Lierbrenna under Lier: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(22 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 8: Linje 8:
| bnr = Umatrikulert
| bnr = Umatrikulert
| type = [[Husmannsplass]]
| type = [[Husmannsplass]]
}}
|altnavn=Brenna, Brennaløkka}}


'''[[Lierbrenna under Lier|Lierbrenna]]''' var en [[husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]].  
'''[[Lierbrenna under Lier|Lierbrenna]]''' var en [[husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]].  


Omkring 1810 ble både Brenna og Olberg ryddet av [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]], og det var eierne av Lier som hadde satt ned husmennene. Området hvor plassene lå, hadde [[Det ankerske fideikommiss|Ankerske fideikommiss]] rådvelde over, og det ble strid om saken. Liers eiere påberopte seg en kontrakt fra 1786 som gjaldt bare tømmerskogen, mens fideikommisset som reiste saken, forlangte plas­sene ryddiggjort. De la til grunn for søksmålet en utskifteforretning fra 1799, og retten ga kommisset medhold. De som var brukere av plassene, ble dømt til å ryd­diggjøre dem. Jorda som var dyrket opp, skulle gå tilbake til grunneieren som også ble tilkjent skadeserstatning med 10 riksdaler for hver plass.
Omkring 1810 ble det ryddet to plasser nord for [[Lierrasta (Kongsvinger gnr. 24/24)|Lier]] hovedgård, Brenna og [[Olberg under Lier|Olberg]], og det var eierne av Lier som hadde satt ned husmennene. Området hvor plassene lå, hadde [[Det ankerske fideikommiss|Ankerske fideikommiss]] rådvelde over, og det ble strid om saken. Liers eiere påberopte seg en kontrakt fra 1786 som gjaldt bare tømmerskogen, mens fideikommisset som reiste saken, forlangte plas­sene ryddiggjort. De la til grunn for søksmålet en utskifteforretning fra 1799, og retten ga kommisset medhold. De som var brukere av plassene, ble dømt til å ryd­diggjøre dem. Jorda som var dyrket opp, skulle gå tilbake til grunneieren som også ble tilkjent skadeserstatning med 10 riksdaler for hver plass.  


== Olberg ==
==== Her omtales Lierbrenna: ====
På Olberg som  hadde fått sitt navn etter han som påbegynte ryddingen, Ole Bergersen, satt enken Anne Haagensdatter som nå måtte flytte derfra sammen med sin nye ektemann Ole Gulbrandsen.
De første vi med sikkerhet kan si var i Lierbrenna, var Ole Jakobsen født 1786 fra [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)|Badstuen øvre]] og Berte Bergersdatter født 1794 fra Laxarby i Dalsland, Sverige. Deres førstefødte, sønnen Jakob, ble døpt i [[Vinger kirke]] i 1818, og de fikk sju barn til i årene fram til 1838.


I. Ole Bergersen (1778 – 1811) gift med Anne Haagensdatter født 1776 (4 barn)
Neste husmann her var Amund Amundsen (1792 – 1869) fra Rolstadsaga i [[Brandval]]. Amund giftet seg i 1822 med Kristine Hansdatter (1799 – 1862) fra [[Kletta (Kongsvinger gnr. 24/36)|Kletta]], og i årene fram til 1841 ble de foreldre til åtte barn. De fire eldste, Amund født i 1822, Halvor i 1824, Lars i 1826 og Maren i 1828, var født på Lierbrenna. Familien flyttet senere til [[Vestli]], og de fire yngste var født der i årene 1832 til 1839.


II. Ole Gulbrandsen (1758 – 1827) gift med enke Anne Haagensdatter Olberg (3 barn)
Deretter var Kristines svoger Arne Arnesen (1801 – 1887) fra Strengelsrud på Lierbrenna. Han var i sitt første ekteskap gift med Kristines søster Inger Hansdatter (1802 – 1868). De hadde datteren Eli Arnesdatter født 1821 som i 1850 ble gift med Kristian Hansen (1827 – 1904) fra Raalien.


