Landbruk

Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr.

Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.

Det første jordbruket erstattet på ingen måten jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr.

Omkring 2 800 f. Kr. ekspanderte jordbruket med stridsøkskulturen som finnes over det meste av Norge opp til Trøndelag. De ryddet og brente skog, dyrket og holdt husdyr, og lagret mat i karakteristiske kar av brent steingods (keramikk). Kornet ble skåret av sigder av stein og gravestokker med skaftehulløkser ble brukt til bearbeide jorda. Kornet ble kvernet på skubbekverner. Helleristninger avbilder arder og okser som trekkdyr. Det ble dyrket lin og hamp til klær og tauverk, samt bygg, havre og en primitiv hvetesort. Rug ble først dyrket fra og med jernalderen .

I jernalderen ble arden skodd med jernbeslag, noe som effektiviserte bearbeidelsen av jorda, og i yngre jernalder ble plogen introdusert, og deretter plog med veltefjøl. Det er funnet sigd, ljå og lauvkniver. I løpet av jernalderen var jordbruket godt etablert og drevet langt til fjells, seterbruk, og på Vestlandet helt til 1 100-1 200 meters høyde, noe som er unikt i Norden . Først rundt årene 536 e.Kr. er det en markant nedgang i jordbruksaktivitet da Norge gikk inn i en kjølig periode, «årene uten sommer», noe som vises i sedimentene ved pollenanalyser .

I middelalderen kom en befolkningsvekst i Europa som hadde sin bakgrunn i en klimatisk varmeperiode mellom 900-tallet og 1300-tallet før den endte i Den lille istid. Varmetiden gjorde det mulig for bøndene å høste hvete i Norden og vindruer i England.

I dag er i underkant av 3% av arealet brukt til landbruk, som er en nedgang i forhold til tiden før den industrielle revolusjon. Arealnedgangen er imidlertid ikke like dramatisk som nedgangen i andelen av befolkningen som er sysselsatt i landbruket. Mens i underkant av 10% av befolkningen var bosatt på landbrukseiendommer i 2006, var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.