Hov (Kongsvinger gnr. 3/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt inn generell tekst om husmannplassene på Hov ++)
Linje 12: Linje 12:




'''[[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)|Hov]]''' er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere [[Vinger kommune]]. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært [[Leksikon:Prestegård|prestegård]]. I [[Håkon Håkonssons saga]] fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er Vinger kirke. ==
'''[[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)|Hov]]''' er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere [[Vinger kommune]]. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært [[Leksikon:Prestegård|prestegård]]. I [[Håkon Håkonssons saga]] fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er Vinger kirke.


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplassene ==
{{thumb|Mensrud under Hov gnr. 3 24 1962.jpg|Småbruket Mensrud, som opprinnelig var husmannsplass under Hov. Stedet skal ha fått navn etter presten [[Mentz Rynning]].|Widerøe|1957}}Det er ikke nevnt noen husmann under Hov i 1667, heller ikke ved matrikuleringsskjønnet i 1723, enda det nok har vært minst en husmann her da.  
Det er ikke nevnt noen husmann under Hov i 1667, heller ikke ved matrikuleringsskjønnet i 1723, enda det nok har vært minst en husmann her da.  


Det meste av 1700-tallet har garden neppe hatt mer enn to plasser noen gang, og i 1801 var det to, i alle fall var det ikke flere som var bebodd. Navnene som var brukt på plassene i 1700-årene, er ellers gått ut.  
Det meste av 1700-tallet har garden neppe hatt mer enn to plasser noen gang, og i 1801 var det to, i alle fall var det ikke flere som var bebodd. Navnene som var brukt på plassene i 1700-årene, er ellers gått ut.  


I 1714 døde en Jørgen Olsen Prestmoen som da var omkring 60 år. Da han giftet seg i 1689 med Ellen Amundsdatter og flere ganger siden, ble han kalt Jørgen Håndtlanger — en militær tittel. Trolig har han vært husmann hos presten.  
I 1714 døde en Jørgen Olsen Prestmoen som da var omkring 60 år. Da han giftet seg i 1689 med Ellen Amundsdatter og flere ganger siden, ble han kalt Jørgen Håndtlanger — en militær tittel. Trolig har han vært husmann hos presten, og det er trolig at plassen het '''Prestmoen'''.  


1748 døde Asor Amundsen Nor, som presten noen ganger kalte «min husmann på Grørud», andre ganger het han Østbølstuen. Alde­ren som var oppgitt på Asor Amundsen da han døde, var 109 år, så han må vel være av de eldste Vinger noen gang. Han giftet seg i 1712 og skulle da være 73 år. Hun som han giftet seg med, Eli Torbjørnsdatter Østbøl, var nesten 40 år yngre. Da Asor Amundsen hadde sitt siste barn til dåpen, datteren Ragnhild i 1725, må han ha vært omkring 86 år. En sønn av ham var Amund Asorsen på Bogerplassen under Stømner.  
1748 døde Asor Amundsen Nor, som presten noen ganger kalte «min husmann på Grørud», andre ganger het han '''Østbølstuen'''. Alde­ren som var oppgitt på Asor Amundsen da han døde, var 109 år, så han må være av de eldste i Vinger noen gang. En av sønnene hans, Amund Asorsen, var på [[Bogerplassen under Stømner ytre|Bogerplassen under Stømner ytre.]]


Navnet '''Prestmoen''' er som sagt nevnt i 1714, men i alminnelig bruk har det ikke vært før omkring midten av 1700-tallet. Husmannen her da het Hans Amundsen og var fra Digerud. Han døde her i 1759, og  konen var Kari Torbjørnsdatter.
Mellom de arbeider Mentz Rynning fikk gullmedalje fra Det kongelige danske Landhusholdningsselskaps gullmedalje for i 1781, var at han hadde bygd for tre husmenn. Om disse plassene ble anlagt på noen av de gamle eller om alt var nytt, vet vi ikke.    
 
Sønnen Amund og moren ble sagt opp fra plassen i 1763 med ett års varsel, men da saken kom for tinget neste gang, ble den hevet fordi ingen av partene møtte. Et par år etter ble Amund gift med Goro Marcusdatter, en annen husmannsdatter under Hov.
 
1778 er en Nils Andersen Prestmoen nevnt. Han var gift med Marte Hansdatter, antagelig en datter av Hans Amundsen, og de hadde datteren Berte til dåpen.
 
Enda en husmann vet vi om, Marcus Haagensensom opprinnelig var fra Digerud. Han døde i 1765 omkring 80 år.
 
En datter av Marcus, Goro, ble i 1765 gift med den før nevnte Amund Hansen Prestmoen. En sønn, Haagen Marcussen, var gift med Eli Didriksdatter Nor, og de kom til Rasta. En datter av Haagen som het Marte, fikk i 1746 en uekte sønn med Ole Amundsen Rustad som for øvrig døde det året. Det som gjør at vi nevner det, er et notat presten har gjort i kirkeboken i forbindelse med barnedåpen.
 
Foreldrene hadde tjent sammen i prestegården, «men begge ble kjørt på døren da tilstanden ble vitterlig», skrev presten. Det var sokneprest Smidt som holdt slik kustus på tjenerskapet sitt.
 
Ellers er det naturligvis mange andre navn som er nevnt i forbindelse med prestegården, men de kan ikke bli annet enn navn fordi vi intet vet om eierne.
 
