Granskningskommisjonen av 1943: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Granskningskommisjonen av 1943]]''', også kalt ''Aall-kommisjonen'' var undersøkelseskommisjon nedsatt av [[Vidkun Quislings andre regjering]] 23. oktober 1943 for å granske om [[Johan Nygaardsvolds regjering]] hadde fulgt «folkerettens regler for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser». [[Herman Harris Aall]] var en pådriver for dette og fikk vervet som leder av kommisjonen. Aall mente at [[Johan Nygaardsvold]] hadde drevet et dobbelspill under dekke av nøytraliteten til å inngått avtale med [[Storbritannia]]. Kommisjonen skulle også se om [[jøder]] og [[Den norske frimurerorden|frimurere]] hadde vært involvert at den norske nøytraliten strandet.  
'''[[Granskningskommisjonen av 1943]]''', også kalt ''Aall-kommisjonen'' var undersøkelseskommisjon nedsatt av [[Vidkun Quislings andre regjering]] 23. oktober 1943 for å granske om [[Johan Nygaardsvolds regjering]] hadde fulgt «folkerettens regler for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser». [[Herman Harris Aall]] var en pådriver for dette og fikk vervet som leder av kommisjonen. Aall mente at [[Johan Nygaardsvold]] hadde drevet et dobbelspill under dekke av nøytraliteten til å inngått avtale med [[Storbritannia]]. Kommisjonen skulle også se om [[jøder]] og [[Den norske frimurerorden|frimurere]] hadde vært involvert at den norske nøytraliten strandet.  


Verken Quisling etter [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]] syntes dette var noen prioritert oppgave i den gitte situasjonen, men Aall lyktes å få saken helt inn til [[Adolf Hitler]] personlig ved hjelp av [[Knut Hamsun]] som tok dette opp direkte med Hitler under hans besøk hos Hitler på hans feriested Berghof.
Verken Quisling etter [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]] syntes dette var noen prioritert oppgave i den gitte situasjonen, Terboven og tyskerne hadde sin egen legitimering av angrepet på Norge, for å komme Storbritannia i forkjøpet. Men Aall lyktes å få saken helt inn til [[Adolf Hitler]] personlig ved hjelp av [[Knut Hamsun]] som tok dette opp direkte med Hitler under hans besøk hos Hitler i juni 1943 på hans feriested Berghof. Et motiv bak kommisjonsarbeidet kan for den anti-britske Aall å dempe britiskvennligheten i norsk opinion.


Et sidespor i utredningen var også det norske kongehusets legitimitet og også [[Haakon VII]]s opptreden ved [[angrepet på Norge i 1940]]. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og [[Storting]]. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at [[Maud av Norge|dronning Maud]] ikke var [[Olav V|kronprins Olav]]s rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser.  
Et sidespor i utredningen var også det norske kongehusets legitimitet og også [[Haakon VII]]s opptreden ved [[angrepet på Norge i 1940]]. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og [[Storting]]. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at [[Maud av Norge|dronning Maud]] ikke var [[Olav V|kronprins Olav]]s rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser.  
Linje 7: Linje 7:
Like før han ble [[Likvideringer under andre verdenskrig|likvidert av Milorg]] hadde kommisjonsmemdlemmet [[Knut Knutson Fiane]] vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene omkring kronprins Olavs biologiske opphav. Ifølge Milorg-lederen og historikeren [[Svein Blindheim]] ble Fiane drept for at motstandsbevegelsen skulle sikre seg papirer som kunne ha svertet kongefamilien.
Like før han ble [[Likvideringer under andre verdenskrig|likvidert av Milorg]] hadde kommisjonsmemdlemmet [[Knut Knutson Fiane]] vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene omkring kronprins Olavs biologiske opphav. Ifølge Milorg-lederen og historikeren [[Svein Blindheim]] ble Fiane drept for at motstandsbevegelsen skulle sikre seg papirer som kunne ha svertet kongefamilien.


