Erik Møinichen Lie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(20 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Portrett av Jonas Lie med familie, ca. 1901) - no-nb digifoto 20160308 00244 blds 02982.jpg|Familiebilde, fra venstre bak: [[Michael Strøm Lie (1862–1934)|Michael Lie]], Annie Maggie Lie, [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie jr.]], Erik Møinichen Lie, [[Kathrine Elisabeth Dons|Kathrine Lie]], [[Mons Lie (1864–1931)|Mons Lie]], [[Johanne Eleonore Vogt|Johanne Eleonore «Lubben» Lie]]. Fra venstre foran: [[Elisabeth Lie (1876–1958)|Elisabeth L'Orsa]], [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]], [[Thomasine Lie]]. Helt foran [[Asta Lie (1861–1921)|Asta Isaachsen]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1901}}
'''[[Erik Møinichen Lie|Erik Røring Møinichen Lie]]''' (født [[23. november]] [[1868]] i [[Oslo|Christiania]], død [[28. april]] [[1943]] på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]]) var forfatter, kulturhistoriker og pressemann.


'''[[Erik Møinichen Lie|Erik Røring Møinichen Lie]]''' (født [[23. november]] [[1868]] i [[Oslo|Christiania]], død [[28. april]] [[1943]] på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]]) var forfatter.  
== Familie ==
Han var yngste sønn av forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]] (1833–1908) og [[Thomasine Lie]] (1833–1907). Han var far til forfatter, politimann og [[Nasjonal Samling|NS]]-statsråd [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] (1899–1945). Deres andre sønn Wilhelm Dons Lie (1908–1935) døde imidlertid i en tragisk trafikkulykke i [[Asker sentrum]] 19. april 1935, bare 26 år gammel. Han hadde falt ut av bilen i fart, slått hodet mot en stabbestein og døde stedet. Broren arbeidet på dette tidspunktet i [[Utenriksdepartementet]] og skulle til å tiltre en stilling i Warszawa.


Han var yngste sønn av forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]] (1833–1908) og [[Thomasine Lie]] (1833–1907), og far til forfatter, politimann og [[Nasjonal Samling|NS]]-statsråd [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] (1899–1945).
Han hadde giftet seg 16. desember 1897 med [[Kathrine Elisabeth Dons]] (1876 -1947) født i [[Tromsø]], delvis oppvokst i [[Trondheim]] og fra 1885 i [[Oslo|Kristiania]]. Hun hadde tidligere blant annet vært lærer på [[Ragna Nielsens latin- og realskole]] i perioder, og [[Ragna Vilhelmine Nielsen]] var for øvrig hennes tante. Hun var også tidsskriftredaktør og forfatter.


Erik Lie er særlg kjent som en av stifterne av [[Den norske Forfatterforening]] i 1893, og var også med på å stifte Bibliothèque Nordique i Paris i 1901 og var dets bibliotekar til 1905.
De første årene etter at de giftet seg bodde ekteparet Lie først noen år i Kristiania, men flyttet i 1900 til Paris etter at hans avisprosjekt ''Kristiania Dagsavis'' måtte oppgis. Men i 1905 flyttet familien tilbake til Norge. De bosatte seg i Villa Granskog under [[Bruset (Asker gnr 29)|Bruset]] på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], i dag har huset adressen [[Otto Valstads vei]] 24 A. De leide først en liten leilighet i første etasje, men kjøpte huset i mars året etter.


Av hans egen skjønnlitterære produksjon er blant annet ''Tolv procent'' (1902), ''Direktør Lyngs hjem'' (1903) og ''Den nye lykke'' (1911).  
De flyttet fra Paris da de mente at det var bedre for den eldste sønnens fysiske fostring å vokse opp i Asker enn i det urbane Paris. De var nærmeste nabo til [[Hulda Garborg|Hulda]] og [[Arne Garborg]], og ikke langt unna bodde [[Otto Valstad|Otto]] og [[Tilla Valstad]], samt [[Marta Steinsvik|Marta]] og [[Rasmus Steinsvik]]. Sammen med bl.a. [[Gustav Wentzel|Gustav]] og [[Kitty Wentzel]] og [[Aagot Singdahlsen|Aagot]] og [[Andreas Singdahlsen]] var de en del av miljøet rundt den såkalte «[[Kunstnerdalen|Kunstnerdalkretsen]]».  


