Huseby skole (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Under [[andre verdenskrig]] var skolen rekvirert og ble brukt som kaserne. Da skolen ble tatt i bruk igjen i 1945, hadde den 20 klasser på bare åtte klasserom og om to år ville det stige til 228 klasser. Det ble derfor igangsatt planlegging av en ny utvidelse med midtfløy og ny østfløy som var en videreføring av Georg Greves plan fra 1935, og dagens anlegg sto ferdig i 1948. Skoleanlegget framstår i dag som ren [[funksjonalisme]]. | Under [[andre verdenskrig]] var skolen rekvirert og ble brukt som kaserne. Da skolen ble tatt i bruk igjen i 1945, hadde den 20 klasser på bare åtte klasserom og om to år ville det stige til 228 klasser. Det ble derfor igangsatt planlegging av en ny utvidelse med midtfløy og ny østfløy som var en videreføring av Georg Greves plan fra 1935, og dagens anlegg sto ferdig i 1948. Skoleanlegget framstår i dag som ren [[funksjonalisme]]. | ||
I 1951 var skolen blant de første som fik en skolebiblioteksordning. Skolen hadde etter utvidelsen fått et rom i andre etasje i hjørnet mellom de to nye fløyene på 130 kvm hvor det var for lavt under taket til å kunne brukes til undervisning. Det ble derfor innredet til et utlånsbibliotek og leserom for elevene i samarbeid med [[Deichmanske bibliotek]]. | |||
Elevetallet fortsatte å stige, og nådde et toppunkt i 1957 med 1404 elever, og skoletiden ble utvidet da mange måtte begynne skoledagen kl 07:45, mens andre klasser ikke fikk avsluttet før kl 15:50. Alle rom ble benyttet hele tiden, også spesialrom til ordinær undervisning. Men situasjonen ble avhjulpet da [[Voksen skole]] åpnet i 1958 og i 1960 hadde Huseby skole 1146 elever. Ved skolens 100-årsjubileum året etter hadde den 928 elever fordelt på 36 klasser, og ved 125-årsjubileet i 1986 var det 507 elever på 18 klasser. Ved skolens 150-årsjubileum var elevtallet 520 elever på 23 klasser. | Elevetallet fortsatte å stige, og nådde et toppunkt i 1957 med 1404 elever, og skoletiden ble utvidet da mange måtte begynne skoledagen kl 07:45, mens andre klasser ikke fikk avsluttet før kl 15:50. Alle rom ble benyttet hele tiden, også spesialrom til ordinær undervisning. Men situasjonen ble avhjulpet da [[Voksen skole]] åpnet i 1958 og i 1960 hadde Huseby skole 1146 elever. Ved skolens 100-årsjubileum året etter hadde den 928 elever fordelt på 36 klasser, og ved 125-årsjubileet i 1986 var det 507 elever på 18 klasser. Ved skolens 150-årsjubileum var elevtallet 520 elever på 23 klasser. | ||
Sideversjonen fra 9. feb. 2018 kl. 13:32
Huseby skole i Oslo kommune ligger i Sørkedalsveien 167. Skolen ble etablert i 1861 som en av 14 fastskoler i Aker herred. Skolen er i dag en barneskole (1.-7. trinn) og hadde ved årsskiftet 2017 771 elever og 78 ansatte. I årene 1968 til 1984 hadde skolen også ungdomstrinn. Skolen har navn etter Nordre Huseby gård som lå på den andre siden av Sørkedalsveien for skolen. Gårdsbygningene ble fjernet i 1984 i forbindeløse med utbyggingen av den nye Huseby leir, som også var anlagt på gårdens grunn.
Bakgrunn
Fram til 1840 var det vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, og disse ble kalt rodeskoler. Etter byutvidelsen av Kristiania i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom. I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, amt og kommuner. Aker bestemte samtidig at det skulle være 27,5 uke pålagt skolegang, og i tillegg et tilbud om ytterligere 10 uker og en dag frivillig skole. Imidlertid viste det seg de første årene at fraværet var meget stort i den pålagte skoletiden, og deltakelsen i den frivillige delen var svært beskjeden.
Den første skolestua fra 1861
En fast skole på Huseby var blant de 14 faste skolene det ble bestemt skulle bygges. Tomta som ble valgt var en 11 dekar stor ved Sørkedalsveiens nordside. Den første skolestua ble oppført i 1860-1861, og ligger idag ved siden av dagens skoleanlegg. Arkitekt for bygningen var civilingeniør Oluf Nicolai Roll som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.
Bygningen er en laftet trebygning i sveitserstil i en etasje pluss loft og kjeller. Den har saltak med takstein, stående panel i fasaden og grunnmur i naturstein. Skolehuset hadde to skolerom, det ene var på 42 kvm og det andre på bare 28 kvm. I tillegg hadde huset to leiligheter, leiligheten i første etasje hadde stue, kammers og kjøkken, mens leiligheten i andre etasje hadde tre rom, hvorav to med skråtak. Nord for skolehuset ble det bygget uthus, fjøs med plass til kuer, låve og vedskjul.
Da skolen åpnet til sin første dag 10. februar 1862, var det 56 elever var delt på to klasser. Den første læreren var Ole Christian Hansen, som var på Huseby fram til 1866 da han flyttet til Dælenengen. Den første kvinnelige læreren ved Huseby var Dina Larsen Hovind som kom dit i 1882. Da kvinner fikk kommunal stemmerett i 1901 stilite hun til valg.
