Kong Oscars gate (Bergen)
Kong Oscars gate er ei gate i bydel Bergenhus i Bergen. Gata ble oppkalt etter Kong Oscar I i 1857, da Norge var i union med Sverige. Tidligere har denne gata vært kjent under navn som Sutarestretet (Skomakerstredet), Skredderstretet, Adelgade og Hospitalsgaden. Kong Oscars gate går fra Bryggesporen til Stadsporten, og passerer på veien bl.a. Korskirken og Domkirken. Kryssende gater er Hollendergaten, Nedre og Øvre Korskirkeallmenningen, Skostredet, Domkirkegaten, Lille Øvregaten, Nygaten, Molløesmauet, Tverrgaten, St. Jørgens Gate og Strømgaten.
Historie
Den nordligste delen av gata er et av Bergens eldste gateløp, og var i middelalderen kjent som Sutarestretet, etter alle skomakerne som holdt til her.[1] Selve navnet ble tatt i bruk senest i 1307, da vi for første gang hører om det i forbindelse med at stormannen Bjarne Erlingsson makeskiftet en gård der. Denne gården, Bjarnegard eller Nygard, skal ha ligget mellom Hollendergaten og Korskirkeveiten, med andre ord omtrent der Kong Oscars gate 1 a og b ligger i dag.[2] Natt til 11. juni 1248 brant så å si hele Bergen. Kartene til Histos[3] viser at bebyggelsen strakk seg helt opp til der Domkirken ligger i dag. Bare noen få gårder i Vågsbunnen skal ha blitt reddet. I etterkant av denne brannen reiste kong Magnus 6. Håkonsson Lagabøte Katarinakirken med hospital mellom dagens Kong Oscars gate og Asylplass, omtrent der nummer 44 står i dag.[4]
Kong Magnus Lagabøtes bylov av 1276 (Bjørgvinloven) foreskrev hvor i byen håndverkere kunne slå seg ned, fastslo like rettigheter mellom nordmenn og utlendinger, og påbød brannvern og anleggelse av allmenninger. Det var med denne loven at skomakerne ble plassert i Vågsbunnen, deriblant langsmed Sutarestretet.[5] Tyske skomakere leide her i området senest fra 1307, men muligens fra enda tidligere. De inngikk avtale om leie av Vågsbotn gård i 1320, og hadde et segl som er kjent senest fra 1451.[6] I 1320 fastslo dessuten biskop Audfinn Sigurdsson sognegrensene. Alle skomakerne som bodde øst for (ovenfor) Sutarestretet skulle sogne til Halvardskirken, mens alle vest for (nedenfor) Sutarestretet skulle høre til Mikalskirken. Dette forandret seg imidlertid etter brannene i 1393 og 1413: Mikalskirken ble aldri satt skikkelig i stand etter disse brannene, og kirken ble definitivt oppgitt i 1440, med det resultat at Halvardskirken fikk alle de tyske skomakerne i Vågsbunnen som sognebarn.[7]
I andre halvdel av 1300-tallet utvidet bebyggelsen i Bergen seg jevnt over, trass i krisen etter Svartedauden. Også langs Sutarestretet og i nabostretene ble bebyggelsen fortettet, samt at den innerste delen av Vågen ble fylt igjen, delvis som følge av skomakernes avfall.[8] Det nederste gateløpet ble, som nevnt ovenfor berørt av brannene den 22. april 1393 og 29. oktober 1413, som begge oppsto i Vågsbunnen. I 1413 ble trolig også Korskirken, som var sognekirke for Strandsiden, skadet. Det samme skjedde igjen i storbrannen natt til 11. september 1476, som også herjet hele Bryggen. På 1400-tallet flyttet skomakerne vekk fra Sutarestretet, og skredderne tok over gårdene. Dette førte til at gata fikk det nye navnet Skredderstretet. I 1444 leide de her blant annet gården Kringen av Halsnøy Kloster, på vestsiden av stretet inn mot Korskirken.[9] Det er nærliggende å anta at Skostredet var en av de gatene skomakerne flyttet til. Alt nå var gata, sammen med Øvrestretet (Lille Øvregaten), hovedferdselsåre ut av byen.