Somme ganger blir en og samme mann kalt husmann eller tjener om hinannen, og en husmann den gangen var ikke bestandig det samme som vi mener med det, nemlig en som satt med fast avtale på et plassbruk. Det kunne også være en som satt «i hus» under garden, en «innerst», om man vil.
 
Vi har hørt at mellom de arbeider sokneprest Mentz Rynning fikk gullmedaljen for i 1783, var også at han hadde bygd for tre husmenn. Om disse plassene ble tatt opp på noen av de gamle eller om alt var nytt, får være usagt.    


Nye navn fikk de i alle fall, to etter presteparet Mentz og Engelke Rynning, og det ble da '''Mensrud''' og '''Engelsrud'''. Det er alt fortalt at i 1801 var bare disse to i bruk, men '''Monsrud''' ble tatt i bruk like etter, og den plassen fikk navn etter han som kom dit da, Mons Ellefsen, på samme måten som den fjerde plassen under Hov, '''Amundsrud''', fikk navn etter ham som var først der, Amund Olsen.  
Nye navn fikk de i alle fall, to etter presteparet Mentz og Engelke Rynning, og det ble da '''Mensrud''' og '''Engelsrud'''. Det er alt fortalt at i 1801 var bare disse to i bruk, men '''Monsrud''' ble tatt i bruk like etter, og den plassen fikk navn etter han som kom dit da, Mons Ellefsen, på samme måten som den fjerde plassen under Hov, '''Amundsrud''', fikk navn etter ham som var først der, Amund Olsen.  
 
{{thumb|Mensrud under Hov gnr. 3 24 1962.jpg|Småbruket Mensrud, som opprinnelig var husmannsplass under Hov. Stedet skal ha fått navn etter presten [[Mentz Rynning]].|Widerøe|1957}}
Både han, Mons Ellefsen og den som Mons ble gift med, enken Siri Torstensdatter, hadde vært i tjeneste hos sokne­presten. Alle disse fire plassene var store og gode bruk.
Både han, Mons Ellefsen og den som Mons ble gift med, enken Siri Torstensdatter, hadde vært i tjeneste hos sokne­presten. Alle disse fire plassene var store og gode bruk.
{| class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"

Sideversjonen fra 29. mai 2020 kl. 13:25

Hov
Hov gnr. 3 1 Kongsvinger kommune 1962.jpg
Hov gnr. 3/1 i Kongsvinger kommune. I forkant ses Glomma med tømmerlense og tømmer. Mensrudfeltet i bakgrunn.
Først nevnt: 1227
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 3
Bnr: 1
Type: GardsbrukGardsbruk


Hov er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere Vinger kommune. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært prestegård. I Håkon Håkonssons saga fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er Vinger kirke.

Husmannsplassene

Det er ikke nevnt noen husmann under Hov i 1667, heller ikke ved matrikuleringsskjønnet i 1723, enda det nok har vært minst en husmann her da.

Det meste av 1700-tallet har garden neppe hatt mer enn to plasser noen gang, og i 1801 var det to, i alle fall var det ikke flere som var bebodd. Navnene som var brukt på plassene i 1700-årene, er ellers gått ut.

I 1714 døde en Jørgen Olsen Prestmoen som da var omkring 60 år. Da han giftet seg i 1689 med Ellen Amundsdatter og flere ganger siden, ble han kalt Jørgen Håndtlanger — en militær tittel. Trolig har han vært husmann hos presten, og det er trolig at plassen het Prestmoen.

1748 døde Asor Amundsen Nor, som presten noen ganger kalte «min husmann på Grørud», andre ganger het han Østbølstuen. Alde­ren som var oppgitt på Asor Amundsen da han døde, var 109 år, så han må være av de eldste i Vinger noen gang. En av sønnene hans, Amund Asorsen, var på Bogerplassen under Stømner ytre.

Mellom de arbeider Mentz Rynning fikk gullmedalje fra Det kongelige danske Landhusholdningsselskaps gullmedalje for i 1781, var at han hadde bygd for tre husmenn. Om disse plassene ble anlagt på noen av de gamle eller om alt var nytt, vet vi ikke.  

Nye navn fikk de i alle fall, to etter presteparet Mentz og Engelke Rynning, og det ble da Mensrud og Engelsrud. Det er alt fortalt at i 1801 var bare disse to i bruk, men Monsrud ble tatt i bruk like etter, og den plassen fikk navn etter han som kom dit da, Mons Ellefsen, på samme måten som den fjerde plassen under Hov, Amundsrud, fikk navn etter ham som var først der, Amund Olsen.

Småbruket Mensrud, som opprinnelig var husmannsplass under Hov. Stedet skal ha fått navn etter presten Mentz Rynning.
Foto: Widerøe (1957).

Både han, Mons Ellefsen og den som Mons ble gift med, enken Siri Torstensdatter, hadde vært i tjeneste hos sokne­presten. Alle disse fire plassene var store og gode bruk.

Navn Bnr. Fradelt Kommentarer
Amundsrud 3 1936
Engelsrud 23 1936
Mensrud 24 1936
Monsrud 25 1936

Kilder og litteratur

Videre lesing

Koordinater: 60.1987985° N 12.0308815° Ø


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hov_(Kongsvinger_gnr._3/1)&oldid=1411598»