Erland Frisvold

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. mai 2014 kl. 09:30 av Cnyborg (samtale | bidrag) (kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister)
Hopp til navigering Hopp til søk
Erland Frisvold, ordfører i Harstad 1911-1912 og 1926-1928.
Foto: Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.

Erland Frisvold, oberst, stadsingeniør og ordfører i Harstad, født 13. mai 1877 på storgarden Kjæstad i Lom, døde 1971. Eldst av de åtte barna til gardbruker Pål Erlandsson Frisvold (1846-1912) og Anne Rolvsdotter Blakar (1850-1937). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så Sunde i Vågå før de overtok morens slektsgard Blakar i Lom i 1890. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i Garmo i Lom kommune, bare et steinkast fra Knut Hamsuns antatte fødested.

Frisvold tok examen artium i 1895. Han ble uteksaminert fra Krigsskolens øverste avdeling 1899, og fra Den militære høyskole i 1902.

Frisvold kom til Harstad i 1904 som matematikklærer ved Underoffisersskolen, hvor han senere var sjef i 10 år (1916-1925). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med Valdis Kaarbø, datter av Rikard Kaarbø. I tiden 1908-1911 var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen 1940 var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om Narvik.

Frisvold var ordfører og pådriver for Kaarbø-alternativet da Harstad bystyre i 1911 vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om.
Ifølge bygningskommisjonenes protokoller fikk Frisvold i 1908 byggetillatelse for hus og uthus i Gullhaugen. I 1918 fikk han endringstillatelse på St. Olavs gate 36. Ifølge familien solgte han dette huset til lærer Karl Reinertsen da han flyttet fra byen i 1930.

Under Frisvolds andre periode som ordfører i 1926 måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i 1923 innvalgt i bystyret på Borgerpartiets liste, men skiftet senere parti til Høyre/Frisinnede Venstre).

Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten Sigurd Simensen, som bl.a. var varaordfører i 1927 mens Frisvold var ordfører.

Imidlertid ble Frisvold engasjert i Fedrelandslaget, noe som kom sterkt til uttrykk under Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i Leidangen, (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general. Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold (jr.), samarbeidet han bl.a. med Arne Fjellbu (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før denne ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige.

Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, Paal Frisvold.

Samfunnsmessig engasjement

Erland Frisvold
Foto: Ukjent 1926.
Erland Frisvold flankert av sine to sønner Paal (t.v.) og Erland jr. i hhv. norsk, norsk-britisk og norsk-svensk uniform. Bildet er fra våren 1945.
Foto: Sturlason. (Utlånt fra familien.)

Kilder

  • Barth, Bj. Keyser: Norges militære embedsmenn 1929. Oslo 1930.
  • Kolden, Jon: Bygdabok for Lom 2, Lom kommune 2002, side 503.
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
  • Informasjon fra Lom kommune.
  • Samtale med Erland Frisvold (jr.) april 2014.

Anekdoter

  • Egil Eggen, lektor ved Heggen videregående skole, har fortalt at han som soldat lå på skytterbanen og plagdes med å treffe skiva. Han skrudde på siktet flere ganger, uten at det hjalp noe. Frisvold hadde lagt merke til dette og uttrykte seg kritisk til soldatens skytestilling med disse ord: «Skru ikke slik på siktet Eggen, skru heller på Dem selv».
  • Sigurd Simensen har fortalt at det i Erland Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste.»