Hans litterærhistoriske produksjon omfatter blant annet ''Honoré de Balzac'' (1893) og ''Den europæiske litteratur i kulturhistoriske billeder'' (1896). Han har også skrevet viktige verk som ''Jonas Lie; oplevelser'' (1908, med en omarbeidet utgave i 1933), ''Arne Garborg'' (1914) og ''Erindringer fra et dikterhjem'' (1928).
I [[Folketellingen 1910|folketellingen i 1910]] er familien registert i Villa Granskog sammen med tjenestepiken Magnhild Kirkeby.
 
== Virke ==
Erik Lie er særlg kjent for at han sammen med [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]] og [[Nils Kjær]] stiftet [[Den norske Forfatterforening]] i 1893, og mens han arbeidet ved Ste.-Geneviève-biblioteket i [[Paris]], fikk han opprettet en skandinavisk avdeling, Bibliothèque Nordique i 1901 og var dets bibliotekar til 1905.
 
Han var på denne tiden også korrespondent for ''[[Verdens Gang]]'' og ''Politiken'', samtidig var han også litteraturanmelder i ''[[Dagbladet]]'' og ''[[Norske Intelligenssedler]]''. Han skrev også tallrike artikler i Berliner Tagesblatt, Die Woche og andre utenlandske aviser.
 
Av hans egen skjønnlitterære produksjon er blant annet ''Tolv procent'' (1902), ''Direktør Lyngs hjem'' (1903), ''Mogens Møllerdamm & Sønner'' (1909), ''Den nye lykke'' (1911), ''Naadigherren'' (1921),  samt flere guttebøker, som ''Tønne Storskryter og hans venner'' i 1923.
 
Hans litterærhistoriske produksjon omfatter blant annet ''Honoré de Balzac'' (1893) og ''Den europæiske litteratur i kulturhistoriske billeder'' (1896). Han har også skrevet viktige verk som ''Jonas Lie; oplevelser'' (1908, med en omarbeidet utgave i 1933, ''Arne Garborg'' (1914) og ''Erindringer fra et dikterhjem'' (1928).
 
Erik Lie var også kjent for sin rolle som en av Tysklands fremste forsvarere under [[første verdenskrig]]. Hovedverket hans i denne sammenheng er ''Indenfor fæstningens mure'' som skildrer det beleirede Tyskland under den krigen. Boken ble skrevet mens han bodde i Asker, og utgitt i 1918.


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://snl.no/Erik_Møinichen_Lie Erik Møinichen Lie] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/Erik_Møinichen_Lie Erik Møinichen Lie] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://www.google.com/url?q=http://www.sorgaard-djupvik.no/slektsstoff/histories/Hvalstadvel_hist.pdf&sa=U&ved=2ahUKEwjg9six-bDyAhVDQ_EDHcB0Cac4ChAWegQIBBAB&usg=AOvVaw3H88L-tLbwaC-VQBCq-ME1 Fra Hvalstad Vels historie], av Harald Sørgaard Djupvik
* [https://www.google.com/url?q=http://www.sorgaard-djupvik.no/slektsstoff/histories/Hvalstadvel_hist.pdf&sa=U&ved=2ahUKEwjg9six-bDyAhVDQ_EDHcB0Cac4ChAWegQIBBAB&usg=AOvVaw3H88L-tLbwaC-VQBCq-ME1 Fra Hvalstad Vels historie], av Harald Sørgaard Djupvik
* Bernt Rougthvedt: ''Med penn og pistol – en biografi om politiminister Jonas Lie'', Cappelen Damm Oslo 2010, ISBN 978-82-02-27290-6
* {{hbr1-1|pf01052055000687|Erik Røring Møinichen Lie}}.
* {{hbr1-1|pf01052055000687|Erik Røring Møinichen Lie}}.


