Landsgymnas
Landsgymnas var et offentlige gymnas som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta examen artium, uten først å ta middelskoleeksamen. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig folkeskole og et år framhaldsskole.
Politisk virkemiddel
Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener i nasjonsbyggingen i Norge.
Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig Arne Garborg og professor Nikolaus Gjelsvik i spissen, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på Eidsvoll landsgymnas, hvor også det mer samnorskorienterte Østlandsk reisning var en aktiv kraft bak etableringen, men tapte striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen Johan Fredrik Voss som første rektor.
I tillegg skulle landsgymnasene bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning.
Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje Noregs Ungdomslag, som i 1910 krevde overfor Kirke- og Undervisningsdepartementet at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at Venstre, som var en støttespiller bak forslaget, vant Stortingsvalget i 1912 og Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering.
Lovendring
Det første landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var Voss landsgymnas, opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. Året før hadde den første loven om landsgymnnas ble vedtatt, og det allerede eksisterende Volda private millomskole og gymnas fra 1910 fikk da statsstøtte og ble også et landsgymnas.
Resultater
Landsgymnasene eksisterte i rundt 50 år og i denne perioden tok flere tusen ungdommer examen artium gjennom denne skoleformen. Slik oppfylte skoleformen målsettingen med å gi studentereksamen til flere ungdommer med en bredere sosial og geografisk bakgrunn. Nivået på de uteksaminerte studentene var minst like høyt som fra de tradisjonelle gymnasene. Av de rundt 2000 som ble uteksaminert i perioden 1935 til 1940, gikk halvparten av disse videre til universitet og virenskapelige høyskoler, og dette var det ssamme nivået som fra Oslo katedralskole. Særlig gutter med realfag gikk videre til høyere ingeniørutdannelse, men også som leger og lærere. For mange av disse var de den første i sin familie med artium og universitetsutdannelse.
Også det store organisasjonslivet ved skolene, og de idealistiske og engasjerte lærerne var også viktige inspirasjonskilder for elevenes videre samfunnsliv.
Opphør
Behovet for denne skoleformen ble etter hvert mindre, særlig med utbyggingen av realskolene i etterkrigstiden. Landsgymnasene opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende året og de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler.
Skolene
Skolene var i hovedsak internatskoler og var fra starten privatskoler, men etter andre verdenskrig ble alle skolene offentlige.
Det var tilsammen 12 landsgymnas i Norge:
- Volda landsgymnas (1910/1914)
- Voss landsgymnas (1916)
- Hornnes landsgymnas (1918)
- Eidsvoll landsgymnas (1922)
- Firda gymnas og millomskule (1922)
- Orkdal landsgymnas (1923)
- Rogaland landsgymnas på Bryne (1924)
- Steinkjer landsgymnas (1932)
- Gudbrandsdal landsgymnas på Vinstra (1946)
- Troms landsgymnas på Bardu (1946), på Finnsnes, Finnfjordbotn (1946)
- Finnmark landsgymnas i Alta (1948)
- Telemark landsgymnas (1954), tidligere Telemark Språk og Realskule (1923)
Volda landsgymnas ble etablert i 1910 som en privat skole. Bryne, Firda, Orkdal og Steinkjer begynte også som private institusjoner.
Kilder
- Landsgymnas på Store norske leksikon
- Reidun Høydal: «Landsgymnas» på Allkunne