Fargeriet på Asak (Skedsmo)

Fargeriet på Asak ble trolig anlagt i begynnelsen av 1800-tallet, og det lå like nedenfor gårdstunet på Nordre Asak. Tosten Jensen (1761-1836) drev fargeriet tidlig på 1800-tallet, men om det var han som anla fargeriet, vites ikke. Tosten eide gården fra 1791 til 1832. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832, og han bygde et våningshus ved fargeriet.

Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården.
Foto: Widerøe

Egne trykkblokker

 
Trykkblokker fra fargeriet på Asak.
Foto: Kjetil T. Asak.

Til fargingen av tøy trengtes det rent vann, og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellige mønstre. Noen slik blokker har Kjell Asak (tippoldebarn av Tosten Jensen) bevart, og på en blokk er det gravert «Asak i Skedsmo den… T. Jensen». Jens sin sønn, Jens Thorvald, var leder for fargeriet en tid før han utvandret til Amerika i 1866.

Farging av lin

På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i Skedsmo. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen ved Branderudveien 125 i 2017. Dette huset ble kalt «Kjonstua».

Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til Leirsund sentrum, og jernbanestasjonen, landhandleriet og meieriet var blant de som hadde vann derfra.

Kilder og litteratur