Linje 19: Linje 34:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Kunsthistorikere]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]

Nåværende revisjon fra 16. aug. 2021 kl. 19:31

Familiebilde, fra venstre bak: Michael Lie, Annie Maggie Lie, Jonas Lie jr., Erik Møinichen Lie, Kathrine Lie, Mons Lie, Johanne Eleonore «Lubben» Lie. Fra venstre foran: Elisabeth L'Orsa, Jonas Lie, Thomasine Lie. Helt foran Asta Isaachsen.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1901).

Erik Røring Møinichen Lie (født 23. november 1868 i Christiania, død 28. april 1943Hvalstad i Asker) var forfatter, kulturhistoriker og pressemann.

Familie

Han var yngste sønn av forfatteren Jonas Lie (1833–1908) og Thomasine Lie (1833–1907). Han var far til forfatter, politimann og NS-statsråd Jonas Lie (1899–1945). Deres andre sønn Wilhelm Dons Lie (1908–1935) døde imidlertid i en tragisk trafikkulykke i Asker sentrum 19. april 1935, bare 26 år gammel. Han hadde falt ut av bilen i fart, slått hodet mot en stabbestein og døde på stedet. Broren arbeidet på dette tidspunktet i Utenriksdepartementet og skulle til å tiltre en stilling i Warszawa.

Han hadde giftet seg 16. desember 1897 med Kathrine Elisabeth Dons (1876 -1947) født i Tromsø, delvis oppvokst i Trondheim og fra 1885 i Kristiania. Hun hadde tidligere blant annet vært lærer på Ragna Nielsens latin- og realskole i perioder, og Ragna Vilhelmine Nielsen var for øvrig hennes tante. Hun var også tidsskriftredaktør og forfatter.

De første årene etter at de giftet seg bodde ekteparet Lie først noen år i Kristiania, men flyttet i 1900 til Paris etter at hans avisprosjekt Kristiania Dagsavis måtte oppgis. Men i 1905 flyttet familien tilbake til Norge. De bosatte seg i Villa Granskog under BrusetHvalstad i Asker, i dag har huset adressen Otto Valstads vei 24 A. De leide først en liten leilighet i første etasje, men kjøpte huset i mars året etter.

De flyttet fra Paris da de mente at det var bedre for den eldste sønnens fysiske fostring å vokse opp i Asker enn i det urbane Paris. De var nærmeste nabo til Hulda og Arne Garborg, og ikke langt unna bodde Otto og Tilla Valstad, samt Marta og Rasmus Steinsvik. Sammen med bl.a. Gustav og Kitty Wentzel og Aagot og Andreas Singdahlsen var de en del av miljøet rundt den såkalte «Kunstnerdalkretsen».

I folketellingen i 1910 er familien registert i Villa Granskog sammen med tjenestepiken Magnhild Kirkeby.

Virke

Erik Lie er særlg kjent for at han sammen med Jens Thiis og Nils Kjær stiftet Den norske Forfatterforening i 1893, og mens han arbeidet ved Ste.-Geneviève-biblioteket i Paris, fikk han opprettet en skandinavisk avdeling, Bibliothèque Nordique i 1901 og var dets bibliotekar til 1905.

Han var på denne tiden også korrespondent for Verdens Gang og Politiken, samtidig var han også litteraturanmelder i Dagbladet og Norske Intelligenssedler. Han skrev også tallrike artikler i Berliner Tagesblatt, Die Woche og andre utenlandske aviser.

Av hans egen skjønnlitterære produksjon er blant annet Tolv procent (1902), Direktør Lyngs hjem (1903), Mogens Møllerdamm & Sønner (1909), Den nye lykke (1911), Naadigherren (1921), samt flere guttebøker, som Tønne Storskryter og hans venner i 1923.

Hans litterærhistoriske produksjon omfatter blant annet Honoré de Balzac (1893) og Den europæiske litteratur i kulturhistoriske billeder (1896). Han har også skrevet viktige verk som Jonas Lie; oplevelser (1908, med en omarbeidet utgave i 1933, Arne Garborg (1914) og Erindringer fra et dikterhjem (1928).

Erik Lie var også kjent for sin rolle som en av Tysklands fremste forsvarere under første verdenskrig. Hovedverket hans i denne sammenheng er Indenfor fæstningens mure som skildrer det beleirede Tyskland under den krigen. Boken ble skrevet mens han bodde i Asker, og utgitt i 1918.

Kilder