== Brenna ==
Ved folketellingen i 1865 er det Eli Arnesdatter som er oppført som bruker av Lierbrenna, mens Kristian er ''”Tjenestekarl”'' på Lier gård nær ved. Ekteparet har seks barn i alderen 3 til 14 år, og Elis mor og far, Inger og Arne Arnesen, bor sammen med dem som føderådsfolk. Dette året kunne de så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1½ [[tønne]] blandkorn, ½ skjeppe erter, sette 2 tønner poteter og fø 2 kyr og 4 sauer.
På Brenna satt Anne Marie Frølich. Hun giftet seg i 1804 med enkemannen Anders Andersen Mariaasen og var enke da dommen falt. Da hun flyttet, kom det likevel til å bo husmannsfolk på Brenna.


Ole Jakobsen Badstuen var her en tid like etter rettsavgjørelsen. Amund Amundsen som senere var på [[Vestli under Lier|Vestli]], var her i slutten av 1820-årene. Deretter var Arne Arnesen Strengelsrud på LIerbrenna. Både han og Amund Amundsen var svigersønner i [[Kletta under Lier|Kletta]].
I 1875 var Arne Arnesen igjen bruker av Lierbrenna, nå sammen med sin annen kone Berte Olsdatter (1825 – 1871) fra Nordfjelmoen i Eidskog og hennes barn, Kristian født 1855, Berthea og Andrea i 1860 og Thorvald i 1863.  


Etter Arne Arnesen var svigersønnen Kristian Hansen Raalien i Lierbrenna fram til omkring 1880, da Kristian Arnesen kom hit.
Som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' kunne Arne dette året fø 1 ku, 1 kalv og 2 sauer, så ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og sette 4 tønner poteter.


I. Arne Arnesen Strengelsrud nordre (1801 – 1887) gift med:
Omkring 1880 kom Kristian Arnesen født 1855 fra [[Mellom-Rasta (Kongsvinger gnr. 26/23)|Mellom-Rasta]] til Lierbrenna. Han var gift med Anne Marie Arnesdatter født 1856 fra Hofjellet i Eidskog og hadde barna Maren Amalie født 1879 og Alf Bernhard født 1881.
# 1821 Inger Hansdatter Kletta (1802 – 1868) (1 datter, gift med neste)
# 1873 enke Berte Olsdatter Fjeld, Eidskog 1823
II. Kristian Hansen Raalien 1827 gift med 1850 Eli Arnesdatter Brenna (I, 1) født 1821 (7 barn)


Det er Eli Arnesdatter som var bruker av Lierbrenna i 1865 sammen med sine seks barn i alderen 3 til 14 år. Hennes mor og far, Inger og Arne Arnesen, bodde sammen med dem som føderådsfolk. De satte dette året 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1½ [[tønne]] blandkorn, ½ skjeppe erter og 2 tønner poteter, og fødde 2 kyr og  sauer.
Vi finner ikke Lierbrenna i folketellingene etter 1875. Plassen lå ved den gamle Wingerske Kongevei rett nord for jordet på Lier gård. Det er ikke noe igjen av plassen – kun navnet Brennaløkka finnes på kartet.
 
I 1875 var Arne Arnesen igjen bruker av Lierbrenna, nå sammen med sin annen kone Berte Olsdatter og hennes barn Kristian født 1855, Berthea og Andrea født 1860 og Thorvald født 1863.Det ble fødd 1 ku, 1 kalv og 2 sauer på plassen i 1875 og sådd ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satt 4 tønner poteter
 
Kristian Arnesen som kom til Lierbrenna rundt 1880, var født i 1854 og gift med Anne Marie Arnesdatter født 1858 og hadde 2 barn, Maren Amalie født 1879 og Alf Bernhard født 1881.
 
Vi finner ikke Lierbrenna i folketellingene etter 1875.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=543}}. s. 540
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 540. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=543}}
* {{Folketelling|pf01038039008111|Eli Arnesdatter, Lierbrenna|1865|Vinger prestegjeld|}}
*Arbeidsdokumentet ''"Lierbrenna under Lier"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* {{Folketelling|pf01052067001886|Arne Arnesen, Lierbrenna|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039008111|Eli Arnesdatter, Lierbrenna|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067001886|Arne Arnesen, Lierbrenna|1875|Vinger prestegjeld|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335951.26&lat=6672552.11&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6672552.10827603&markerLon=335951.26050031517&p=searchOptionsPanel&sok=Brennal%C3%B8kka Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{artikkelkoord|60.1568710|N|12.0442101|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{artikkelkoord|60.15687|N|12.04421|Ø}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 17. apr. 2023 kl. 09:30

Lierbrenna
Alt. navn: Brenna, Brennaløkka
Rydda: Omkring 1810
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Lierbrenna var en husmannsplass i tidligere Vinger kommune.

