Folketellinga 1920

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 1. des. 2020 kl. 08:38 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (korr.)
Hopp til navigering Hopp til søk

Folketellinga 1920 ble gjennomført 1. desember 1920 i hele landet. Ettersom statistikkloven setter ei grense på 100 år for publisering av skjemaene, ble denne tellinga tilgjengelig på Digitalarkivet fra 1. desember 2020. Den ble da lagt ut i skanna form for alle kommuner og i transkribert, søkbar form for 230 av 705 kommuner. De resterende kommunene vil bli publisert fortløpende, og trolig vil alt være ute innen påsken 2021.

Det statistiske materialet, uten navn, er tilgjengelig fra Statistisk sentralbyrå, som tretten publiserte hefter med forskjellige temaer.

Innhold

Det var på tellingstidspunktet 2 649 775 mennesker som var hjemmehørende i Norge. Dette var en økning på 10,8 % siden 1910. I tillegg var det 107 858 personer som ble ført som midlertidig tilstedeværende i riket.

Folketellinga består av flere lister. For hver landkommune er det en hovedliste med oversikt over tellingskretsene, kretslister med oversikt over bostedene, hus- og husholdningslister for hvert enkelt bosted, og personseddel for hver enkelt person. Totalt ble 6 658 962 sider skanna inn.

I den transkriberte versjonen er kun de viktigste opplysningene tatt med. Disse gjør det mulig å med stor grad av sikkerhet identifisere en person. Fra den transkriberte posten kan man så følge ei lenke direkte til skanna personliste. Informasjonen i den transkriberte posten er:

  • Husholdnings- og personens nummer i husstanden.
  • Familiestilling.
  • Sivilstand.
  • Yrke (arbeidsgiver kan være oppgitt her).
  • Kjønn.
  • Fødselsdato
  • Fødested
  • Bostatus
  • Sedvanlig bosted (hvis personen er midlertidig til stede).
  • Antatt oppholdssted (hvis personen er fraværende).

I de skanna personlistene er det 16 eller 17 spørsmål, noen av dem med flere deler. Det siste spørsmålet, 17a og 17b, gjelder etnisitet og språk, og er kun stilt i de nordlige delene av landet. Spørsmålene er:

  • Fullt navn.
  • Kjønn.
  • Fødselsdag og -år.
  • Fødested (herred eller by i Norge, eller land hvis født utafor Norge).
  • Sivilstatus.
  • For gifte kvinne, når gift? (gjelder daværende ekteskap, ikke ev. tidligere).
  • Samlet antall barn i ekteskapet, og antall i live.
  • Levevei (yrke, inntektskilde).
  • Arbeidsgiver hvis i arbeid hos andre.
  • Hvis i egen virksomhet, har man ansatte/innleide?
  • Bierverv eller biinntekt.
  • Hvis forsørget av andre, forsørgerens hovederverv.
  • Ev. funksjonshemninger eller kronisk sykdom, samt hjemstavnskommune.
  • Er ev. sykdom medfødt, eller ved hvilken alder oppsto den.
  • Arbeidsevne.
  • Statsborgerskap.
  • For de som har vært minst to år i Amerika, når var utreise og hjemkomst.
  • Trossamfunn.
  • Stilling i husholdningen.
  • Fast bosatt, eller hvis ikke, hvor bosatt.
  • Til stede eller ikke natt til 1. desember 1920.
  • Nasjonalitet, med alternativer for norsk, samisk (lappisk) og kvensk samt kombinasjoner av disse.
  • Språk, med norsk, samisk (lappisk) og kvensk som alternativer.

Publiseringsprosessen

Prosessen med å publisere folketellinga 1920 på Digitalarkivet begynte med skanning av alle lister og personsedler i 2016. Dette ble gjort med hjelp fra Nasjonalbiblioteket. Materialet ble skanna i den rekkefølgen det ble avlevert, og i de aller fleste kretser var det uorden i personsedlene. De lå i tilfeldig rekkefølge, og i mange tilfeller var det gjort endringer i nummerering, slik at det var et betydelig arbeid å få sortert materialet.

Senhøsten 2018 begynte transkriberingsarbeidet, som hovedsakelig ble utført av frivillige. Mer enn 650 personer deltok i dette arbeidet. Ettersom materialet da var unntatt offentlighet, måtte alle signere taushetserklæring. Det meste av landet ble ferdig transkribert innen 1. desember 2020, men det gjensto noe i de største byene og i noen store herredskommuner.

Det transkriberte materialet var kobla til lister og personsedler, og hos Digitalarkivet så man for seg at dette skulle sorteres maskinelt. Det viste seg at det var mange feil og endringer i nummerering, slik at det bare var i et fåtall kommuner at dette var mulig. I kystfylkene fra Rogaland til Finnmark var materialet blitt sortert i 1980-åra, så der var det betydelig mindre feil enn på Østlandet og Sørlandet. Det var en del korrigeringsarbeid også når det gjelder Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, men dette var mindre tidkrevende enn Øst- og Sørlandet, og derfor ble de prioritert slik at man skulle få ut mest mulig materiale. Noen kommuner i Østfold hadde sorterte personsedler, og ble lagt ut fra starten. I Vestfold kom man tidlig i gang med sorteringsarbeidet, men per 1. desember 2020 var allikevel ingen kommuner i dette fylket ute.

Eksterne lenker

Litteratur og kilder