Kjørbo (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Kjørbo er den eldste gården med fast bosetting i Sandvika. Både Kjørbo, [[Kalvøya (Bærum)|Kalvøya]] og [[Borøya (Bærum)|Borøya]] ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Den danske adelsmannen [[Christoffer Urne]] eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663, og Kjørbo var et underbruk av [[Nesøygodset]] til 1647, da den ble skilt ut som selvstendig gård. Etter Urness død 1663 gikk Kjørbo og de øvrige eiendommene over til Christiania-borgeren [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Franzen]], som i årene 1664–68 bygde opp Kjørbo til en storgård som han kalte «Kjørboholm». [[Krefting|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] kjøpte i 1687 Kjørbo av [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Franzen]]s konkursbo. Bærums Verk anla under [[Conrad Clauson]]s ledelse rundt 1780 et steinkullfyrt stålverk med engelsk teknologi på gården. Kjørbo forble i Krefting-familiens eie inntil gården i 1763 ble solgt til [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. | Kjørbo er den eldste gården med fast bosetting i Sandvika. Både Kjørbo, [[Kalvøya (Bærum)|Kalvøya]] og [[Borøya (Bærum)|Borøya]] ble avfolket ved [[Svartedauden]]. Den danske adelsmannen [[Christoffer Urne]] eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663, og Kjørbo var et underbruk av [[Nesøygodset]] til 1647, da den ble skilt ut som selvstendig gård. Etter Urness død 1663 gikk Kjørbo og de øvrige eiendommene over til Christiania-borgeren [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Franzen]], som i årene 1664–68 bygde opp Kjørbo til en storgård som han kalte «Kjørboholm». [[Krefting|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] kjøpte i 1687 Kjørbo av [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Franzen]]s konkursbo. Bærums Verk anla under [[Conrad Clauson]]s ledelse rundt 1780 et steinkullfyrt stålverk med engelsk teknologi på gården. Kjørbo forble i Krefting-familiens eie inntil gården i 1763 ble solgt til [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. | ||
Kjørbo hadde [[husmannsplass]]er på øyene Kalvøya og Borøya med Saraholmen (52/2). | Kjørbo hadde [[husmannsplass]]er på øyene [[Kalvøya (Bærum)|Kalvøya]] og [[Borøya (Bærum)|Borøya]] med [[Saraholmen (Bærum)|Saraholmen]] (52/2). | ||
I [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]] hadde Kjørbo sin egen stol. ''Kjørbos [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|bondekalkovn]]'' lå ved stranden nord i Bestemorskogen. Kjørbo var en typisk [[Proprietær|proprietær]]gård. Forpakter fra 1787, [[Johan Reinholdt Grauer]], kjøpte gården i 1801 av [[Peder Anker]], som hadde eid gården i 10 år. Grauer var en agrar foregangsmann, som eide Kjøbo til 1819. Han anla frukthage og dyrket poteter i stor stil, og brakte med seg tuja og en sort rose til Norge. Kjørbo hadde et «fiskeri». | I [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]] hadde Kjørbo sin egen stol. ''Kjørbos [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|bondekalkovn]]'' lå ved stranden nord i Bestemorskogen. Kjørbo var en typisk [[Proprietær|proprietær]]gård. Forpakter fra 1787, [[Johan Reinholdt Grauer]], kjøpte gården i 1801 av [[Peder Anker]], som hadde eid gården i 10 år. Grauer var en agrar foregangsmann, som eide Kjøbo til 1819. Han anla frukthage og dyrket poteter i stor stil, og brakte med seg tuja og en sort rose til Norge. Kjørbo hadde et «fiskeri». | ||
Sideversjonen fra 8. des. 2016 kl. 09:52
| Kjørbo | |
|---|---|
| |
| Gårdsbygningene ved sjøen med kontorbygningene som Asker og Bærum politidistrikt flyttet i 2009 inn i de tidligere lokalene til Saga Petroleum bak Foto: Karl Braanaas
| |
| Rydda: | Vikingetiden |
| Utskilt: | Jong |
| Sted: | Sandvika |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 52 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Kjørboveien 32 |
| Postnummer: | 1337 Sandvika |
Kjørbo er i dag en park og tidligere storgård og matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 52 i Bærum. Den ligger sørvest for Sandvikselvas utløp. Den var egentlig en liten gård fra vikingtiden skilt ut fra Jong gård. Navnet kommer av kjarr, som betyr kratt på sumpig grunn, og bu, dvs. 'gården med den kjerrbevokste sumpige marken'. Landhevningen er nøkkelen til forståelsen av navnet.
