Linderud (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 35: Linje 35:
Linderud var på slutten av 1700-tallet hovedsete i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Hovedsetet har fra 1894 vært [[Eidsvoll Verk]], og den siste eneeier var statsråd [[Christian Pierre Mathiesen]] (1870-1953) som hadde gården fra 1893 til 1940. Da hans barn fikk overdratt gården i fellesskap, og ble Linderud Stiftelse opprettet i 1954 og denne driver anlegget i dag.
Linderud var på slutten av 1700-tallet hovedsete i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Hovedsetet har fra 1894 vært [[Eidsvoll Verk]], og den siste eneeier var statsråd [[Christian Pierre Mathiesen]] (1870-1953) som hadde gården fra 1893 til 1940. Da hans barn fikk overdratt gården i fellesskap, og ble Linderud Stiftelse opprettet i 1954 og denne driver anlegget i dag.


Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av gårdsanlegget rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]], men av ukjent grunn ble hovedhuset ikke rekvirert. Alle uthusene ble benyttet til innkvartering av soldater, og hester og vogner ble installert i den tidligere møkkakjelleren under fjøset. [[Linderudsletta]], som da var jordet nærmest Trondheimsveien, ble anlagt som feltflyplass og reserveflystripe. Flyene landet og tok av på gressletta som ble forsterket med jernnetting. De store kombinerte passasjer- og transportflyene Junkers Ju-52 benyttet flystripen, men det var ikke stor trafikk på denne. Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble mannskaper fra [[Milorg]] forlagt på gården.
Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av gårdsanlegget rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]], men av ukjent grunn ble hovedhuset ikke rekvirert. Alle uthusene ble benyttet til innkvartering av soldater, og hester og vogner ble installert i den tidligere møkkakjelleren under fjøset. [[Linderudsletta]], som da var jordet nærmest Trondheimsveien, ble anlagt som feltflyplass og reserveflystripe. Flyene landet og tok av på gressletta som ble forsterket med jernnetting. De store kombinerte passasjer- og transportflyene Junkers Ju-52 benyttet flystripen, men det var ikke stor trafikk på denne. Også [[Hirden|Hirdens Flykorps]] drev øvelsesflygning med seilfly på flystripa.
 
Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble mannskaper fra [[Milorg]] forlagt på gården.


== Hovedbygningen ==
== Hovedbygningen ==

Sideversjonen fra 8. mar. 2021 kl. 12:31

Linderud
Linderud gård hovedbygning2.JPG
Hovedbygningen med deler av parken.
Foto: Helge Høifødt (2008).
Først nevnt: Middelalderen
Kommune: Oslo
Gnr.: 88
Bnr: 1
Type: Matrikkelgård, herregård
Adresse: Trondheimsveien 319
Postnummer: 0593 Oslo

Lindeberg er en herregård som ligger i Trondheimsveien 319.

Historie

Gården var kirkegods i middelalderen og ble krongods etter reformasjonen. Den ble solgt til private i 1673, og fra 1697 da den ble overtatt av trelasthandler og rådmann Mogens Lauritzen (1646-1726) som startet utvikling av en godssamling med utgangspunkt i Linderud og samlet gårder i Groruddalen, og dette har siden vært eid av hans etterslekt.

I 1713 ble gården overtatt av hans sønn Erich Mogensøn (1687-1742), som oppførte blant annet den nåværende hovedbygningen på gården i 1714 og anla hagen og trolig ble også lindealléen plantet i hans tid. Alleen blir omkring århundreskiftet omtalt som en snorrett hall av lindetrær, den prektigste, tetteste og mest velvoksne i landet.

Gården ble utviklet til et herresete av hans sønn Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn Haagen Mathiesen (1759–1842) som arvet gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i 1809 og drev gården fram til han flyttet til København i 1819.

I 1771 hadde Linderud husmannsplassene Smedplassen, Linderudplassen, Mellemplassen og Bonebekken (Bonebechen).

Linderud var på slutten av 1700-tallet hovedsete i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Hovedsetet har fra 1894 vært Eidsvoll Verk, og den siste eneeier var statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870-1953) som hadde gården fra 1893 til 1940. Da hans barn fikk overdratt gården i fellesskap, og ble Linderud Stiftelse opprettet i 1954 og denne driver anlegget i dag.

