Jens Christian Hauge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 30: Linje 30:


* Aftenposten, lederartikkel 7. november 2006
* Aftenposten, lederartikkel 7. november 2006
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Chr_Hauge/utdypning Norsk Biografisk Leksikon/snl.no om Jens Christian Hauge ].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Chr_Hauge/utdypning Norsk Biografisk Leksikon Jens Christian Hauge] i ''Norsk biografisk leksikon''
*[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Advokat-for-samfunnskollektivet-6353805.html Professor Rune Slagstads kronikk ved Hauges 90-årsdag i 2005 ].
*[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Advokat-for-samfunnskollektivet-6353805.html Professor Rune Slagstads kronikk ved Hauges 90-årsdag i 2005 ].
==Eksterne lenker==
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-01000002736734|Jens Christian Hauge}}
{{DEFAULTSORT:Hauge, Jens Christian}}
{{DEFAULTSORT:Hauge, Jens Christian}}
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]

Sideversjonen fra 16. aug. 2013 kl. 11:59

Jens Christian Hauge som forsvarsminister i 1947.
Foto: Leif Ørnelund (1947).

Jens Christian Hauge (født 15. mai 1915 på Ljan i daværende Aker herred, død 30. oktober 2006) - navnet ofte skrevet Jens Chr. Hauge - var motstandsleder, jurist og politiker (Ap).

Familie

Hauge var sønn av Johan Marius Hauge (1872–1940) og Karen Johanne Aas (1876–1956). Faren kom fra husmannsplassen Hauge under det gamle storgodset og trelastforetaket Sanne og Soli bruk i Østfold, og ble senere forsikringsfullmektig i Storebrand. Moren kom fra storgårdsmiljø i Bærum, var utdannet lærer og arbeidet ved Ljan skole.

Liv og virke

Hauge var leder for Milorg, motstandbevegelsens militære gren, i siste halvdel av andre verdenskrig. Han ble forsvarsminister (Norges yngste) i Einar Gerhardsens andre regjering (1945-1951), og i Oscar Torps regjering (1951-1952), samt justisminister i Gerhardsens tredje regjering i 1955 (han gikk av etter noen måneder).

Som politiker var han sentral ved Norges innmeldelse i NATO i 1949, og han sto bak opprettelsen av Forsvarets forskningsinstitutt (1946), og Institutt for atomenergi (1948).

Hauge hadde etablert egen praksis som høyesterettsadvokat i 1954. Fra denne posisjonen virket han som en viktig samfunnsaktør livet ut, selv om han altså gikk tidlig ut av politikken (rundt 40 år gammel).

Som advokat hadde han en rekke oppdrag for industri- og organisasjonslivet i Norge, inkludert mange sentrale styreverv. Blant annet var han den første styreformannen i Statoil i 1972, alternerende styreformann i SAS i mer enn 20 år fra 1962, mangeårig styremedlem i Kongsberg Våpenfabrikk og styreformann ved Nationaltheatret 1972–81. Hauge var også involvert i etableringen av Norges Hjemmefrontmuseum (åpnet 1970).

Ettermæle

Fil:Jens Christian Hauge gravminne.jpg
Jens Christian Hauge er gravlagt ved Nordstrand kirke i Oslo, like ved der han vokste opp.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en lederartikkel 7. november 2006, i forbindelse med Hauges bisettelse, skrev Aftenposten blant annet:

Juristen, strategen og demokraten Hauge var omhyggelig med å plassere Milorg som en del av Norges samlede motstandskamp, tydelig underlagt regjeringen i London. Derfor ble det også naturlig for ham å fortsette arbeidet for Norges forsvar og sikkerhet da statsminister Einar Gerhardsen ba ham om å bli forsvarsminister i en alder av 30 år. Slik ble Hauge også hovedarkitekten bak den omlegging av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som i 1949 førte til medlemskap i NATO. ... Med rette er han plassert blant våre store nasjonale strateger. Med et sjeldent blikk for et samfunns lange utviklingslinjer spilte Hauge en avgjørende rolle i og for etterkrigstidens industrisamfunn. ... Hauge var undergrunnslederen som ble samfunnsbygger i utviklingsoptimismens tjeneste.

Jens Christian Hauge var den siste som mottok Medaljen for borgerdåd, i 1995. Han takket av prinsipielle grunner nei til St. Olavs orden.

Hauge er gravlagt ved Nordstrand kirkegård i Oslo (ikke langt fra der han vokste opp), sammen med sine foreldre og sin andre kone, Liv Elisabeth Hauge (1918–2004).

Kilder og referanser

Eksterne lenker