lokalhistoriewiki.no

Landsgymnas

Sideversjon per 19. jun. 2018 kl. 07:04 av PaulVIF (samtale | bidrag) (→‎Resultater)

Landsgymnas var et offentlige gymnas som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta examen artium, uten først å ta middelskoleeksamen. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig folkeskole og et år framhaldsskole.

Voss landsgymnas med bygningen fra 1919, ark. Henry Bucher.
Eidsvoll landsgymnas holdt til i de tidligere lokalene til Eidsvoll folkehøgskole fra 1908, ark.: Arnstein Arneberg.

Politisk virkemiddel

Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener i nasjonsbyggingen i Norge.

Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig Arne Garborg og professor Nikolaus Gjelsvik i spissen, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på Eidsvoll landsgymnas, hvor også det mer samnorskorienterte Østlandsk reisning var en aktiv kraft bak etableringen, men tapte striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen Johan Fredrik Voss som første rektor.

I tillegg skulle landsgymnasene bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning.

Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje Noregs Ungdomslag, som i 1910 krevde overfor Kirke- og Undervisningsdepartementet at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at Venstre, som var en støttespiller bak forslaget, vant Stortingsvalget i 1912 og Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering.

Lovendring

Det første landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var Voss landsgymnas, opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. Året før hadde den første loven om landsgymnnas ble vedtatt, og det allerede eksisterende Volda private millomskole og gymnas fra 1910 fikk da statsstøtte og ble også et landsgymnas.

Resultater

Landsgymnasene eksisterte i rundt 50 år og i denne perioden tok flere tusen ungdommer examen artium gjennom denne skoleformen. Slik oppfylte skoleformen til en viss grad målsettingen med å gi studentereksamen til flere ungdommer med en bredere sosial og geografisk bakgrunn. Imidlertid var rekrutteringen av elever i stor grad fra den lokale middel- og overklasse, og etter hvert hadde også foreldrene akademisk bakgrunn. For mange av de tidliugere elvene var de den første i sin familie med artium og universitetsutdannelse.

Nivået på de uteksaminerte studentene var minst like høyt som fra de tradisjonelle gymnasene. Av de rundt 2000 som ble uteksaminert i perioden 1935 til 1940, gikk halvparten av disse videre til universitet og virenskapelige høyskoler, og dette var det ssamme nivået som fra Oslo katedralskole. Særlig gutter med realfag gikk videre til høyere ingeniørutdannelse, men også som leger og lærere. Slik framsto landsgymnasene til en viss grad som eliteskoler.

Også det store organisasjonslivet ved skolene, og de idealistiske og engasjerte lærerne var også viktige inspirasjonskilder for elevenes videre samfunnsliv.

Opphør

Behovet for denne skoleformen ble etter hvert mindre, særlig med utbyggingen av realskolene fra 1930-årene og i etterkrigstiden. Landsgymnasene opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende året og de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler.

Skolene

Skolene var i hovedsak internatskoler og var fra starten privatskoler, men etter andre verdenskrig ble alle skolene offentlige.

Det var tilsammen 12 landsgymnas i Norge:

Volda landsgymnas ble etablert i 1910 som en privat skole. Bryne, Firda, Orkdal og Steinkjer begynte også som private institusjoner.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Landsgymnas&oldid=1099170»