Under andre verdenskrig ble store deler av gårdsanlegget rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, men av ukjent grunn ble hovedhuset ikke rekvirert. Alle uthusene ble benyttet til innkvartering av soldater, og hester og vogner ble installert i den tidligere møkkakjelleren under fjøset. Linderudsletta, som da var jordet nærmest Trondheimsveien, ble anlagt som feltflyplass og reserveflystripe. Flyene landet og tok av på gressletta som ble forsterket med jernnetting. De store kombinerte passasjer- og transportflyene Junkers Ju-52 benyttet flystripen, men det var ikke stor trafikk på denne. Også Hirdens Flykorps drev øvelsesflygning med seilfly på flystripa.

Etter frigjøringen ble mannskaper fra Milorg forlagt på gården.

Hovedbygningen

Hovedbygningen og hagen.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1898).

Hovedbygningen ligger i retning øst-vest og ligger på toppen av høydedraget over prydhagen. Bygningen i to fulle etasjer med sidefløy i tre etasjer med et svært stort volum. Bygningen er oppført i utmurt bindingsverk i hollandsk tegl, og ble påbygget i 1809 med sidefløyen og ombygget i 1840 da bygningen også ble panelt med liggende tosidig panel.

Under hele bygningskomplekset er det en gråsteinskjeller med vegger av pusset mur, og kjelleren har full fasade på sørsiden mot hagen. Langs fasaden på nordsiden på hovedbygningen er det en énetasjes svalgang som i hver ende avgrenses av et lite bislag.

Begge fløyene har store råloft med små vinduer i kneveggen, etter forbilde av Det kongelige slott, og begge fløyene har valmtak som er tekket med sort glassert enkelkrum tegl.

Etter restaurering i 1950-årene fikk fasaden et blandet preg av empirestil og barokk, særlig ved at vinduene i hovedbygningen er tilbakeført til smårutete 1700-talls typer med to fag á ti ruter, men sidefløyen har tilsvarende nye, koblete vinduer i empirestil med to fag á tre ruter.

Hagen

Hagen ble anlagt av Mogens Lauritzen og videreutviklet hovedsakelig av Erich Mogensøn i årene 1730-1750, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Parkanlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alleer. Best kjent er den store lindealléen i nord som er adkomsten til gården, og går fra Trondheimsveien og ned til gården. Den ble plantet i Mogensøns tid.

Hagens hovedparti er terassehagen foran hovedbygningen mot sør. Den har fire terrasser med samme bredde som bygningen og er anlagt symmetrisk. Terrassene har plener, grusganger, bed, eplehage og nedenfor den fjerde terrassen er en rundt 70 m lang og smal speildam eller kanal og en lang lindehall.

Terrassehagen avgrenses mot øst av linde- og lønnetrær og en hasselhekk, og mot vest av en 120 meter lang hasseltunnel som kroner en mektig skrårampe. Parterrehagen på vestsiden av tunet var det første hageanlegget, men det er ikke kjent hvordan dette var utstyrt eller beplantet. Den ligger på en rettvinklet terrasse, skilt fra tunet av en støttemur. Den ligger nå som plen med et basseng i midten.

Øst for terrassehagen og sør for parterrehagen lå frukt- og nyttehagen.

I hagelitteraturen fra 1915 omtales hagen som «det interessanteste og bedst vedlikeholdte gamle haveanlæg i Kristianias omeng».

Hagen ble vernet etter plan- og bygningsloven 30. november 1961.

Idag

Jordveien for det meste utbygd i 1950-åra, hovedbygning og parkanlegg bevart.

Fredning

Hovedbygningen og parkankanlegget ble vedtaksfredet av Riksantikvaren i henhold til Bygningsfredningsloven 21. september 1960. Hovedbygningen rommer også kunst- og møbelsamlingen «De Mathiesenske Samlinger». Anlegget administeres av Museene i Akershus sammen med øvrige av eiendommer som har tilhørt Mathiesen på Eidsvoll Verk.

Anlegget er åpent for publikum.

Galleri

Alle bildene er fra Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen.

Kilder


Koordinater: 59.94194° N 10.83380° Ø