (gård i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |