Jardar Lunde: Forskjell mellom sideversjoner
(fjernet kunstnere) |
(Språkvask og presiseringer fra ny kilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Jardar Lunde.jpg|Jardar Lunde under arbeid med sitt glassmaleri i Trondenes Sparebank i 1967.|John Berthung/Harstad Tidende.}} | {{thumb høyre|Jardar Lunde.jpg|Jardar Lunde under arbeid med sitt glassmaleri i Trondenes Sparebank i 1967.|John Berthung/Harstad Tidende.}} | ||
'''[[Jardar Lunde]]''', født [[21. september]] [[1909 ]]i [[Kvam (Steinkjer)|Kvam]] i det som seinere ble en del av [[Steinkjer kommune]], | '''[[Jardar Lunde]]''', født [[21. september]] [[1909 ]]i [[Kvam (Steinkjer)|Kvam]] i det som seinere ble en del av [[Steinkjer kommune]], der faren arbeidet på [[Rygg Meieri]], død 18. september [[1990]], var maler og grafiker, sønn av Anna Jørgine Hegge og Anton Heggelund Hansen. De kjøpte gård på [[Lundenes]] i 1910, men flyttet dit først fem år senere. | ||
I mellomtiden vokste Jardar og broren Herleiv opp hos Maren og Peder Christian Aronsen Lunde. | I mellomtiden vokste Jardar og broren Herleiv opp hos Maren og Peder Christian Aronsen Lunde. Maren var søster til Jardars far. Peder Christian var en samfunnsbevisst tiltaksperson som ble poståpner på Lundenes. De hadde ingen barn, men ble stedforeldre til Jardar og Herleiv Lunde. Da Maren døde i 1920, flyttet Jardar til sine foreldre. | ||
Som mange ungdommer på den tiden reiste Jardar til sjøs, og han hadde planer om å ta styrmannseksamen, men ombestemte seg, valgte kunstnerlivet og ble utdannet ved [[Carl von Hanno]]s malerskole og [[Statens Kunstakademi]] under kjente malere som [[Georg Jacobsen]] og [[Axel Revold]], som også inspirerte hans kantete stil. | Som mange ungdommer på den tiden reiste Jardar til sjøs, og han hadde planer om å ta styrmannseksamen, men ombestemte seg, valgte kunstnerlivet og ble utdannet ved [[Carl von Hanno]]s malerskole og [[Statens Kunstakademi]] under kjente malere som [[Georg Jacobsen]] og [[Axel Revold]], som også inspirerte hans kantete stil. | ||
Lunde designet bl. a. Troms fylkes heraldiske | Lunde designet bl. a. [[Troms fylkes heraldiske våpen]] og [[Harstads byvåpen]]. Han laget glassmalerier i [[Harstad kirke]], [[Trondenes Sparebank]], [[Harstad kino]], [[Harstad rådhus]] og [[Restaurant Roger]] (sistnevnte ble senere flyttet til Harstad Bibliotek). | ||
Han har også laget dekorasjoner i [[Hammerfest kirke]], [[Båtsfjord kirke]] (Europas største glassmaleri på 85 kvm), [[Gjøvik rådhus]] | Han har også laget dekorasjoner i [[Hammerfest kirke]], [[Båtsfjord kirke]] (Europas største glassmaleri på 85 kvm), [[Gjøvik rådhus]] og [[Torshov kirke]]. Han laget også en rekke ex libris-merker. [[Nasjonalmuseet]]/[[Nasjonalgalleriet]] i Oslo eier «Småbåtfiskere» ([[1949]]). | ||
Jardar Lunde var gift med Dagmar Toften ([[1912]]-[[1999]]) og de bodde i Oslo på «Kunstnerkolonien» på [[Edvard Much]]-eiendommen [[Ekely]]. | Jardar Lunde var gift med Dagmar Toften ([[1912]]-[[1999]]) og de bodde i Oslo på «Kunstnerkolonien» på [[Edvard Much]]-eiendommen [[Ekely]]. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
