Folketellinga 1920

Folketellinga 1920 ble gjennomført 1. desember 1920 i hele landet. Ettersom statistikkloven setter ei grense på 100 år for publisering av skjemaene, ble denne tellinga tilgjengelig på Digitalarkivet fra 1. desember 2020. Den ble da lagt ut i skanna form for alle kommuner og i transkribert, søkbar form for 230 av 705 kommuner. De resterende kommunene vil bli publisert fortløpende, og trolig vil alt være ute innen påsken 2021.

Det statistiske materialet, uten navn, er tilgjengelig fra Statistisk sentralbyrå, som tretten publiserte hefter med forskjellige temaer.

Innhold

Det var på tellingstidspunktet 2 649 775 mennesker som var hjemmehørende i Norge. Dette var en økning på 10,8 % siden 1910. I tillegg var det 107 858 personer som ble ført som midlertidig tilstedeværende i riket.

Folketellinga består av flere lister. For hver landkommune er det en hovedliste med oversikt over tellingskretsene, kretslister med oversikt over bostedene, hus- og husholdningslister for hvert enkelt bosted, og personseddel for hver enkelt person. Totalt ble 6 658 962 sider skanna inn.

I den transkriberte versjonen er kun de viktigste opplysningene tatt med. Disse gjør det mulig å med stor grad av sikkerhet identifisere en person. Fra den transkriberte posten kan man så følge ei lenke direkte til skanna personliste. Informasjonen i den transkriberte posten er:

• Husholdnings- og personens nummer i husstanden.
• Familiestilling.
• Sivilstand.
• Yrke (arbeidsgiver kan være oppgitt her).
• Kjønn.
• Fødselsdato
• Fødested
• Bostatus
• Sedvanlig bosted (hvis personen er midlertidig til stede).
• Antatt oppholdssted (hvis personen er fraværende).

I de skanna personlistene er det 16 eller 17 spørsmål, noen av dem med flere deler. Det siste spørsmålet, 17a og 17b, gjelder etnisitet og språk, og er kun stilt i de nordlige delene av landet. Spørsmålene er:

• Fullt navn.
• Kjønn.
• Fødselsdag og -år.
• Fødested (herred eller by i Norge, eller land hvis født utafor Norge).
• Sivilstatus.
• For gifte kvinne, når gift? (gjelder daværende ekteskap, ikke ev. tidligere).
• Samlet antall barn i ekteskapet, og antall i live.
• Levevei (yrke, inntektskilde).
• Arbeidsgiver hvis i arbeid hos andre.
• Hvis i egen virksomhet, har man ansatte/innleide?
• Bierverv eller biinntekt.
• Hvis forsørget av andre, forsørgerens hovederverv.
• Ev. funksjonshemninger eller kronisk sykdom, samt hjemstavnskommune.
• Er ev. sykdom medfødt, eller ved hvilken alder oppsto den.
• Arbeidsevne.
• Statsborgerskap.
• For de som har vært minst to år i Amerika, når var utreise og hjemkomst.
• Trossamfunn.
• Stilling i husholdningen.
• Fast bosatt, eller hvis ikke, hvor bosatt.
• Til stede eller ikke natt til 1. desember 1920.
• Nasjonalitet, med alternativer for norsk, samisk (lappisk) og kvensk samt kombinasjoner av disse.
• Språk, med norsk, samisk (lappisk) og kvensk som alternativer.

Bruk

Som forklart i bolken om innholdet, er det betydelig mer informasjon i den skanna versjonen enn i den transkriberte. Samtidig er det svært mye enklere å finne personer i den transkriberte og søkbare versjonen, så i de fleste tilfeller vil dette være hovedinngangen.

I og med at store deler av det transkriberte materialet ikke ble tilgjengelig fra 1. desember 2020, og det kan ta flere måneder før alt er på plass, kan det være greit med en veiledning til hvordan man finner fram i det skanna materialet. For å finne en person er det da en forutsetning at man har en viss anelse om hvor man skal lete. Dersom man vet hvor personen bodde er det mulig å komme rett fram dit; vet man det ikke må man kanskje lete gjennom en rekke kretser og bosteder - dette er kjente metoder for alle som arbeida med slekts- og lokalhistorie før vi fikk søkbare folketellinger, men vil også være fremmed for mange.

