Flaen Brug
Flaen Brug lå ved Flaendemningen som er den midterste av i alt 7 kjente demninger i Sagelva på Strømmen. Fra gammel tid lå to sager her: Flaen på vestsiden og Garmann sag på østsiden av elven. Nils Claus Ihlen kjøpte Flaen sag i 1883, senere drev Strømmens Værksted sagbruket fram til 1933. Det ble produsert trematerialer til verkstedets øvrige produksjonslinjer for jernbanevogner og modeller for stålstøperiet.
Flaenområdet ved Sagelva i høyre hjørne nederst 1970.
De to øverste etasjene på bygningen ble i krigsårene 1941-42 oppført i betong på toppen av en eldre bygning i tegl.
Flaen fyrhus etter brann 1956. Huset har stått urørt i alle år senere. Bakenfor ligger et av de større trehusene på eiendommen.
Flaen Brug var den største, og er nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen.
I 1934 ble bygningsmassen kjøpt av Norsk Høvljernfabrik, som ble startet i Gisledal i 1924. I krigens første år klarte bedriften å få reist en stor industribygning i betong og flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker. Den ble nedlagt i sekstiårene.
Oluf A. Martins Møbelindustri AS drev også noen år på Flaen. Firmaet ble etablert i Oslo i 1939, og flyttet til ledige trebygninger her i 1941. Bedriften hadde opptil 35 ansatte, og produserte radiokabinetter og enklere tremøbler. I lokalene ble det i de siste krigsårene produsert illegale aviser for Osloområdet.
Eiendommen Flaen hadde opprinnelig bruksnummer 4 under gårdsnummer 79 Vestby. Bygningene lå slik at den nye Hovedbanen i 1854 ville ha passert like forbi hovedbygningen, som derfor måtte rives. Tett ved elven lå gnr. 79 bnr. 1.
Etter krigen har flere mindre bedrifter også holdt til på Flaenområdet, men siden 2000 har ingen benyttet husene. All trebebyggelse er revet, og området er i 2011 planlagt utbygd med variert boligbebyggelse for rundt 300 beboere. Den gamle betongbygningen forutsettes etter en ombygging å inngå i den nye bebyggelsen. Også det gamle fyrhuset med sine fine teglbuer er det håp om å bevare.
Det er også håp om at en bit av Norges første industrispor kan bevares. Mer enn 200 meter av sporet lå på eiendommen Flaen. Kartet fra 1935 viser at det før Flaen grenet av og lå som dobbeltspor over eiendommen. Fra 1852 til noen år etter 1860 gikk industrisporet videre til Skjærvasaga, med bru over Sagelva rett nedenfor Flaen.
Litteratur
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri. Oslo 1955.
- Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: Industrihistorie langs Sagelva. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2007.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. 2. opplag. Strømmen 2009.