På 1700-tallet het Kong Oscars gate Adelgade, en forvanskning av Algade (allgate), det vil si at den var hovedgate/offentlig gate. Den var stadig hovedinnfartsåren til byen, blant annet kom posten både fra Christiania og Stavanger denne veien. Også at St. Jørgens hospital (grunnlagt en gang før 1411[10], nå Lepramuseet) ligger i gata, henger sammen med dette: Man skulle begrense smitte mest mulig.
Beskrivelse
Den nederste delen av gata, mellom Bryggesporden og Korskirkeallmenningen, er bygningsmessig den eldste delen av Kong Oscars gate. De fleste bygningene her er fra 1700-tallet, med nummer 18 (Gimle forsamlingshus) som et framtredende unntak. Her ligger et par kaféer og restauranter, inkludert den kjente pølsebua ’’Trekroneren’’. Ifølge rodekartet av 1888 hørte dette området til rode nr. 21, som igjen hørte under Korskirkesoknet.[11]
Den neste delen av gata, fra Korskirkeallmenningen til Domkirkeplassen, hørte til rode nr. 19, som også hørte under Korskirkesoknet. Denne delen av gata har også en del trehus fra 1700-tallet, men i tillegg noen murhus fra 1800-tallet, blant annet Fensal og Tanks videregående skole. Den bærer mer preg av næringsvirksomhet generelt enn den nederste delen av gata.
Kong Oscars gate fra Domkirkeplassen til Nygaten har fra gammelt av tilhørt rode nr. 17 og Domkirkesoknet. Denne delen har utelukkende murhus, blant annet ligger Bergen Katedralskole her. Resten av gata, fra Nygaten til Kalfarveien tar over ved Stadsporten, har tilhørt rode nr. 18 og Domkirkesoknet. Her er det en del trehus igjen, for eksempel Danckert Krohns stiftelse. Tidligere var det enda flere: Gamle Bergen Museum har tre bygninger som opphavlig sto i Kong Oscars gate, og disse er alle tatt fra strekningen Nygaten-Strømgaten. Årsaken til flyttingen var at dette gatepartiet skulle utvides.
Bygningene
| # | Bilde | Bygning |
|---|---|---|
| 1A | Huser nå Potetkjelleren Restaurant. | |
| 1B | Trekroneren. | |
| 2A | Huset er fra 1700-tallet, og tilhørte lenge familien Schram, som var kobberslagere. I 1827 ble det kjøpt av Ditlef Martens, som var bokhandler og bokbinder. Han og sønnen Ditlef Christian Fredrik Martens, på folkemunne kjent som "Fetter Martens", drev bokhandleri her fram til farens død i 1880, forretningen var kjent som "Martens på Bryggesporen". Sønnen drev det videre noen år til, før han i 1882 solgte huset til brusfabrikanten Marius de Lange. Denne bygde om og utvidet huset. I 1916 ble huset kjøpt av Anton Norevik, han var steintøyhandler og var blitt husløs etter bybrannen samme år. Han var ansvarlig for å endre fasaden og sette inn store butikkvinduer.[12] Bygningen huser nå Bok og Media. | |
| 2B | Huser nå Natalie. | |
| 3 | Gavlhus, skal ha vært den eneste bygningen i strøket som sto igjen etter bybrannen i 1702.[13] Huser nå Torgets Pizza. | |
| 4 | Kjøpmannshus fra første halvdel av 1700-tallet. Huser nå Red Sun Restaurant og Bar AS. | |
| 5 | Huser nå Vågsbunnen Restaurant, Kirkens Bymisjon i Bergen og Mix Handleriet. | |
| 6 | Kjøpmannshus fra første halvdel av 1700-tallet. Huser nå W. Thomsen A.S. | |
| 7 | ||
| 8 | Kjøpmannshus fra første halvdel av 1700-tallet. Huser nå restauranten Arti Indisk. | |
| 9 | Huser nå frisørforretningen maDame. | |
| 10 | Kjøpmannshus fra første halvdel av 1700-tallet. Huser nå kafeen Vågen Fetevare. | |
| 11 | Huser nå Rosenvinge Kunst. | |
| 12 | Eiendommen er omtalt i 1593, og tilhørte da Eske Bille. Det huset som står her nå er et kjøpmannshus fra første halvdel av 1700-tallet, reist etter bybrannen i 1702. I perioden 1720 til 1753 drev Johan C. Rode bokbinderi her, og etter ham ble det drevet bokbinderi og trykking her like til slutten av 1800-tallet.[14] Bygget huser nå Dr. Livingstone Amore Restaurant. | |
| 13 | Fil:DSCN2121.jpg Kong Oscars gate 13. |
|
| 14 | Høyres Hus. | |
| 15 | Fensal, forsamlingshus. Bergen Internasjonale Kultursenter holder til her. | |
| 16 | ||
| 17 | ||
| 18 | Forsamlingshuset Gimle, oppført 1898 for Bergens nye Totalavholdsforening. Arkitekt var Schak Bull. Huser nå Gimle Design, og er et av de mest brukte forsamlingsstedene i byen.[15] | |
| 20 | ||
| 21 | Tidligere Hans Tanks og hustrus skole, nå Tanks videregående skole, oppført av Hans Hansen Kaas. Skolen ble oppretta i 1850, og flytta inn i dette bygget i 1855.[16] | |
| 22 | Skandia Aldershjem, oppført 1914. Aldershjemmet ble nedlagt 1996, og huset rommer nå hybelleiligheter.[17] I første etasje holder optikeren Frank Olsen og Bil&MC-skolen til. | |
| 23 | Huser nå Byens Trafikkskole og Foto Trykk. | |
| 24 | Huset tilhørte på midten av 1700-tallet kjøpmannen Ove Thuesen. | |
| 25 | Huser nå MesterOptikk. Fra 1571 til 1623 lå Det nye Sygehus (Sjøfarendes Aldershjem) på denne tomta. | |
| 26 | Treetasjers hus fra 1700-tallet med port på hver side. Bygningen huser nå bedriftene Gulvpartner AS og tilsammans. | |
| 28 | Huser nå Bergen Møbelverksted. | |
| 29 | Fil:DSCN2135.jpg Kong Oscars gate 29. |
Hotel Victoria. Reist som forretningsgård i 1913, arkitekten var Anton M. M. Kielland. Hotelldrift til 1962 og igjen fra 1986, i mellomtida brukt som bl.a. flyktningmottak. |
| 30 | Huser nå Opus. | |
| 31 | Danielsens skole, på folkemunne Dannaen, grunnlagt 1932. Opprinnelig videregående skole, men omfatter fra 1989 også ungdomsskoletrinnet. Fra 1974 er skolen en selveiende stiftelse, Egill Danielsen Stiftelse, som beskriver seg som "en kristen friskolebevegelse i Bergensområdet". De er tilknyttet Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), og driver flere skoler i landsdelen. Stiftelsen har nå (2012) adressen Nygaten 8, som er i tverrgaten til Kong Oscars gate.[18] | |
| 32 | Huser nå ABC Kiosk. | |
| 34 | ||
| 36 | Bergen katedralskole. | |
| 41-43 | Byggene var fra 1896 lokaler for Jacob Knudsens pianofabrikk, som drev produksjon der til 1916, og utsalg til 1945.[19] Byggene huser nå Anubis Antikvariat og Kim Loan Asia Food. | |
| 42 | Her sto huset Dorothe Engelbretsdatter fikk bygd til seg etter brannen i 1702. Huset står nå på Gamle Bergen museum. | |
| 44 | På denne tomta lå St. Katarina Fattighus (Katarinahospitalet) til 1770-tallet, senere holdt både Den almindelige Friskole og Gråskolen til her. Bygningen som står her nå ble oppført av Bergen Totalavholdsforening etter at de hadde kjøpt tomta i 1873. I 1912 ble det solgt til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, mens Domkirken overtok det som menighetshus i 1915. I perioden 1890-1932 hadde Gulating lagmannsrett møtesal her. Fra 1959 ble bygget overtatt av kontormaskinfirmaet Jacob L. Berstad A/S, og i dag holder Jacobs apartments & café og dorm.no til i bygget.[20] | |
| 45 | Marken gjestehus. | |
| 46 | ||
| 47 | ||
| 48 | Her sto Embetsmannshuset som nå står på Gamle Bergen museum. | |
| 49 | ||
| 50 | ||
| 51 | ||
| 52 | Urmakerhuset, nå på Gamle Bergen museum. | |
| 53 | ||
| 54 | Danckert Krohns Stiftelse, oppretta 1785 av hoffagent Danckert Danckertsen Krohn. Nåværende Danckert Krohns Aldershjem.[21] | |
| 55 | Markens barnehage. Byste av Johann Sebastian Welhaven. | |
| 56 | Bygning med nitten trygdeboliger, oppført 1940. Arkitekt var Egill Reimers. Tomta ligger bak nummer 54. | |
| 59 | St. Jørgens hospital, nå Lepramuseet. | |
| 60 | ||
| 62 | "Rederhuset" fra 1913. Arkitekter var Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. | |
| 66-68 | Leiegård oppført 1898. Arkitekten var Schak Bull, og bygningen har tydelige likhetstrekk med nummer 18, som ble oppført av samme arkitekt. Bygget huste et utsalg for Vinmonopolet fra 1949 til 1985 kalt "Vossapolet". Bergen Sanitetsforening, del av Norske Kvinners Sanitetsforening, overtok gården fra Jernbanehospitset i 1951 og drev deretter et sykehotell her, og har fra 1979 drevet aldershjemmet Margit Tanners Minne. Navnet kommer fra tidligere leder for Bergen Sanitetsforening, Margit Tanner (1899-1978).[22] | |
| 67 | Zander Kaaes Stiftelse, eldrehjem opprettet av Alexander Kaae (1712-1765). Bygningen ble tegnet av Johann Joachim Reichborn og tatt i bruk i 1770. Senere brukt som flyktningmottak.[23] | |
| 70 | Bygård fra 1910 i jugendstil. Arkitekt Einar Oscar Schou (1877-1966) tegnet denne for direktør A. Falkenberg.[24] | |
| 71 | Grand Hotel Terminus. | |
| 72-84 | St. Jakobs Kirkegård. St. Jakob kirke lå her fra 1654 til 1787. | |
| 77 | Oppført i begynnelsen av 1800-tallet. | |
| 79 | ||
| 81 | "Emmaus" lå her til 1920. | |
| 86-88 | Domkirkehjemmet. | |
| 90 | Enkers aldershjem. | |
| 90A | St. Jakobs hjem. |
Referanser
- ↑ Gunnar Hagen Hartvedt. Bergen byleksikon, side 273-274.
- ↑ Knut Helle, Kongssete og kjøpstad, side 188 og 250.
- ↑ Se her.
- ↑ Helle, side 291.
- ↑ Artikler på Store Norske Leksikon om Bergens historie og Magnus Lagabøte)
- ↑ Helle, side 252 og 486. Seglet kan sees her.
- ↑ Helle, side 585 og 859
- ↑ Helle, side 692.
- ↑ Helle, side 752.
- ↑ Helle, side 718.
- ↑ Se Nedrebø for informasjon om roder og kirkesokn.
- ↑ Artikkel av Silje Een de Amoriza på dingate.no.
- ↑ Gunnar Hagen Hartvedt. Bergen byleksikon, side 273-274. Det følgende er også henta derfra, dersom ikke annet er nevnt.
- ↑ Artikkel på dingate.no.
- ↑ Bergen Byleksikon, side 207.
- ↑ Bergen Byleksikon, side 458.
- ↑ Bergen Byleksikon, side 274 og 550.
- ↑ Skolens hjemmeside. Se også Bergen Byleksikon, side 153
- ↑ Bergen Byleksikon, side 207.
- ↑ Selskapets hjemmeside.
- ↑ Bergen Byleksikon, side 152.
- ↑ Bergen Byleksikon, side 309.
- ↑ Bergen Byleksikon, side 501.
- ↑ Artikkel av Ingfrid Bækken på Bergen Byarkivs nettsider.
Kilder
- Bergenskartene til Histos.
- BerGIS.
- Digitalarkivet. Overgang rode-gatenavn i Bergen 1906-1907.
- dingate.no.
- Hartvedt, Gunnar Hagen. Bergen byleksikon (historiske konsulenter: Anders Bjarne Fossen, Anders Haaland ; bilde- og kartredaksjon: Beate M. Bang, Øyvind Reisegg). Kunnskapsforlaget, 1999.
- Helle, Knut. Kongssete og kjøpstad: Fra opphavet til 1536, bind I av Bergen bys historie. Bergen, Universitetsforlaget, 1982.
- Nedrebø, Yngve. Strøk- og hushistorie i Bergen. Ideer og data.
- Statkart.
- Store Norske Leksikon - diverse artikler.