Når man åpner hovedsida for skanna versjon (se lenke under eksterne lenker nedafor) får man opp alle herreder fordelt på en rekke sider, satt opp etter fylkesnummer. I tillegg får man aller først skipslistene for utenlandske skip i norske havner, og en midlertidig oversikt over uplasserte lister, det vil si skjemaer som var feilsortert og som må plasseres i rett kommune.

Eksempel på funn i skanna materiale

For å vise veien videre er det greit med et konkret eksempel, og i dette tilfeller er målet å finne Søren Rudolf Svendsen (1886–1953). Vi legger inn referanser med lenker til de sidene som brukes i denne gjennomgangen slik at det er enklere å følge eksempelet. Personen er ikke tilfeldig valgt, det dreier seg om en person der det er kjent hvor han bodde i 1920 - men metoden vil være den samme om vi ikke vet det helt sikkert; det er bare at da må man gjerne åpne flere sider inntil man finner den rette, og eksempelet blir lett veldig uoversiktlig.

• Fra hovedsiden for skanna materiale finner vi rett kommune. I dette tilfellet er det Vestby kommune i Akershus.
• Søket på Vestby gir tre hovedlister: Hvitsten ladested, Hølen ladested og Vestby herred. Disse utgjør sammen med Son ladested dagens Vestby kommune. I 1920 var det tre separate enheter, en herredskommune og to ladesteder som så innen 1947 var slått sammen til én herredskommune.
• Søren Svendsen bodde nær Hølen ladested, men utafor grensene til dette, så vi velger Vestby herred, og klikker på 'Innhold'.
• Her får vi opp sammendrag og korrespondanse, som ikke er interessante i denne sammenheng (men som i en lokalhistorisk sammenheng kan være svært interessante). Deretter kommer hovedliste og kretslister. Ettersom kretslistene bare er angitt med nummer, må vi finne ut hva de omfatter. Vi velger derfor 'hovedliste'.

Publiseringsprosessen

Prosessen med å publisere folketellinga 1920 på Digitalarkivet begynte med skanning av alle lister og personsedler i 2016. Dette ble gjort med hjelp fra Nasjonalbiblioteket. Materialet ble skanna i den rekkefølgen det ble avlevert, og i de aller fleste kretser var det uorden i personsedlene. De lå i tilfeldig rekkefølge, og i mange tilfeller var det gjort endringer i nummerering, slik at det var et betydelig arbeid å få sortert materialet.

Senhøsten 2018 begynte transkriberingsarbeidet, som hovedsakelig ble utført av frivillige. Mer enn 650 personer deltok i dette arbeidet. Ettersom materialet da var unntatt offentlighet, måtte alle signere taushetserklæring. Det meste av landet ble ferdig transkribert innen 1. desember 2020, men det gjensto noe i de største byene og i noen store herredskommuner.

Det transkriberte materialet var kobla til lister og personsedler, og hos Digitalarkivet så man for seg at dette skulle sorteres maskinelt. Det viste seg at det var mange feil og endringer i nummerering, slik at det bare var i et fåtall kommuner at dette var mulig. I kystfylkene fra Rogaland til Finnmark var materialet blitt sortert i 1980-åra, så der var det betydelig mindre feil enn på Østlandet og Sørlandet. Det var en del korrigeringsarbeid også når det gjelder Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, men dette var mindre tidkrevende enn Øst- og Sørlandet, og derfor ble de prioritert slik at man skulle få ut mest mulig materiale. Noen kommuner i Østfold hadde sorterte personsedler, og ble lagt ut fra starten. I Vestfold kom man tidlig i gang med sorteringsarbeidet, men per 1. desember 2020 var allikevel ingen kommuner i dette fylket ute.

Eksterne lenker

• Folketellinga 1920, søkbar versjon, Digitalarkivet.
• Folketellingen 1920, skanna versjon, Digitalarkivet.

Litteratur og kilder

• Informasjon om folketellingen 1920, Digitalarkivet.
• Folketellingen i 1920, SSB.
• «500 jobber med Folketellingen 1920» av Morten Haave, Historikeren 1/2020, s. 20-21