Grefsheim

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. okt. 2013 kl. 12:27 av Aslak Kittelsen (samtale | bidrag) (mer om nyere tid.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Hovedbygningen på Grefsheim rundt 1900.
Foto: Martin Finborud. Eier: Hedmarksmuseet.

Grefsheim er en gard på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Den er en storgard med fortid som adelig setegard, og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som Magnhild Oddsdatter, Gørvel Fadersdotter Sparre og Hannibal Sehested. Navnet er et heim-navn. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av grefsi eller gref, som betyr «grev, hakke».

Middelalderen

Første gang Grefsheim er nevnt fra er på 1300-tallet, i diplomer som forteller hvem eierne var.[1] I 1313 er «Suein à Græfsæimi» nevnt, i 1338 «Pål på Grefsheim». I 1450 var den eid av Sigurd Skaktavl. Han var rundt 1449 blitt gift med Magnhild Oddsdatter (ca. 1425-1499) fra FinneVoss, som var enke etter ridder Bengt Harniktsson. Da Sigurd døde en gang før 1458, giftet Magnhild seg med ridder og riksråd Alv Knutsson (ca. 1420–1496) av slekta Tre Rosor, fra Sverige. Magnhild og Alv eide ikke bare Grefsheim-godset, men også Giske-godset på Sunnmøre, Sudrheim-godset (Sørum) på Romerike og deler av Bjarkøy-godset i Troms. Ikke minst eide de Finne-godset på Voss, Magnhilds arvegods.

Magnhild forble husfrue på Grefsheim til hun døde i 1499. Hun hadde minst fire barn. Hennes sønn med Sigurd, Karl Sigurdsson Skaktavl, født rundt 1450, var biskop av Hamar fra 1476 til sin død i 1487. Hennes to sønner med Alv, Knut Alvsson (ca. 1455–1502) og Odd Alvsson(ca. 1460–1497), var høvedsmenn. Opprinnelig var det Knut som arvet godskomplekset, men etter at han døde gikk det til jomfru Karine Alvsdatter, datter av Magnhild og Alv. Før hun døde gav hun Grefsheim og over hundre garder på Østlandet til Hamar bispestol og domkirke.[2]

Reformasjonen

Etter reformasjonen fikk slekta tilbake Grefsheim, siden alt kirkelig gods var blitt konfiskert av kong Christian III. Det var da Gørvel (Gyrvhild) Fadersdotter Sparre (1517–1605) som fikk garden, hun var barnebarn av Knut Alvsson. Gørvel overdrog hele godset sitt til kongen: I 1574 hadde hun avstått Giske-godset, og i 1599 ga hun sitt siste gavebrev til Christian IV, pålydende over seks hundre garder, tre hundre av disse sønnafjells. Grefsheim var med dette blitt krongods, og ble etter hvert lagt inn under Storhamar, som var «hovedgård for krongodset på disse kanter».[3]

Storhamargods

På 1640-tallet fikk Hannibal Sehested (1609–1666) Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen. (Etter dette er det rimelig å anta at garden fulgte Storhamar gjennom forpaktere og eiere. SNL: ” ble 1675 solgt til private. Den tilhørte senere slekten Grønbech”)

Nyere tid

Johan Egeberg Mellbye (1866-1954) drev Grefsheim fra 1883.

I 1777 døde Christine Vagel, og det var da nevøen Jens Grønbech Wessel (1735-1807) som arvet Storhamargodset. Han solgte Grefsheim allerede samme år, til Halvor Gundersen Sterud for 8300 riksdaler. Han var av slekta Robarth fra Skottland, og tok dette navnet.

1867 tok sorenskriver i Asker Johan Egeberg over Grefsheim, og i 1883 gikk den til Johan Egeberg Mellbye (1866–1954), brordatters sønn av Egeberg. Mellbye var agronom, og var med på å starte Norsk Landmandsforbund (senere Norges Bondelag) i 1896. Der var han leder i to perioder, 1901–1905 og 1909–1941. I perioden 1904-1905 var han statsråd i Francis Hagerups andre regjering, der han representerte Høyre. I perioden 1922-1930 var han dessuten stortingsrepresentant for Hedmark, men denne gangen representerte han Bondepartiet.

Mellbye var gift med Emelie Pettersson (1879–1954), og deres sønn Jan Egeberg Mellbye (1913-2009) overtok drifta etter faren. I likhet med faren var han også leder av Norges Bondelag en periode, i 1969-1974. Han var gift med Tora Bjørn-Hansen (1921–1968), og deres sønn Johan Edvard Mellbye (1943-) driver i dag garden sammen med kona Anne Lise Mellbye (1943-).

Noter

  1. Coldevin, Norske storgårder, side 422.
  2. Coldevin, Norske storgårder, side 426.
  3. Coldevin, Norske storgårder, side 428.

Litteratur