*[[Eidnes, Asbjørn]]: ''Jardar Lunde – ein nordnorsk kunstnarprofil''. Eget forlag [[2005]]. | *[[Eidnes, Asbjørn]]: ''Jardar Lunde – ein nordnorsk kunstnarprofil''. Eget forlag [[2005]]. | ||
*[[Heide, Knut]]: ''Sagt og gjort. Historie og historier fra [[Grytøya]]'' (Side 43.) Utgitt av [[Folkeakademiet Indre Grytøy]] 1999. | *[[Heide, Knut]]: ''Sagt og gjort. Historie og historier fra [[Grytøya]]'' (Side 43.) Utgitt av [[Folkeakademiet Indre Grytøy]] 1999. | ||
*[[Steinkjerleksikonet]]: [http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1942] | |||
{{DEFAULTSORT:Lunde, Jardar}} | {{DEFAULTSORT:Lunde, Jardar}} | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1909]] | [[Kategori:Fødsler i 1909]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1990]] | [[Kategori:Fødsler 21. september]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1990]] | |||
[[Kategori:Dødsfall 18. september]] | |||
[[Kategori:Kunst i Troms]] | [[Kategori:Kunst i Troms]] | ||
[[Kategori:Kunst i Finnmark]] | [[Kategori:Kunst i Finnmark]] | ||
[[Kategori:Kunst i Oppland]] | [[Kategori:Kunst i Oppland]] | ||
[[Kategori:Kunst i Oslo kommune]] | [[Kategori:Kunst i Oslo kommune]] | ||
Sideversjonen fra 20. aug. 2011 kl. 15:18
Jardar Lunde, født 21. september 1909 i Kvam i det som seinere ble en del av Steinkjer kommune, der faren arbeidet på Rygg Meieri, død 18. september 1990, var maler og grafiker, sønn av Anna Jørgine Hegge og Anton Heggelund Hansen. De kjøpte gård på Lundenes i 1910, men flyttet dit først fem år senere. I mellomtiden vokste Jardar og broren Herleiv opp hos Maren og Peder Christian Aronsen Lunde. Maren var søster til Jardars far. Peder Christian var en samfunnsbevisst tiltaksperson som ble poståpner på Lundenes. De hadde ingen barn, men ble stedforeldre til Jardar og Herleiv Lunde. Da Maren døde i 1920, flyttet Jardar til sine foreldre.
Som mange ungdommer på den tiden reiste Jardar til sjøs, og han hadde planer om å ta styrmannseksamen, men ombestemte seg, valgte kunstnerlivet og ble utdannet ved Carl von Hannos malerskole og Statens Kunstakademi under kjente malere som Georg Jacobsen og Axel Revold, som også inspirerte hans kantete stil.
Lunde designet bl. a. Troms fylkes heraldiske våpen og Harstads byvåpen. Han laget glassmalerier i Harstad kirke, Trondenes Sparebank, Harstad kino, Harstad rådhus og Restaurant Roger (sistnevnte ble senere flyttet til Harstad Bibliotek).
Han har også laget dekorasjoner i Hammerfest kirke, Båtsfjord kirke (Europas største glassmaleri på 85 kvm), Gjøvik rådhus og Torshov kirke. Han laget også en rekke ex libris-merker. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier «Småbåtfiskere» (1949).
Jardar Lunde var gift med Dagmar Toften (1912-1999) og de bodde i Oslo på «Kunstnerkolonien» på Edvard Much-eiendommen Ekely.
Lunde ble tildrelt Petter Dass-medaljen i 1950.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Eidnes, Asbjørn: Jardar Lunde – ein nordnorsk kunstnarprofil. Eget forlag 2005.
- Heide, Knut: Sagt og gjort. Historie og historier fra Grytøya (Side 43.) Utgitt av Folkeakademiet Indre Grytøy 1999.
- Steinkjerleksikonet: [1]