Grefsheim: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorier) |
(Finpuss. Mer følger om perioden ca. 1600-1900!) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Grefsheim.jpg|Hovedbygningen på Grefsheim rundt 1900.|Martin Finborud. Eier: [[Hedmarksmuseet]].}} | <onlyinclude>{{thumb|Grefsheim.jpg|Hovedbygningen på Grefsheim rundt 1900.|Martin Finborud. Eier: [[Hedmarksmuseet]].}} | ||
'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]]. Navnet er et heim-navn. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke».</onlyinclude> | '''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]]. Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke».</onlyinclude> | ||
== Middelalderen == | == Middelalderen == | ||
Første gang Grefsheim er nevnt fra er på 1300-tallet, i diplomer som forteller hvem eierne var. | Første gang Grefsheim er nevnt fra er på [[1300-tallet]], i diplomer som forteller hvem eierne var.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 422.</ref> I 1313 er «Suein à Græfsæimi» nevnt, i 1338 «Pål på Grefsheim». I 1450 var den eid av [[Sigurd Skaktavl]]. Han var rundt 1449 blitt gift med [[Magnhild Oddsdatter]] (ca. 1425-1499) fra [[Finne (Voss)|Finne]] på [[Voss]], som var enke etter ridder [[Bengt Harniktsson]]. Da Sigurd døde en gang før 1458, giftet Magnhild seg med ridder og riksråd [[Alv Knutsson]] (ca. 1420–1496) av slekta [[Tre Rosor]], fra [[Sverige]]. Magnhild og Alv eide ikke bare Grefsheim-godset, men også [[Giske]]-godset på [[Sunnmøre]], [[Sudrheim]]-godset ([[Sørum kommune|Sørum]]) på [[Romerike]] og deler av [[Bjarkøy]]-godset i [[Troms]]. Ikke minst eide de Finne-godset på Voss, Magnhilds arvegods. | ||
Magnhild forble husfrue på Grefsheim til hun døde i 1499. Hun hadde minst fire barn. Hennes sønn med Sigurd, Karl Sigurdsson Skaktavl, født rundt 1450, var biskop av Hamar fra 1476 til sin død i 1487. Hennes to sønner med Alv, Knut Alvsson (ca. 1455–1502) og Odd Alvsson(ca. 1460–1497), var høvedsmenn. Opprinnelig var det Knut som arvet godskomplekset, men etter at han døde gikk det til jomfru Karine Alvsdatter, datter av Magnhild og Alv. Før hun døde gav hun Grefsheim og over hundre garder på Østlandet til Hamar bispestol og domkirke. | Magnhild forble husfrue på Grefsheim til hun døde i [[1499]]. Hun hadde minst fire barn. Hennes sønn med Sigurd, [[Karl Sigurdsson Skaktavl]], født rundt 1450, var [[Hamar_bispedømme#Katolske_biskoper|biskop av Hamar]] fra 1476 til sin død i 1487. Hennes to sønner med Alv, [[Knut Alvsson]] (ca. 1455–1502) og [[Odd Alvsson]](ca. 1460–1497), var høvedsmenn. Opprinnelig var det Knut som arvet godskomplekset, men etter at han døde gikk det til jomfru [[Karine Alvsdatter]], datter av Magnhild og Alv. Før hun døde gav hun Grefsheim og over hundre garder på Østlandet til Hamar bispestol og domkirke.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 426.</ref> | ||
== Reformasjonen == | == Reformasjonen == | ||
Etter reformasjonen fikk slekta tilbake Grefsheim, siden alt kirkelig gods var blitt konfiskert av | Etter reformasjonen fikk slekta tilbake Grefsheim, siden alt kirkelig gods var blitt konfiskert av kong [[Christian III]]. Det var da Gørvel (Gyrvhild) Fadersdotter Sparre (1517–1605) som fikk garden, hun var barnebarn av Knut Alvsson. Gørvel overdrog hele godset sitt til kongen: I 1574 hadde hun avstått Giske-godset, og i 1599 ga hun sitt siste gavebrev til [[Christian IV]], pålydende over seks hundre garder, tre hundre av disse sønnafjells. Grefsheim var med dette blitt [[krongods]], og ble etter hvert lagt inn under Storhamar, som var «hovedgård for krongodset på disse kanter».<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> | ||
== Storhamargods == | == Storhamargods == | ||
På 1640-tallet fikk Hannibal Sehested (1609–1666) Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen. | På 1640-tallet fikk Hannibal Sehested (1609–1666) Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen. | ||
(Etter dette er det rimelig å anta at garden fulgte Storhamar gjennom forpaktere og eiere. SNL: ” ble 1675 solgt til private. Den tilhørte senere slekten Grønbech”) | (Etter dette er det rimelig å anta at garden fulgte Storhamar gjennom forpaktere og eiere. SNL: ” ble 1675 solgt til private. Den tilhørte senere slekten Grønbech”) | ||
== Nyere tid == | == Nyere tid == | ||
Fra 1777 tilhørte Grefsheim slekta Robarth fra Skottland. | Fra 1777 tilhørte Grefsheim slekta Robarth fra Skottland. | ||
1867 tok sorenskriver i Asker Johan Egeberg over Grefsheim, og i 1883 gikk den til statsråd Johan Egeberg Mellbye, brordatters sønn av Egeberg. Det er etterslekta etter Mellbye som eier garden i dag. | 1867 tok sorenskriver i Asker Johan Egeberg over Grefsheim, og i 1883 gikk den til statsråd Johan Egeberg Mellbye, brordatters sønn av Egeberg. Det er etterslekta etter Mellbye som eier garden i dag. | ||
== Noter == | == Noter == | ||
{{reflist|2}} | {{reflist|2}} | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. Side 421-432. | * Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. Side 421-432. | ||
Sideversjonen fra 25. okt. 2013 kl. 11:41
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Grefsheim er en gard på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Den er en storgard med fortid som adelig setegard, og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som Magnhild Oddsdatter, Gørvel Fadersdotter Sparre og Hannibal Sehested. Navnet er et heim-navn. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av grefsi eller gref, som betyr «grev, hakke».
Middelalderen
Første gang Grefsheim er nevnt fra er på 1300-tallet, i diplomer som forteller hvem eierne var.[1] I 1313 er «Suein à Græfsæimi» nevnt, i 1338 «Pål på Grefsheim». I 1450 var den eid av Sigurd Skaktavl. Han var rundt 1449 blitt gift med Magnhild Oddsdatter (ca. 1425-1499) fra Finne på Voss, som var enke etter ridder Bengt Harniktsson. Da Sigurd døde en gang før 1458, giftet Magnhild seg med ridder og riksråd Alv Knutsson (ca. 1420–1496) av slekta Tre Rosor, fra Sverige. Magnhild og Alv eide ikke bare Grefsheim-godset, men også Giske-godset på Sunnmøre, Sudrheim-godset (Sørum) på Romerike og deler av Bjarkøy-godset i Troms. Ikke minst eide de Finne-godset på Voss, Magnhilds arvegods.
Magnhild forble husfrue på Grefsheim til hun døde i 1499. Hun hadde minst fire barn. Hennes sønn med Sigurd, Karl Sigurdsson Skaktavl, født rundt 1450, var biskop av Hamar fra 1476 til sin død i 1487. Hennes to sønner med Alv, Knut Alvsson (ca. 1455–1502) og Odd Alvsson(ca. 1460–1497), var høvedsmenn. Opprinnelig var det Knut som arvet godskomplekset, men etter at han døde gikk det til jomfru Karine Alvsdatter, datter av Magnhild og Alv. Før hun døde gav hun Grefsheim og over hundre garder på Østlandet til Hamar bispestol og domkirke.[2]
Reformasjonen
Etter reformasjonen fikk slekta tilbake Grefsheim, siden alt kirkelig gods var blitt konfiskert av kong Christian III. Det var da Gørvel (Gyrvhild) Fadersdotter Sparre (1517–1605) som fikk garden, hun var barnebarn av Knut Alvsson. Gørvel overdrog hele godset sitt til kongen: I 1574 hadde hun avstått Giske-godset, og i 1599 ga hun sitt siste gavebrev til Christian IV, pålydende over seks hundre garder, tre hundre av disse sønnafjells. Grefsheim var med dette blitt krongods, og ble etter hvert lagt inn under Storhamar, som var «hovedgård for krongodset på disse kanter».[3]
Storhamargods
På 1640-tallet fikk Hannibal Sehested (1609–1666) Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen. (Etter dette er det rimelig å anta at garden fulgte Storhamar gjennom forpaktere og eiere. SNL: ” ble 1675 solgt til private. Den tilhørte senere slekten Grønbech”)
Nyere tid
Fra 1777 tilhørte Grefsheim slekta Robarth fra Skottland.
1867 tok sorenskriver i Asker Johan Egeberg over Grefsheim, og i 1883 gikk den til statsråd Johan Egeberg Mellbye, brordatters sønn av Egeberg. Det er etterslekta etter Mellbye som eier garden i dag.
Noter
Litteratur
- Axel Coldevin. Norske storgårder, bind I. 1950. Side 421-432.
- Per-Øivind Sandberg. «Magnhild Oddsdatter», artikkel i Norsk biografisk leksikon 2.
- «Grefsheim» i Store norske leksikon.
- «Grefsheim» på Wikipedia (bokmål).