Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)
| Hov | |
|---|---|
| |
| Hov gnr. 3/1 i Kongsvinger kommune. I forkant ses Glomma med tømmerlense og tømmer. Mensrudfeltet i bakgrunn. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Først nevnt: | 1227 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 3 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Gardsbruk |
Hov er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere Vinger kommune. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært prestegård. I Håkon Håkonssons saga fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er Vinger kirke.
Husmannsplassene
Det er ikke nevnt noen husmann under Hov i 1667, heller ikke ved matrikuleringsskjønnet i 1723, enda det nok har vært minst en husmann her da.
Det meste av 1700-tallet har garden neppe hatt mer enn to plasser noen gang, og i 1801 var det to, i alle fall var det ikke flere som var bebodd. Navnene som var brukt på plassene i 1700-årene, er ellers gått ut.
I 1714 døde en Jørgen Olsen Prestmoen som da var omkring 60 år. Da han giftet seg i 1689 med Ellen Amundsdatter og flere ganger siden, ble han kalt Jørgen Håndtlanger — en militær tittel. Trolig har han vært husmann hos presten, og det er trolig at plassen het Prestmoen.
1748 døde Asor Amundsen Nor, som presten noen ganger kalte «min husmann på Grørud», andre ganger het han Østbølstuen. Alderen som var oppgitt på Asor Amundsen da han døde, var 109 år, så han må være av de eldste i Vinger noen gang. En av sønnene hans, Amund Asorsen, var på Bogerplassen under Stømner ytre.
Mellom det Mentz Rynning fikk gullmedalje fra Det kongelige danske Landhusholdningsselskap for i 1781, var hans arbeid med å bygge plasser for tre husmenn. Om disse ble anlagt på noen av de gamle eller om alt var nytt, vet vi ikke.
Nye navn fikk de i alle fall, to etter presteparet Mentz og Engelke Rynning, og de ble da Mensrud og Engelsrud. I 1801 var bare disse to i bruk, men Monsrud ble tatt i bruk like etter. Den plassen fikk navn etter han som kom dit da, Mons Ellefsen, på samme måten som den fjerde plassen under Hov, Amundsrud, fikk navn etter ham som var først der, Amund Olsen.
Både han, Mons Ellefsen og den som Mons ble gift med, enken Siri Torstensdatter, hadde vært i tjeneste hos soknepresten. Alle disse fire plassene var store og gode bruk.
| Navn | Bnr. | Fradelt | Kommentarer |
|---|---|---|---|
| Amundsrud | 3 | 1936 | |
| Engelsrud | 23 | 1936 | |
| Mensrud | 24 | 1936 | |
| Monsrud | 25 | 1936 |
Kilder og litteratur
- Faktaark fra Kartverket.
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Sigward Irgens Rynning, Wingers Præstegaard i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Stephani Sophie Rynning, Vingers Præstegaard i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peter Holm, Vingers Præstegaard i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Paul Peter Marius Widerøe, Vinger prestegaard i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Lorents Holtermann, Præstegaarden i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Birger Grøndahl, Vinger Prestegaard i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
Videre lesing
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 53.
- Vinger kirke 1699-1999. Utg. Vinger menighetsråd. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Koordinater: 60.1987985° N 12.0308815° Ø