Fridtjof Nansen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Bilde:Polhøgda (Bærum) Nansens hjem.jpg|thumb|[[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i Bærum, Nansens hjem.]] | [[Bilde:Polhøgda (Bærum) Nansens hjem.jpg|thumb|[[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i Bærum, Nansens hjem.]] | ||
[[Bilde:Fridtjof Nansen grav Polhøgda.jpg|thumb|Fridtjof Nansens grav på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i Bærum.]] | [[Bilde:Fridtjof Nansen grav Polhøgda.jpg|thumb|Fridtjof Nansens grav på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i Bærum.]] | ||
<onlyinclude>'''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] i på [[Frøen (Oslo)|Store Frøen]] i [[Oslo kommune|Aker kommune]], død [[13. mai]] [[1930]] på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Lysaker]] i [[Bærum]]) var en | <onlyinclude>'''[[Fridtjof Nansen]]''' (født [[10. oktober]] [[1861]] i på [[Frøen (Oslo)|Store Frøen]] i [[Oslo kommune|Aker kommune]], død [[13. mai]] [[1930]] på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Lysaker]] i [[Bærum]]) var en oppdager, polarfarer, vitenskapsmann og diplomat. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han [[Nobels fredspris]] for sin innsats for flyktninger etter førse verdenskrig, og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger. | ||
Foreldrene hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen Eva Nansen (1858-1907, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]]), og seinere Sigrun Munthe (1869 - 1957). Han var far til blant andre arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73), som blant annet har tegnet terminalbygningen til [[Oslo lufthavn Fornebu]]. | Foreldrene hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen Eva Nansen (1858-1907, datter av prest og zoologi-professor [[Michael Sars]] og søster av historie-professor [[Ernst Sars]]), og seinere Sigrun Munthe (1869 - 1957). Han var far til blant andre arkitekt [[Odd Nansen]] (1901-73), som blant annet har tegnet terminalbygningen til [[Oslo lufthavn Fornebu]]. | ||
Sideversjonen fra 6. jul. 2012 kl. 07:45
_Nansens_hjem.jpg)
Fridtjof Nansen (født 10. oktober 1861 i på Store Frøen i Aker kommune, død 13. mai 1930 på Polhøgda i Lysaker i Bærum) var en oppdager, polarfarer, vitenskapsmann og diplomat. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han Nobels fredspris for sin innsats for flyktninger etter førse verdenskrig, og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger.
Foreldrene hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen Eva Nansen (1858-1907, datter av prest og zoologi-professor Michael Sars og søster av historie-professor Ernst Sars), og seinere Sigrun Munthe (1869 - 1957). Han var far til blant andre arkitekt Odd Nansen (1901-73), som blant annet har tegnet terminalbygningen til Oslo lufthavn Fornebu.
Nansen anskaffet en eiendom tilhørende Fornebu gård ved Lysaker i Bærum og fikk oppført Polhøgda, som familien flyttet til i i 1901. Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for Fridtjof Nansens institutt. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet.
Fridtjof Nansen hadde doktorgrad i zoologi fra 1888 og var en meget habil tegner.
Nansen døde 68 år gammel. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Han er gravlagt i privatgrav på Polhøgda.