Dronningparken: Forskjell mellom sideversjoner
(korr., geografi) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|679 Dronningparken. Oslo - no-nb digifoto 20151106 00126 bldsa PK07839.jpg|Fra | {{thumb|679 Dronningparken. Oslo - no-nb digifoto 20151106 00126 bldsa PK07839.jpg|Fra Dronningparken.|[[Sigurd Gran|Sigurd Grans forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|58 Christiania. Dronningparken - no-nb digifoto 20151106 00125 bldsa PK07836.jpg|Fra | {{thumb|58 Christiania. Dronningparken - no-nb digifoto 20151106 00125 bldsa PK07836.jpg|Fra Dronningparken.|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|353 Slottet, Dronningparken - no-nb digifoto 20151028 00241 bldsa PK10662.jpg|Fra Dronningparken, med Slottet i bakgrunnen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1918–1923}} | {{thumb|353 Slottet, Dronningparken - no-nb digifoto 20151028 00241 bldsa PK10662.jpg|Fra Dronningparken, med Slottet i bakgrunnen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1918–1923}} | ||
'''[[Dronningparken]]''' har historie tilbake til 1751 da området ble kjøpt av borgermester og kanselliråd [[Christian Henrik Støedt]]. | '''[[Dronningparken]]''' i [[Oslo]] har historie tilbake til 1751 da området ble kjøpt av borgermester og kanselliråd [[Christian Henrik Støedt]]. | ||
== Sommerro == | == Sommerro == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren. | Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren. | ||
Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i sveitserstil ble oppført. | Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i [[sveitserstil]] ble oppført. | ||
I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall. | I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall. | ||
== | Under krigen ble det også bygget fire tilfluktsrom ved [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] og daværende [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]]. | ||
== Skulpturer == | |||
{{thumb|Dronning Maud statue Oslo.jpg|Statue av dronning [[Maud av Norge|Maud]] ved inngangen, avduket i 1959.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2006}} | {{thumb|Dronning Maud statue Oslo.jpg|Statue av dronning [[Maud av Norge|Maud]] ved inngangen, avduket i 1959.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2006}} | ||
Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. | Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. Den står til vanlig på øya i dammen i Dronningparken. | ||
Ved inngangen til | Ved inngangen til parken fra øst, nedenfor [[Slottsplassen]] står en statue av dronning [[Maud av Norge|Maud]], utført av Ada Madsen, og avduket av kong [[Olav V]] i [[1959]]. | ||
== Biologisk mangfold == | == Biologisk mangfold == | ||
Nåværende revisjon fra 2. aug. 2022 kl. 10:51
Dronningparken i Oslo har historie tilbake til 1751 da området ble kjøpt av borgermester og kanselliråd Christian Henrik Støedt.
Sommerro
Utdypende artikkel: Sommerro (Dronningparken)
Støedt utviklet området til byløkka Sommerro med en rokokkohage med sirlige og symmetriske bed, omrammet av frukttrær, prydrabatter og nyttehage. For øvrige hadde løkka åker, eng og flere dammer. Løkka ble i 1778 overtatt av Bernt Anker, som beholdt rokokkohagen, men utviklet området rundt til en mer naturliknende park, med trær og frukthage. Han sto også bak lindealléen som munner ut i Henrik Ibsens gate.
Del av Slottsparken
Utdypende artikkel: Slottsparken
Planleggingen av byggingen av et kongelig slott startet i 1823, og staten kjøpte inn de byløkkene som lå på Bellevuehøyden. I 1841 ble Sommerro kjøpt av slottskommisjonen for 18 000 spesidaler og slottsgartner Martin Mortensen innlemmet løkka i landskapsparken som nå ble anlagt rundt kongeboligen, og utgjør den sørvestre delen av Slottsparken.
Bygninger
Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.
Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i sveitserstil ble oppført.
I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og Parkveien, arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter Hjalmar Welhaven. Under krigen tok Hirdens etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall.
Under krigen ble det også bygget fire tilfluktsrom ved Parkveien og daværende Drammensveien.
Skulpturer
Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av Arne N. Vigeland i 1953, flyttet fra Bygdøy kongsgård til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. Den står til vanlig på øya i dammen i Dronningparken.
Ved inngangen til parken fra øst, nedenfor Slottsplassen står en statue av dronning Maud, utført av Ada Madsen, og avduket av kong Olav V i 1959.
Biologisk mangfold
Parken har endret seg gjennom årene, men har beholdt de opprinnelige hovedtrekkene. Trenden nå er å gjenskape Dronningparken som et særlig frodig og blomsterrikt område, og å øke det biologiske mangfoldet i parken. I dette artbeidet benyttes også gamle fotografier av parken.
Privat park
Dronningparken ble anlagt for å være kongefamiliens private park, noe den fortsatt er. Parken er derfor inngjerdet med et smijernsgjerde. Imidlertid fikk Henrik Ibsen, som bodde like over gaten i Arbins gate 1 fra 1895 og fram til sin død i 1906, nøkkel til Dronningparken av kong Oscar II så han kunne spasere i hagen uforstyrret av byens borgere. Dronningparken er normalt åpnet for publikum på dagtid i perioden 18. mai–1. oktober.
Kilder
- Dronningparken i Oslo byleksikon
- Dronningparken hos kongehuset