I 1907 var elevtallet steget til 134, og dette var for trangt og for dårlige luftforhold i skolestua, og det ble klart at skolen måtte utvides kraftig. 25. september 1907 ble det satt ned en byggekomite, og en plasseringen av en ny skolebygning vakte en viss strid, da det ble tatt til orde for å flytte skolen nærmere sebtrum av kretsen, altså nærmere Voksen gård og det som i dag er Røa sentrum. 25. oktober samme år ble det besluttet å bygge ny skole på den gamle tomten, utfra en oppfatning ojm at det vile bli mye dyrere å kjøpe og bygge ny skole og lærerbolig på en ny tomt mer sentral, enn hva man kunne få for den gamle eiendommen.
29. oktober 1908 ble det besluttet å bygge et større murbygning etter den økonomisk rimelige modell av Abildsø skole i Østre Aker på den samme tomten skolen hadde. Men i stedet for å rive den første skolestua og bygge der, ble det bygget i hagen rett øst for denne og det gamle skolehuset ble bevart som boliger for to lærere og skolevaktmester.
Også dette skolehuset med tilhørende hage er vernet, som et eksempel på en typisk Akerskole og har miljømessig og lokalhistorisk betydning, og høy formautensitet.
Ny skolebygning i 1910
I 1910 åpnet en ny skolebygning i mur i hagen mot den gamle skolestua, arkitekt for denne var Harald Bødtker, som varkommunens bygningssjef og arkitekt og ansvarlig for alle skolebygg i kommunene fra 1900 og framnover. Den nye skolebygningen er i to etasjer og kjeller og loft, tak hovedsaklig valmet med takstein. Den er i pusset mur med etasjeskiller i betong. Den har midtkorridorer med klasserom på begge sider og store vindusflater på endeveggene mot midtkorridorene og i klasserommene. Den første bygningen hadde fire klasserom over to etasjer, skolekjøkken og håndarbeidsrom på loftet og sløydsal i kjelleren, og denne løsningen med undervisningsrom på loftet ble muliggjort av at bygget var i mur.
I 1933 hadde skolen 205 elever fordelt på åtte klasser, og bygningen fra 1910 hadde for liten kapasitet. Flere elever ble flyttet til andre naboskoler på grunn av plassmangel, blant annet fikk Slemdal overført 45 elever og Vindern 12 elever som egentlig hørte til denne skolekretsen. I tillegg var det i denne kretsen en privat skole med 10 elever. herredstyret vedtok 5. mars 1934 en utvidelse av skolen, samtidig ble man kvitt den skjemmende bygningsmessige «fyrstikkesken» som «Abildsøtypen» ble kalt.
Stor utvidelse i 1935/1948
Skolefløyen fra 1910 ble kraftig utvidet og ombygget i 1935, arkitekt for dette var Georg Greve. Den nye ombyggede bygningen hadde vestibyle, kontor for overlærer, legekontor, fire klasserom, samt gymnastikksal med garderobe og dusj i første etasje. Andre etasje hadde fire klasserom, håndarbeidsrom, skolekjøkken, tegne- og fysikksal, samt sløydsal, leserom og toaletter i kjelleren.
Under andre verdenskrig var skolen rekvirert og ble brukt som kaserne. Da skolen ble tatt i bruk igjen i 1945, hadde den 20 klasser på bare åtte klasserom og om to år ville det stige til 228 klasser. Det ble derfor igangsatt planlegging av en ny utvidelse med midtfløy og ny østfløy som var en videreføring av Georg Greves plan fra 1935, og dagens anlegg sto ferdig i 1948. Skoleanlegget framstår i dag som ren funksjonalisme.
I 1951 var skolen blant de første som fik en skolebiblioteksordning. Skolen hadde etter utvidelsen fått et rom i andre etasje i hjørnet mellom de to nye fløyene på 130 kvm hvor det var for lavt under taket til å kunne brukes til undervisning. Det ble derfor innredet til et utlånsbibliotek og leserom for elevene i samarbeid med Deichmanske bibliotek.
Elevetallet fortsatte å stige, og nådde et toppunkt i 1957 med 1404 elever, og skoletiden ble utvidet da mange måtte begynne skoledagen kl 07:45, mens andre klasser ikke fikk avsluttet før kl 15:50. Alle rom ble benyttet hele tiden, også spesialrom til ordinær undervisning. Men situasjonen ble avhjulpet da Voksen skole åpnet i 1958 og i 1960 hadde Huseby skole 1146 elever. Ved skolens 100-årsjubileum året etter hadde den 928 elever fordelt på 36 klasser, og ved 125-årsjubileet i 1986 var det 507 elever på 18 klasser. Ved skolens 150-årsjubileum var elevtallet 520 elever på 23 klasser.
Tilbygg i 2016
29. februar 2016 fikk skolen syv nye klasserom i det nye «Superkubebygget». Dette ligger i den lille skolegården øst for skolen mot Persbråten videregående skole, og er et modulbygg på to etasjer med en grunnflate på rundt 1450 m² og ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende bygninger. I 2017 har Huseby skole 771 elever.
Bygningene er kommunalt listeført som verneverdige.
Kilder
- Huseby barneskoles offisielle hjemmeside
- Skolens historie på skolens nettsider
- Huseby skole 100 år Jubileumsskrift, Huseby skole 1961
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Huseby skole (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Koordinater: 59.94565° N 10.65300° Ø
.