Omkring 1810 ble det ryddet to plasser nord for Lier hovedgård, Brenna og Olberg, og det var eierne av Lier som hadde satt ned husmennene. Området hvor plassene lå, hadde Ankerske fideikommiss rådvelde over, og det ble strid om saken. Liers eiere påberopte seg en kontrakt fra 1786 som gjaldt bare tømmerskogen, mens fideikommisset som reiste saken, forlangte plas­sene ryddiggjort. De la til grunn for søksmålet en utskifteforretning fra 1799, og retten ga kommisset medhold. De som var brukere av plassene, ble dømt til å ryd­diggjøre dem. Jorda som var dyrket opp, skulle gå tilbake til grunneieren som også ble tilkjent skadeserstatning med 10 riksdaler for hver plass.

Her omtales Lierbrenna:

De første vi med sikkerhet kan si var i Lierbrenna, var Ole Jakobsen født 1786 fra Badstuen øvre og Berte Bergersdatter født 1794 fra Laxarby i Dalsland, Sverige. Deres førstefødte, sønnen Jakob, ble døpt i Vinger kirke i 1818, og de fikk sju barn til i årene fram til 1838.

Neste husmann her var Amund Amundsen (1792 – 1869) fra Rolstadsaga i Brandval. Amund giftet seg i 1822 med Kristine Hansdatter (1799 – 1862) fra Kletta, og i årene fram til 1841 ble de foreldre til åtte barn. De fire eldste, Amund født i 1822, Halvor i 1824, Lars i 1826 og Maren i 1828, var født på Lierbrenna. Familien flyttet senere til Vestli, og de fire yngste var født der i årene 1832 til 1839.

Deretter var Kristines svoger Arne Arnesen (1801 – 1887) fra Strengelsrud på Lierbrenna. Han var i sitt første ekteskap gift med Kristines søster Inger Hansdatter (1802 – 1868). De hadde datteren Eli Arnesdatter født 1821 som i 1850 ble gift med Kristian Hansen (1827 – 1904) fra Raalien.

Ved folketellingen i 1865 er det Eli Arnesdatter som er oppført som bruker av Lierbrenna, mens Kristian er ”Tjenestekarl” på Lier gård nær ved. Ekteparet har seks barn i alderen 3 til 14 år, og Elis mor og far, Inger og Arne Arnesen, bor sammen med dem som føderådsfolk. Dette året kunne de så 1 skjeppe bygg, 1½ tønne blandkorn, ½ skjeppe erter, sette 2 tønner poteter og fø 2 kyr og 4 sauer.

I 1875 var Arne Arnesen igjen bruker av Lierbrenna, nå sammen med sin annen kone Berte Olsdatter (1825 – 1871) fra Nordfjelmoen i Eidskog og hennes barn, Kristian født 1855, Berthea og Andrea i 1860 og Thorvald i 1863.

Som "Husmand med Jord" kunne Arne dette året fø 1 ku, 1 kalv og 2 sauer, så ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og sette 4 tønner poteter.

Omkring 1880 kom Kristian Arnesen født 1855 fra Mellom-Rasta til Lierbrenna. Han var gift med Anne Marie Arnesdatter født 1856 fra Hofjellet i Eidskog og hadde barna Maren Amalie født 1879 og Alf Bernhard født 1881.

Vi finner ikke Lierbrenna i folketellingene etter 1875. Plassen lå ved den gamle Wingerske Kongevei rett nord for jordet på Lier gård. Det er ikke noe igjen av plassen – kun navnet Brennaløkka finnes på kartet.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.15687° N 12.04421° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lierbrenna_under_Lier&oldid=1860491»