Forside:Kystkultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter
Vigra Synesvågen 1908

Vinterfiskja, eller vårtorskefiskja, på sunnmørskysten gjekk før 1900 mykje føre seg frå opne ro- og seglbåtar frå ytterøyane mot havet.

Synesvågen 62.5418127° N 6.0174135° Ø er ein sørvend våg på sørenden av øya Vigra i Giske kommune på Sunnmøre. Vågen er sikker hamn for båtar som ikkje stikk for djupt og er, langt bakover i tid, nytta av fjordafolket som opphaldstad i vinterfiskje.

Vigra kart 1869

Synesvågen ligg med kortast mogeleg veg til fiskefelta, men er grunn og gikk gradvis ut av bruk når båtane endra form og størrelse. Med motor i båtane minka og behovet for nærleik til fiskefelta.

Ta opp Norgeskart på skjermen > Trykk Meny (tre liggande strek oppe, venstre) > Trykk BAKGRUNNSKART, velg Sjøkart > Trykk X oppe, høgre i meny > Søk Synesvågen i søkefelt oppe, venstre > Scroll kartstørrelse. Så fyl du sunnmøringen på tur ut mellom båar/bodar og skjær…. «ut og vest i Kari-havet». Vil du sjå steinvorar og gamle tufter i vågen tek du i bruk flyfoto i same kart.

Tider og reiskapar i endring

Ein del setningar i bøker og lokale notat som forklarar endringane i kjend tid.

Hans Geitvik:

På Synesvågen leigde båtmannskapa rom i husa på gardane, på loft med køyer i fleire høgder, så brukte dei «bestestova» til opphaldsrom. Ofte var to mannskap i lag på eit stoveloft, 14 mann om det var to åttringar. Der vart tidvis tung luft i huset når kle skulle turkast og det andre tider var landlege grunna styggever.

Ola Årsetøy:

I 1907 fekk eg for fyrste gong vere med han far i vinterfiskje. Dei hadde Synesvågen på Vigra som basis, og for å halde meg til det eg veit visst so vert det der eg tek seinare samanlikningar. Det var den vinteren 3 motorbåtar og 30 siglarar og tilhøva var truleg dei same andre stadar også. Det var få motorbåtar å sjå på havet mot alle siglarane. I 1915 var der 45 motorbåtar og ingen siglarar på Synes-vågen.
  Les mer …

Landsteilene kystkultursenter
Foto: Nesodden kystlag

Steilene kystkultursenter ligger på Steilene, ei øygruppe utenfor Nesoddens vestkyst som i dag er et populært sted for bading og båtliv for mange. Fra 1800 og til slutten av 1960-tallet var øyene forbudt område for allmennheten. Da var det oljevirksomhet på øyene, først med lampeolje som ble tappet på kanner før frakt til byen, siden petroleum og bensin. Da Esso la ned virksomheten, overdro de øyene til Nesodden kommune, og på Landsteila (den av de fem øyene som ligger nærmest land) gikk en gjeng ildsjeler i gang med å ta vare på kaiområder og bebyggelse som sto igjen.

Nesodden kommune eier området, men frivillige organisasjoner har fått avtaler med kommunen for å drifte stedet, deriblant Nesodden Kystlag som de siste 25 årene har lagt ned utallige dugnadstimer for å holde Landsteila ved like. Dypvannsbrygga på Landsteila er i tre og er ganske unik i sitt slag i Oslofjorden, og denne er fremdeles i bruk takket være innsatsen til Nesodden Kystlag. I tillegg har flere brygger gjenoppbygget på dugnad.   Les mer …

Det eldste bildet man kjenner til fra Andenes, tatt østover fra fyret.
Andenes ligger helt på nordspissen av Andøya og er det største tettstedet i Andøy kommune i Nordland, samt kommunens administrasjonssenter. Tettstedet har 2615 innbyggere (pr. 2019), og er kjent som et gammelt fiskevær, som fremdeles har stor betydning for kommunen. Andøya med Andenes var trolig en del av Omd i Halogaland. Omd er omtalt i Snorre Sturlasons kongesagaer, både i Ynglingesagaen og i sagaen om Olav Tryggvason.   Les mer …

Prøven
Sæløer og Lista kystlag ble stiftet i 1989 under navnet Sæløer kystlag. Grunnet stor interesse for kystlaget og etter stor medlemspågang ble kystlagets interesseområde utvidet til å omfatte strekningen fra Lindesnes fyr til Varnes fortLista. Kystlaget har ca. 50 medlemmer (pr. 2022) og arbeider for å ivareta kystkulturen i dette området, som har sterke maritime tradisjoner. Eksempler på dette er båtbyggertradisjoner, losvirksomhet og kaperfart. Området ligger mellom to værutsatte fyr, og historien gir mange eksempler på virksomheten til sjøs i distriktet. Mer enn en Hansakogg for fulle seil på vei til hansabyen Bergen har satt sine spor på ulike vis. Men særlig har Listalandet satt spor etter seg da drivgarnsfisket etter makrell skjøt fart i midten av 1800-tallet, og listabåten og senere listeskøyta ble skapt.   Les mer …

Tranøy kystlags båt «Senjapynt».
Foto:  
Tranøy kystlag ble stiftet høsten 2007, og er én av de yngste tilvekstene blant kystforeningene. Som navnet indikerer, er laget tilhørende i Tranøy kommune, geografisk bestemt på søndre del av Senja i Troms. Hovedformålet med kystlaget er kystkulturarbeid, og spesielt å ivareta verneverdige fartøy. Laget, som er en del av Forbundet KYSTEN, har 31 medlemmer.   Les mer …

BAAT MAAL
Fartøyet/båten sine lengdemål som del av å oppgi storleiken på ein båt skulle ein tru er ei enkel sak.

Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.Register over merkepliktige norske fiskefarkostar, også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk:

Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant av øverste ende av bakstevnen.

Tenk perpendikulærene og at bakstevnen er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler