Erland Frisvold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Erland Frisvold, ordfører i Harstad 1911-1912 og 1926-1928.
Foto: Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.
Erland Frisvold flankert av sine to sønner Paal (t.v.) og Erland jr. i hhv. norsk, norsk-britisk og norsk-svensk uniform. Bildet er fra våren 1945.
Foto: Sturlason. (Utlånt fra familien.)

Erland Frisvold, oberst, stadsingeniør og ordfører i Harstad, født 13. mai 1877 på storgarden Kjæstad i Lom, døde 1970. Eldst av de åtte barna til gardbruker Pål Erlandsson Frisvold (1846-1912) og Anne Rolvsdotter Blakar (1850-1937). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så Sunde i Vågå før de overtok morens slektsgard Blakar i Lom i 1890. Frisvold er i dag fire forskjellige garder i Garmo i Lom kommune, bare et steinkast fra Knut Hamsuns antatte fødested.

Frisvold tok eksamen artium i 1895. Han ble uteksaminert fra Krigsskolens øverste avdeling 1899, og fra Den militære høyskole i 1902.

Frisvold kom til Harstad i 1904 som matematikklærer ved Underoffisersskolen, hvor han senere var sjef i 10 år (1916-1925). Her ble han gift med Valdis Kaarbø, datter av Rikard Kaarbø. I tiden 1908-1911 var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen 1940 var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om Narvik.

Frisvold var ordfører og pådriver for Kaarbø-alternativet da Harstad bystyre i 1911 vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. En sak det hadde vært sterk politisk strid om.

Under Frisvolds andre periode som ordfører i 1926 måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i 1923 innvalgt i bystyret på Borgerpartiets liste, men skiftet senere parti til Høyre/Frisinnede Venstre).

Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten Sigurd Simensen, som bl.a. var varaordfører i 1927 mens Frisvold var ordfører.

Samfunnsmessig engasjement

Kilder

  • Barth, Bj. Keyser: Norges militære embedsmenn 1929. Oslo 1930.
  • Kolden, Jon: Bygdabok for Lom 2, Lom kommune 2002, side 503.
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
  • Informasjon fra Lom kommune.

Anekdoter

  • Egil Eggen, lektor ved Heggen videregående skole, har fortalt at han som soldat lå på skytterbanen og plagdes med å treffe skiva. Han skrudde på siktet flere ganger, uten at det hjalp noe. Frisvold hadde lagt merke til dette og uttrykte seg kritisk til soldatens skytestilling med disse ord: «Skru ikke slik på siktet Eggen, skru heller på Dem selv».
  • Sigurd Simensen har fortal at det i Erland Frisvolds tid som ordfører, ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 12 til 20 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss for de 8 som skal komme i tillegg.»