Lillestrøm Torvstrøfabrik: Forskjell mellom sideversjoner
(Lenker) |
(Rettet feil, lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | Lillestrom torvstrofabrikk.jpg | Lillestrøm torvstrøfabrikk mellom 1914 og 1918}} | <onlyinclude>{{thumb | Lillestrom torvstrofabrikk.jpg | Lillestrøm torvstrøfabrikk mellom 1914 og 1918}} | ||
'''[[Lillestrøm Torvstrøfabrik]]''' ble etablert | '''[[Lillestrøm Torvstrøfabrik]]''' ble etablert [[1892]] av de som eide [[Måsan|Torvmosen]]: sagbrukseier [[A. O. Haneborg]], bestyrer [[Engebret Wessel]] på [[Haneborg Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)|Haneborgs sagbruk]] og firmaet [[Ludvigsen & Scheldrup]]. Hensikten var å utvinne torvstrø til jordforbedringsmiddel fra torvmosen som lå ubenyttet fra Fetveien til omtrent der [[Lillestrøm kirke|kirken]] ligger i dag.</onlyinclude> | ||
Torvstrøfabrikken hadde sine lokaler i den gamle lagerbygningen som stod igjen etter brenntorvproduksjonen ved [[Lillestrøm Torvfabrik]], og som lå like ved [[Lillestrøm stasjon|jernbanen]]. | Torvstrøfabrikken hadde sine lokaler i den gamle lagerbygningen som stod igjen etter brenntorvproduksjonen ved [[Lillestrøm Torvfabrik]], og som lå like ved [[Lillestrøm stasjon|jernbanen]]. | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
Under første verdenskrig ble brenselsituasjonen vanskelig i Lillestrøm. Etterspørselen var stor, skogeierne tok høye priser for veden og det ble innført brenselrasjonering i byen. Fabrikken la om til brenntorvproduksjon, og [[Provianteringsrådet]] kjøpte denne brenntorva. Men den var ubrukelig til brensel, og ble til slutt gitt bort. | Under første verdenskrig ble brenselsituasjonen vanskelig i Lillestrøm. Etterspørselen var stor, skogeierne tok høye priser for veden og det ble innført brenselrasjonering i byen. Fabrikken la om til brenntorvproduksjon, og [[Provianteringsrådet]] kjøpte denne brenntorva. Men den var ubrukelig til brensel, og ble til slutt gitt bort. | ||
[[15. juli]] [[1932]] brant fabrikken. Den ble ikke bygd opp igjen siden den var for ulønnsom. Eierne solgte torvstikkingsområdet til boligtomter. | |||
Sideversjonen fra 5. jan. 2012 kl. 17:21
Lillestrøm Torvstrøfabrik ble etablert 1892 av de som eide Torvmosen: sagbrukseier A. O. Haneborg, bestyrer Engebret Wessel på Haneborgs sagbruk og firmaet Ludvigsen & Scheldrup. Hensikten var å utvinne torvstrø til jordforbedringsmiddel fra torvmosen som lå ubenyttet fra Fetveien til omtrent der kirken ligger i dag.
Torvstrøfabrikken hadde sine lokaler i den gamle lagerbygningen som stod igjen etter brenntorvproduksjonen ved Lillestrøm Torvfabrik, og som lå like ved jernbanen.
Samtidig med at Torvstrøfabrikken ble grunnlagt, ble det reist to boliger for fabrikkens arbeidere i Solheimsgata. Torvstrøproduksjon var lite kjent her, og derfor engasjerte eierne dansker som hadde erfaring med slik produksjon. Danskene bodde i arbeiderboligene, og de fikk navnet Danskebologene.
Virksomheten ble drevet som sesongarbeid, og en stor del av arbeidsstokken var husmødre, barn, ungdommer og tilreisende svensker. Driften gikk ikke hele året, men varierte fra 24 til 305 dager. Det var etterspørselen som bestemte driftstida, og produksjonen gikk godt før første verdenskrig. En ikke helt fullstendig tabell viser blant annet torvstrøproduksjonen:
| År | Antall arbeidere | Driftstid | Produksjon | Verdi |
|---|---|---|---|---|
| 1892-1896 | 18 | 4 uker | ? | Kr 1000 |
| 1896-1900 | 16 | 8 uker | 3700 m3 | Kr 6300 |
| 1901-1905 | 39 | 32 uker | 8000 m3 | Kr 13760 |
| 1906-1910 | 16 | 29 uker | 8000 m3 | Kr 12450 |
| 1911-1915 | 14 | 305 dager | 15000 baller | Kr 25000 |
Det nederste bildet viser at også barn jobbet ved fabrikken. I kjeldearkivet kan en lese om tre søsken mellom 10 og 14 år som jobbet med torvtaking på Måsan i 1911.
Under første verdenskrig ble brenselsituasjonen vanskelig i Lillestrøm. Etterspørselen var stor, skogeierne tok høye priser for veden og det ble innført brenselrasjonering i byen. Fabrikken la om til brenntorvproduksjon, og Provianteringsrådet kjøpte denne brenntorva. Men den var ubrukelig til brensel, og ble til slutt gitt bort.
15. juli 1932 brant fabrikken. Den ble ikke bygd opp igjen siden den var for ulønnsom. Eierne solgte torvstikkingsområdet til boligtomter.
Kilder og litteratur
- Amtmennenes femårsberetninger i perioden 1896-1915.
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I og II. Lillestrøm 1979.
- Skråmm, Wigo:«Å sanke torv på Måsan Lillestrøm i 1911. I Lillestrømlingen 14/15 - 1986.
- Wennevold, Hans: Lillestrøm sparebank gjennom 75 år. Oslo 1962.