Hjelp:Titler på artikler

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Hjelperydding

Siden vil være under kontinuerlig oppdatering, antagelig like lenge som wikien finnes til.

Dette er en oversikt over konvensjoner for navngiving av artikler på lokalhistoriewiki.no. Disse har vokst frem over tid, og etter hvert som wikien vokser, vil nye komme til.

Det viktigste når du gir en artikkel et navn er at det dekker det artikkelen handler om på en god, entydig måte. Navnet bør være logisk slik at det er lett for andre å finne frem til den artikkelen de leter etter. Dermed må vi unngå lokkende, spennende titler av den typen som ofte brukes i lokalhistoriske og andre tidsskrifter. På en wiki vil en slik tittel ofte gjøre artikkelen vanskelig(ere) å finne. Jernbanestasjonen i Kristiansand er logisk, men generelt ikke godt fordi den ikke viser tydelig nok til geografien i mange tilfeller. Kristiansand jernbanestasjon vil da være bedre.

Gode basisregler:

  • Bruk det navnet som er mest vanlig i dagligtalen, altså det flest mennesker vil komme til å søke på. Dersom dette er opptatt se hvordan du kan løse problem med flertydige titler, sette opp pekersider og kanskje omdirigeringer.
  • Offentlige geografiske navn som kan variere med målform, bør legges på lokal form. For eksempel er det tillatt å skrive både kirke og kyrkje. Bruk den lokalt brukte målformen, og lag eventuelt omdirigering(er) fra andre varianter.

Stedsnavn

Generelt: ved bruk av parentesformer skal «kommune» ikke være en del av artikkelnavnet. Seiersten (Fredrikstad) er korrekt, Seiersten (Fredrikstad kommune) er galt. Parentesformer brukes for å spesifisere hvilken geografisk tilknyting artikkelen har, spesielt i tilfeller der det (kan) finnes flere gater, gårder, kommuner, kirker etc. med samme navn. Der dette skjer, kan det være praktisk å opprette en pekerside under hovednavnet (se f.eks. Bø). Sjekk om det finnes en pekerside, og føy artikkelen gjerne til der.

Henta over fra Metode:Normalisering av navn

  • Vedtatt og godkjent skrivemåter, slik det er angitt i Sentralt stedsnavnregister brukes alltid som oppslagsord, herunder som innledende ord i artikkel og overskrift i eventuell infoboks.
  • Alternative navn oppgis om ønskelig på egnet sted i artikkelen. Dette kan være i parentes rett etter innledende ord, i infoboks eller i et avsnitt om navnet. I tillegg til å være informativt vil dette sørge for at man får treff på artikkelen i søk. Konflikter om navn kan gjerne omtales i artikkelen.
  • Dersom alternative navn er hyppig i bruk er det en fordel om det opprettes omdirigering eller pekerside slik at lesere uansett finner fram.

Er det snakk om et område som har navn etter en gård, og navnet i dag brukes om et større område skal alle artiklene ha spesifiserende navn: Bydel Linderud, Linderud senter, Linderud skole. Artikkelen Linderud, eventuelt Linderud (Oslo) skal da handle om området som helhet.

Gater og veier, plasser, torg

  • For disse gjelder Navn (bydel) eller Navn (kommunenavn).

Kommuner og tidligere kommuner, herreder

Se også Hjelp:Kommunenavn

Generelt ligger kommuners lokalhistoriewiki-forsider på kommunens navn, se f.eks. Harstad og Skedsmo. Unntak er gjort for storkommuner der kommunen bærer administrasjonsbyens navn.

Landbruk

Se også Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser? og Hjelp:Stedsnavn.

Generelt sett brukes ikke gård i navnet på en artikkel, selv om unntak forekommer.

Fjell, elver og vassdrag

  • Hvis flere steder/elver/fjell osv. har like navn, lag navn med parentes for det større området/kommunen som det beskrevne har mest naturlig forbindelse med. F.eks. Storelva (Bergen), Storelva (Burfjord), Storelva (Hønefoss). Husk pekerside!
  • En elv kan få flere artikler under ulike navn der den har ulikt navn i ulike kommuner. Da bør en samleartikkel opprettes der de generelle og felles aspekter behandles, geografi, vannføring, hva den har blitt brukt til osv. Løs fra denne kan da artikler for elven i de enkelte kommuner opprettes.

Bedrifter, organisasjoner og institusjoner

  • Bedriftsnavn skal være uten ansvarsform. Kun dersom artikkelnavnet ellers blir flertydig legges ansvarsformen inn i artiklenes navn. Husk å lage pekerside. Om nødvendig kan omdirigeringer legges fra navn med ansvarsform. Navnet skrives i henhold til bedriftenes egen skrivemåte, selv om de strider mot norske rettskrivningsregler, f.eks. Det Norske Veritas og InterMedia. Unntak kan være om bedriften bruker store bokstaver i ord som ikke er egentlige forkortelser; da kan man velge å bare skrive stor forbokstav. Dette gjelder også for organisasjoner og institusjoner, for eksempel Den norske lægeforening, Norsk Terrier Klub og Ombudsmannen for Forsvaret. Er navnet oversatt til norsk følges norske rettskrivningsregler (stor forbokstav i egennavn men ellers små bokstaver) som i Den amerikanske bowlingkongressen og Det britiske parlamentet.

Personer

  • Navn (F.år-d.år), inntil andre kommer kan artikler opprettes kun under navn. Rett lenker ved flytting, og glem ikke å opprette pekerside.

Normalisering av personnavn

Utdypende artikkel: Metode:Normalisering av personnavn

Henta over fra Metode:Normalisering av fornavn og Metode:Normalisering av patronym

  • Det er fordelaktig om man normaliserer eldre fornavn i tråd med lokal uttale og navnetradisjoner, for eksempel i tråd med praksis i ei bygdebok for området man skriver om.
  • Fornavn skrevet ned etter ca. 1850, evt. fornavnene til personer født etter 1830, skrives slik de er angitt i kildene såfremt det ikke er åpenbare avvik.
  • Fornavnsdelen av patronym behandles i tråd med reglene for normalisering av fornavn, og må stå i samsvar med resten av artikkelen.
  • Suffikset i patronym skrives –sson og –dotter for personer født før 1830. Dette er det nærmeste man kommer en standardform som var i bruk over hele landet.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hjelp:Titler_på_artikler&oldid=381699»