Finn Lønnå: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(FT 1920!)
Linje 3: Linje 3:


==Familie==
==Familie==
Han var født '''Finn Solberg Larsen''' som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, [[Anders Larsen (f.1879)|Anders Larsen]] og [[Sigrid Larsen|Sigrid f. Andersen]]. Moren var en av Norges første motstandere av atomkraft, og ledet landets første demonstrasjon mot dette. Sigrid var for øvrig en yngre søster av [[Marie Hamsun]]. Finn hadde to søstre, Gunvor og Thea, og en tvillingbror som døde som tenåring.
Han var født '''Finn Solberg Larsen''' som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, [[Anders Larsen (f.1879)|Anders Larsen]] og [[Sigrid Larsen|Sigrid f. Andersen]]. Moren var en av Norges første motstandere av atomkraft, og ledet landets første demonstrasjon mot dette. Videre var Sigrid en yngre søster av [[Marie Hamsun]]. Finn selv hadde to søstre, Gunvor og Thea, og en tvillingbror som døde som tenåring.


Familien flyttet litt rundt, men kom til [[Malurtåsen]] da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til [[Utsiktsveien (Bærum)|Utsiktsveien]] 11. Søsteren [[Thea Clausen|Thea (g. Clausen)]] arvet huset; han bodde seinere sør i Bærum, sist i [[Fjordveien (Bærum)|Fjordveien]]. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. Paret fikk to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen, og Finn adopterte dessuten Bodils datter Annika.
Familien flyttet litt rundt, men kom til [[Malurtåsen]] da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til [[Utsiktsveien (Bærum)|Utsiktsveien]] 11. Søsteren [[Thea Clausen|Thea (g. Clausen)]] arvet huset; Finn bosatte seg sør i Bærum, sist i [[Fjordveien (Bærum)|Fjordveien]]. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. Paret fikk to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen, og Finn adopterte dessuten Bodils datter Annika.
 
Som ung var han også medstifter av [[Bærum Seilforening]] i desember 1928, og hadde fra starten vervet som foreningens revisor.


==Karriere==
==Karriere==
Etter [[eksamen artium]] ved [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høyere almenskole]] i 1927 tok han [[cand.jur.]]-graden ved universitetet i 1932. Som alle andre uteksaminerte jurister tjenestegjorde han ei tid som dommerfullmektig, i 1933. Etter studieopphold i England og Frankrike i 1934 var han sakførerfullmektig i [[Kristiansund]] i 1935 og 1936. Da begynte han å jobbe hos faren i Norsk Dental Depot.
Etter [[eksamen artium]] ved [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høyere almenskole]] i 1927 tok han [[cand.jur.]]-graden ved universitetet i 1932. Som andre uteksaminerte jurister tjenestegjorde han ei tid som dommerfullmektig, i 1933. Etter studieopphold i England og Frankrike i 1934 var han sakførerfullmektig i [[Kristiansund]] i 1935 og 1936. Da begynte han å jobbe hos faren i Norsk Dental Depot.


Finn Solberg Larsen, som han fortsatt het, hadde sympatisert med [[Venstre]] før han «engasjerte seg» i [[Arbeiderpartiet]] i 1938. Fra 2. oktober 1939 var Finn Solberg Larsen personlig sekretær for statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Stillingen var opprettet som en byråsjefstilling slik at statsministeren skulle fritas fra å styre et departement. Dette hadde statsministrene tradisjonelt gjort—[[Statsministerens kontor]] kom ikke i sin nåværende form før i 1956. I et minneord om Lønnå het det at stillingen slik den dengang var utformet, ikke var «særlig politisk betydningsfull». Finns engasjement ble avbrutt av 9. april 1940, men han fikk likevel diverse oppdrag i den turbulente «tiden som fulgte».
Finn Solberg Larsen, som han fortsatt het, hadde sympatisert med [[Venstre]] før han «engasjerte seg» i [[Arbeiderpartiet]] i 1938. Fra 2. oktober 1939 var Finn Solberg Larsen personlig sekretær for statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Stillingen var opprettet som en byråsjefstilling med den hensikt at statsministeren skulle fritas fra å styre et departement. Dette hadde statsministrene tradisjonelt gjort—[[Statsministerens kontor]] kom ikke i sin nåværende form før i 1956. I et minneord om Lønnå het det at sekretærstillingen slik den dengang var utformet, ikke var «særlig politisk betydningsfull». Finns engasjement ble avbrutt av 9. april 1940, men han fikk likevel diverse oppdrag i den turbulente «tiden som fulgte».


Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved [[Stockholmslegasjonen|Den norske legasjon i Stockholm]]. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, i 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. Han skreiv historikkene ''Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953'' og ''A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978''.
Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode som ansatt i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved [[Stockholmslegasjonen|Den norske legasjon i Stockholm]]. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, og fra 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. Lønnå skreiv også historikkene ''Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953'' og ''A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978''.


==Politikk og lokalhistorie==
==Politikk og lokalhistorie==
<onlyinclude>Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.
<onlyinclude>Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.


For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' og [[Årbok for Asker og Bærum historielag]], og dessuten historielags-referater i lokalavisa.</onlyinclude> To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var ''Fagerstrand vel 1935&ndash;1985'' (1984) og ''Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum'' (1986, med [[Karl Nilsen]]). Etter to år som styrevara satt han som formann i [[Asker og Bærum historielag]] fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig også mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han ''Historielagets litteraturpris''.
For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' og [[Årbok for Asker og Bærum historielag]], og dessuten historielags-referater i lokalavisa.</onlyinclude> To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var ''Fagerstrand vel 1935&ndash;1985'' (1984) og ''Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum'' (1986, med [[Karl Nilsen]]). Etter to år som styrevara satt han som formann i [[Asker og Bærum historielag]] fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han ''Historielagets litteraturpris''.


Kona Bodil døde i 1992, Finn Lønnå i mai 1993. Begge er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)|Haslum kirkegård]].
Kona Bodil døde i 1992, Finn Lønnå i mai 1993. Begge er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)|Haslum kirkegård]].
Linje 23: Linje 25:
==Kilder==
==Kilder==
*{{folketelling|pf01036373009620|Finn Larsen|1910|Bærum herred}}
*{{folketelling|pf01036373009620|Finn Larsen|1910|Bærum herred}}
*{{folketelling|pf01073681012422|Finn Solberg Larsen|1920|Bærum herred}}
*''Studentene fra 1927'', s. 283-284
*''Studentene fra 1927'', s. 283-284
*Berggrav, Dag (1997). Statsministerens kontors historie siden 1945, i: ''Maktens høyborg: statsministerens kontors historie og politiske hovedsaker siden 1945'', s. 14
*«Bærum Sparebank 50 år: Havneproblemet må nå løses», ''Asker og Bærums Budstikke'' 20. september 1978
*«Finn Lønnå til minne» av [[Finn Wichstrøm]] og [[Arne Sollund]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. mai 1993 s. 22
*«Finn Lønnå til minne» av [[Finn Wichstrøm]] og [[Arne Sollund]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. mai 1993 s. 22
*«Lokalhistorikeren Finn Lønnå» av [[Harald Kolstad]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. mai 1993 s. 22
*«Lokalhistorikeren Finn Lønnå» av [[Harald Kolstad]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 26. mai 1993 s. 22
*[http://abhistorielag.no/styret/content/text_1350025893689/1458217673844/styret_1952_2016.pdf Historielagets styrer 1952-2016]
*[http://abhistorielag.no/styret/content/text_1350025893689/1458217673844/styret_1952_2016.pdf Historielagets styrer 1952-2016]
*Haave, Morten (2014). ''Ingen malurt i begeret. Malurtåsen i 100 år 1914–2014''.
*Berggrav, Dag (1997). Statsministerens kontors historie siden 1945, i: ''Maktens høyborg: statsministerens kontors historie og politiske hovedsaker siden 1945'', s. 14
*{{Haave 2014}}
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminnedatabase]
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminnedatabase]
*Opplysninger fra barnebarnet Brigitta Langvik Toral (e-post 12. mars 2019).
*Opplysninger fra barnebarnet Brigitta Langvik Toral (e-post 12. mars 2019).
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036373009620|Finn Lønnå}}.
* {{hbr1-1|pf01036373009620|Finn Lønnå}}.