Etter likvideringen av Fiane rant arbeidet ut i sanden og Aalls frustrasjoner med NS ble ytterligere forsterket og han meldte seg ut av partiet samme høst.
Etter likvideringen av Fiane rant arbeidet ut i sanden og Aalls frustrasjoner med NS ble ytterligere forsterket og han meldte seg ut av partiet samme høst. Et problem for kommisjonsarbeidet var at denne var satt sammen av folk med svært ulike oppfatninger og verdensanskuelser, og dette påvirket i stor grad de ulike konspiratoriske innfallsvinklene som skulle behandles.
 
Foruten Aall og Fiane, besto kommisjonen av:
* [[Halldis Neegård Østbye]], leder for jøde-og frimurerspørsmålet
* [[Kåre Vagn Knudsen (1905-1962)|Kåre Vagn Knudsen]] skulle fokusere på militære spørsmål, med sjef for Ordenspolitiet, politioberst [[Ola Fritzner (1895–1983)|Ola Fritzner]] som medarbeider
* Ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling [[Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle]] skulle undersøke handels- og forsyningsspørsmål, han ble i mai 1944 også utnevnt til leder for [[Politiets særdomstol]]
* [[Jens Rolfsen (1904–1978)|Jens Rolfsen]] skulle ta seg av utenrikspolitiske spørsmål
* Konsulent i [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] og tidligere stortingsrepresentant og politiker for [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]], [[Sverre Krogh (1883–1957)|Sverre Krogh]] var kommisjonens sakkyndige og kontorsjef.
* [[Leif Nikolai Sundt]] var kommisjonens sekretær, utkånt fra en tilvarende stilling i Kultur- og folkeopplysningsdepartementet.


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 14:30

Granskningskommisjonen av 1943, også kalt Aall-kommisjonen var undersøkelseskommisjon nedsatt av Vidkun Quislings andre regjering 23. oktober 1943 for å granske om Johan Nygaardsvolds regjering hadde fulgt «folkerettens regler for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser». Herman Harris Aall var en pådriver for dette og fikk vervet som leder av kommisjonen. Aall mente at Johan Nygaardsvold hadde drevet et dobbelspill under dekke av nøytraliteten til å inngått avtale med Storbritannia. Kommisjonen skulle også se om jøder og frimurere hadde vært involvert at den norske nøytraliten strandet.

Verken Quisling etter Reichskommissar Josef Terboven syntes dette var noen prioritert oppgave i den gitte situasjonen, Terboven og tyskerne hadde sin egen legitimering av angrepet på Norge, for å komme Storbritannia i forkjøpet. Men Aall lyktes å få saken helt inn til Adolf Hitler personlig ved hjelp av Knut Hamsun som tok dette opp direkte med Hitler under hans besøk hos Hitler i juni 1943 på hans feriested Berghof. Et motiv bak kommisjonsarbeidet kan for den anti-britske Aall å dempe britiskvennligheten i norsk opinion.

Et sidespor i utredningen var også det norske kongehusets legitimitet og også Haakon VIIs opptreden ved angrepet på Norge i 1940. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og Storting. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at dronning Maud ikke var kronprins Olavs rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser.

Like før han ble likvidert av Milorg hadde kommisjonsmemdlemmet Knut Knutson Fiane vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene omkring kronprins Olavs biologiske opphav. Ifølge Milorg-lederen og historikeren Svein Blindheim ble Fiane drept for at motstandsbevegelsen skulle sikre seg papirer som kunne ha svertet kongefamilien.

Etter likvideringen av Fiane rant arbeidet ut i sanden og Aalls frustrasjoner med NS ble ytterligere forsterket og han meldte seg ut av partiet samme høst. Et problem for kommisjonsarbeidet var at denne var satt sammen av folk med svært ulike oppfatninger og verdensanskuelser, og dette påvirket i stor grad de ulike konspiratoriske innfallsvinklene som skulle behandles.

Foruten Aall og Fiane, besto kommisjonen av:

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Granskningskommisjonen_av_1943&oldid=1578460»