Historie
Kjørbo er den eldste gården med fast bosetting i Sandvika. Både Kjørbo, Kalvøya og Borøya ble avfolket ved Svartedauden. Den danske adelsmannen Christoffer Urne eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663, og Kjørbo var et underbruk av Nesøygodset til 1647, da den ble skilt ut som selvstendig gård. Etter Urness død 1663 gikk Kjørbo og de øvrige eiendommene over til Christiania-borgeren Knud Franzen, som i årene 1664–68 bygde opp Kjørbo til en storgård som han kalte «Kjørboholm». Johan Krefting på Bærums Verk kjøpte i 1687 Kjørbo av Knud Franzens konkursbo. Bærums Verk anla under Conrad Clausons ledelse rundt 1780 et steinkullfyrt stålverk med engelsk teknologi på gården. Kjørbo forble i Krefting-familiens eie inntil gården i 1763 ble solgt til Morten Leuch på Bogstad.
Kjørbo hadde husmannsplasser på øyene Kalvøya og Borøya med Saraholmen (52/2).
I Tanum kirke hadde Kjørbo sin egen stol. Kjørbos bondekalkovn lå ved stranden nord i Bestemorskogen. Kjørbo var en typisk proprietærgård. Forpakter fra 1787, Johan Reinholdt Grauer, kjøpte gården i 1801 av Peder Anker, som hadde eid gården i 10 år. Grauer var en agrar foregangsmann, som eide Kjøbo til 1819. Han anla frukthage og dyrket poteter i stor stil, og brakte med seg tuja og en sort rose til Norge. Kjørbo hadde et «fiskeri».
I 1853 kjøpte Herman Hoë Brodtkorb gården, og fru Brodtkorb ga penger til bygging av bedehus ved enden av Kjørboalleen. Etter dem overtok svigersønnen, høyesterettsadvokat Axel Bruun gården, og hans etterslekt eide den fram til 1968.
I 1826 hadde Kjørbo 240 mål innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Utsæden var 16 tønner korn og hele 38 tønner potet. I 1939 hadde Kjørbo gård 900 dekar totalareal, hvorav 295 dekar var jordbruksareal. Brukeren Thomas Waller hadde 4 hester, 2 kalver, 2 okser, 4 kviger, 30 kyr, 4 gris og 10 høns. Han dyrket 21 dekar hvete, 80 dekar havre, 16 dekar grønnfôr, 13 dekar poteter, 20 dekar kålrot, 1 dekar gulrot og 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 71 frukttrær og 119 bærbusker.
Bygningskomplekset består av tre deler fra tre forskjellige epoker. Opprinnelig lot daværende eier Christopher Urne bygge et praktbygg i sin tid mellom 1643 og 1663, men dette er det ingen synlige rester av over bakken. Våningshusets østre fløy, en lang bygning i laftet tømmer med saltak, ble bygd av Johan Krefting d.y. før 1723, mens den vestre, murte fløyen ble bygd av Grauer i perioden 1801–25 i bindingsverk med mansardtak. Østfløyen er arkitektonisk en miniatyr av Bogstad gård, men er betydelig endret gjennom årene. Et tårn i stein og tegl binder de to fløyene sammen, det ble tegnet av stadskonduktør Christian Heinrich Grosch, og bygd av Brodtkorb i 1853. Den opprinnelige hovedbygningen lå i retning nord-sør. Den praktfulle klebersteinspeisen i bruskbarokk fra 1659, i Knud Frantzens tid på Kjørbo, er fredet. I stuen er det interessante veggmalerier fra ca år 1800. Trappen ut mot sjøen kalles Dyvekes trapp. Riksantikvaren gjorde farge- og bygningshistoriske undersøkelser av våningshuset i 1976. Jon Brænne hos Riksantikvaren skrev i 1990 en grundig bok om undersøkelsene av Kjørbo.
Gården er utparsellert til kontorer og butikker. Låven er bygd om til parkeringshus. Thiis & Co kjøpte Kjørbo med de gamle bygningene og omliggende tomt, men solgte til konsulentfirmaet Norconsult som bygde sitt hovedkontor her. De solgte videre til oljeselskapet Saga Petroleum. Da det i 1999 ble nedlagt og delt mellom Hydro og Statoil, ble Kjørbo kontorer for Hydro. De solgte videre til Entra Eiendom i 2005. Asker og Bærum politidistrikt flyttet inn i 2009. Det oppussede våningshuset leies ut til selskapslokaler.
Eksterne lenker
|
Kjørbo (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |