Hov (Kongsvinger gnr. 3/1): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Lagt bilde og lenker i infoboks) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
| sted = | | sted = | ||
| sokn = Vinger | | sokn = Vinger | ||
| kommune = Kongsvinger | | kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] | ||
| fylke = Innlandet (Hedmark) | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]]) | ||
| gnr = 3 | | gnr = 3 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
| type = Gardsbruk | | type = Gardsbruk[[Gardsbruk]] | ||
}} | |bilde=Hov gnr. 3 1 Kongsvinger kommune 1962.jpg|bildetekst=Hov gnr. 3/1 i Kongsvinger kommune. I forkant ses [[Glomma]] med tømmerlense og tømmer. Mensrudfeltet i bakgrunn. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}} | ||
'''[[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)|Hov]]''' er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere [[Vinger kommune]]. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært [[Leksikon:Prestegård|prestegård]]. I [[Håkon Håkonssons saga]] fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er Vinger kirke. | '''[[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)|Hov]]''' er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere [[Vinger kommune]]. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært [[Leksikon:Prestegård|prestegård]]. I [[Håkon Håkonssons saga]] fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er Vinger kirke. | ||
Sideversjonen fra 29. mai 2020 kl. 12:45
| Hov | |
|---|---|
| |
| Hov gnr. 3/1 i Kongsvinger kommune. I forkant ses Glomma med tømmerlense og tømmer. Mensrudfeltet i bakgrunn. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Først nevnt: | 1227 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 3 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | GardsbrukGardsbruk |
Hov er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere Vinger kommune. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært prestegård. I Håkon Håkonssons saga fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er Vinger kirke.
Husmannsplasser
Småbruket Mensrud, som opprinnelig var husmannsplass under Hov. Stedet skal ha fått navn etter presten Mentz Rynning.
Foto: Widerøe (1957).
| Navn | Bnr. | Fradelt | Kommentarer |
|---|---|---|---|
| Amundsrud | 3 | 1936 | |
| Engelsrud | 23 | 1936 | |
| Mensrud | 24 | 1936 | |
| Monsrud | 25 | 1936 |
Kilder og litteratur
- Faktaark fra Kartverket.
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Sigward Irgens Rynning, Wingers Præstegaard i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Stephani Sophie Rynning, Vingers Præstegaard i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peter Holm, Vingers Præstegaard i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Paul Peter Marius Widerøe, Vinger prestegaard i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Lorents Holtermann, Præstegaarden i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Birger Grøndahl, Vinger Prestegaard i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
Videre lesing
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 53.
- Vinger kirke 1699-1999. Utg. Vinger menighetsråd. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Koordinater: 60.1987985° N 12.0308815° Ø