Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk

Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk produserte utstyrsvarer som håndklær og dekketøy i jacquard- og damaskmønster i hvit og kulørt lin, samt i bomull og silke. Etter krigen produserte fabrikken også blåtøysstoffer, skjortestoffer og lignende, samt også frottéhåndklær i bomull og andre bomullsprodukter.

Anlegget på Bryn med de tre fabrikkbygningene og arbeiderboligene «Havehuset» (i øvre venstre hjørne med gavl mot fabrikken) og «Murgården» (den store hvite gården ved trikkelinjen og Østensjøveien). Hovedbanen og Fagerlia i nedre høyre hjørne.
Fabrikkbygningen i Brynsengfaret 4.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Det opprinnelig garnspinneriet fra 1914, ombygget i 1946 over Brynsfossen, etter rehabiliteringen i 2003.
Foto: Pål Giørtz (2007).

Firmaet Joh. Petersen A/S ble grunnlagt i 1852 i Bergen av tekstilgründeren og manufakturhandleren Johan Petersen (1828-1906). Han kjøpte i 1857 en tomt i Skuteviken av Margrethe Marie Meyer, enken etter Otto Meyer, hvor han året etter startet et dampdrevet bomullsveveri. Dette hadde i 1865 41 ansatte, men stanset produksjonen 1867 da Petersen i stedet drev Bergens Dampmølle i fabrikkens kjeller.

Flytting til Bryn

Veveriet ble flyttet til Brumunddal og deretter i 1889 til Bryn i daværende Aker herred hvor Petersen hadde kjøpt fallrettighetene til Brynsfossen i Alnaelva. Her ble det anlagt en demning og fikk ført vannet ned til en veveribygning på flaten nedenfor og ga kraft til produksjonen. I 1897 ble anlegget utvidet med en ny, stor bygning. Fabrikken fikk adressen Østensjøveien 51 da navnet på veien forbi fikk dette navnet i 1900.

I 1912–1914 ble det bygget et garnspinneri i en bygning over Brynsfossen, men dette viste seg vanskelig å få lønnsomt, og ble lagt ned allerede i 1928, og bygningen ble brukt til veveri. Bedriften benyttet vannkraften fra elva til produksjonen fram til 1927, da ble vannene lenger opp i vassdraget eksproprierte til drikkevannsforsyning, og fabrikken gikk helt over til elektrisk drift.

Natten mellom 30. november og 1. desember 1944 brant den største av de to eldste veveribygningene og ble fullstendig ødelagt. Umiddelbart etter krigen ble det bygget en ny og moderne veveribygning i tilknytning til den eldre som lå over fossen, og den nye bygningen ble tatt i bruk i 1946. I denne bygningen kunne en ha moderne, brede automatisk vevstoler som ble brukt til jacquard- og damaskvevede dekketøyer. Dette var produkter som sto i en særstilling, med mønstre laget av en rekke norske tekstildesignere. Disse høstet stor anerkjennelse og tapeter fra bedriften henger fremdeles i FN-bygningen i New York og i Oslo rådhus.

Den store etterspørselen etter krigsårene gjorde at virksomheten ekspanderte, og i 1950-årene hadde bedriften 185 ansatte.

Veveriet ble et av de største i Oslo, og slo seg sammen med Christiania Seildugsfabrik i 1960 til selskapet Fortex. Driften på Bryn fortsatte til konkurs i 1974, og 83 arbeidere mistet arbeidet.

Fredning

Spinneri- og veveribygningen over Brynsfossen er den eneste av fabrikkbygningen som fortsatt står og er fredet. Den er bygget om til kontorer og har i dag adressen Brynsengfaret 4.

Også arbeiderboligen «Havehuset» fra 1918 er bevart og ligger i Brynsengfaret 6C/D, totalt på 698 kvm og er i dag utleieleiligheter i regi av Entra Eiendom. Arbeiderbydelen Bryn hadde en rekke arbeiderboliger, men dette er den eneste bevarte av dem. Ved siden av denne hadde fabrikken også arbeiderboligen som på folkemunne ble kalt «Murgården», offisielt «Bellevue», en stor bygård i tre etasjer og loft, bygd i skrånende terreng slik at det var leiligheter også i kjelleretasjen i tillegg til hver loftsgavl. Denne bygningen lå til Østensjøveien, og senere tett inntil trikkelinjen, omtrent i dagens utvidede trase til T-banen og Brynsengfaret ved dagens kontorbygning for Vegdirektoratet fra 2003.

Også veverimesterens bolig i Høyenhallveien 1 er bevart.

Kilder


Koordinater: 59.90800° N 10.81520° Ø