Linje 50: Linje 52:
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Malurtåsen]]
[[Kategori:Malurtåsen]]
[[Kategori:Høvik]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Disponenter]]
[[Kategori:Disponenter]]

Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 08:07

Finn Lønnå.

Finn Lønnå (født 8. februar 1909 i Bærum, død 14. mai 1993) var jurist, disponent, Ap-politiker og lokalhistoriker i Bærum.

Familie

Han var født Finn Solberg Larsen som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, Anders Larsen og Sigrid f. Andersen. Moren var en av Norges første motstandere av atomkraft, og ledet landets første demonstrasjon mot dette. Videre var Sigrid en yngre søster av Marie Hamsun. Finn selv hadde to søstre, Gunvor og Thea, og en tvillingbror som døde som tenåring.

Familien flyttet litt rundt, men kom til Malurtåsen da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til Utsiktsveien 11. Søsteren Thea (g. Clausen) arvet huset; Finn bosatte seg sør i Bærum, sist i Fjordveien. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. Paret fikk to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen, og Finn adopterte dessuten Bodils datter Annika.

Som ung var han også medstifter av Bærum Seilforening i desember 1928, og hadde fra starten vervet som foreningens revisor.

Karriere

Etter eksamen artium ved Stabekk kommunale høyere almenskole i 1927 tok han cand.jur.-graden ved universitetet i 1932. Som andre uteksaminerte jurister tjenestegjorde han ei tid som dommerfullmektig, i 1933. Etter studieopphold i England og Frankrike i 1934 var han sakførerfullmektig i Kristiansund i 1935 og 1936. Da begynte han å jobbe hos faren i Norsk Dental Depot.

Finn Solberg Larsen, som han fortsatt het, hadde sympatisert med Venstre før han «engasjerte seg» i Arbeiderpartiet i 1938. Fra 2. oktober 1939 var Finn Solberg Larsen personlig sekretær for statsminister Johan Nygaardsvold. Stillingen var opprettet som en byråsjefstilling med den hensikt at statsministeren skulle fritas fra å styre et departement. Dette hadde statsministrene tradisjonelt gjort—Statsministerens kontor kom ikke i sin nåværende form før i 1956. I et minneord om Lønnå het det at sekretærstillingen slik den dengang var utformet, ikke var «særlig politisk betydningsfull». Finns engasjement ble avbrutt av 9. april 1940, men han fikk likevel diverse oppdrag i den turbulente «tiden som fulgte».

Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode som ansatt i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved Den norske legasjon i Stockholm. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, og fra 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. Lønnå skreiv også historikkene Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953 og A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978.

Politikk og lokalhistorie

Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i Oslofjordens friluftsråd. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.

For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både Asker og Bærums Budstikke og Årbok for Asker og Bærum historielag, og dessuten historielags-referater i lokalavisa. To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var Fagerstrand vel 1935–1985 (1984) og Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum (1986, med Karl Nilsen). Etter to år som styrevara satt han som formann i Asker og Bærum historielag fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han Historielagets litteraturpris.

Kona Bodil døde i 1992, Finn Lønnå i mai 1993. Begge er gravlagt på Haslum kirkegård.

Kilder


Forgjenger:
 Henning Koefoed 
Leder av Asker og Bærum historielag
(1974–1980)
Etterfølger:
 Tore Brønner