Lokalhistoriewiki:Hovedside

Mal:Månedens dugnad 2024-05 Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Deler av Samasjyen Jazz og visegruppen Vindfang oppstilt utenfor et av Murmansk` kulturpalass. Guiden, som de døpte U-båten, er også med på bildet. Mandag 19. mai 1980 presenterte Harstad Tidende en sak fra en gruppe som sa de ville starte et vennskapssamband mellom Harstad og Sovjetunionen med formål «å gjøre Norge kjent i Sovjet og vise versa». Avisa kunne også informere om at det var LO-formann Tor Halvorsen som var formann i sambandets råd. Rådets primæroppgave var å trekke opp de store linjer for sambandets arbeid. Som for ytterligere å sukre pillen ble det nevnt at organisasjonen også arrangerte studie- og feriereiser. For eksempel planla Lenvik-avdelingen en tre ukers ferietur til Svartehavet; til en pris på i overkant av 3000 kroner per deltaker, inklusive full pensjon. Den nye lokal-foreningen med base i Harstad så for seg å skulle dekke Sør-Troms og den delen av nordre Nordland som naturlig sognet til regionen. Møtet på hotell Viking tirsdag 20. mai, samlet et 20-talls mennesker, hvorav 14 tegnet seg som medlemmer av Sambandet Norge Sovjetunionen Harstad og omland. Til formann i styret ble valgt Jon Christensen, Sørvik, Gunnar E. Kristiansen ble sekretær og Laila Thorsen fikk seg pålagt vervet som kasserer. Varamenn ble Ulrik Bolle og Kornelius Kristiansen. Revisor: Erling Hveding, Ulvik i Tjeldsund. I Harstad Tidende 21. mai ble det opplyst at foreningen i hvert fall hadde 17 medlemmer «på vent» i Skånland og Kvæfjord.   Les mer … «Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830». Prinds Carl var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer. Kyst- og lokalfarten hadde i 1814 et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. 1850-årene ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i 1857. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av jernbanen. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i 1854, og Redningsselskapet ble stiftet i 1891. I den detaljerte artikkelen Passasjerskip langs norskekysten finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74).   Les mer … J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik i Falbes gate 1 fra 1897, ark. Ingvar Hjorth, fabrikken etablerte seg her året etter og var her fram til flytting til Ensjø. Gården er i dag erstattet med moderne boligblokker. Foto: Anders Beer Wilse (1920) J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik ble grunnlagt i Christiania av rådmann Jens Jacobsen i 1730-årene. I 1778 fikk bedriften kongelig privilegium til å produsere og selge tobakk, og ble med det Norges første tobakksfabrikk. Fabrikken produserte pipe- og rulletobakk, sigaretter, sigarer og snus. Bedriften fikk sitt navn i 1833 da fabrikk på Vaterland ble overtatt av Johann Ludwig Tiedemann, som i 1849 solgte til grosserer Johan Henrik Andresen (1815-1874). Den var landets eldste og lengst overlevende tobakksfabrikk, og det største fabrikkanlegget på Ensjø var i virksomhet til 2008.   Les mer … Domkirkeruinene i 1890-årene. Foto: Axel Lindahl Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ruinene er Hamars tusenårssted. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.   Les mer … Diakonisse Louise Norberg. Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932. Johanne Louise Norberg (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... Ukas artikkel Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-18 Ukas bilde Nyeste sider på Lokalhistoriewiki Nordagutu stasjon av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Lyngen kirke av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Karlsøysundet av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) For kyrkje av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) MØLLEBAKKEN 73611 KONGSBERG av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Solfastøya av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Tingelstad kirke av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Efteløt kirke av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Gulskogen kjøpesenter av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Åspaviljongen av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki 2007-05-01 Marmorbrudd Gjellebekk Lier JorgenSchyberg 517642104 349ead42fd k.jpg Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) 30. nov. 2023 kl. 15:33 2 048 × 1 362; 1,44 MB OMu.D1236.jpg Marianne Wiig 29. sep. 2023 kl. 11:13 1 200 × 940; 875 KB Siljan, Plassen 32.jpg Roy Olsen (Rool) 3. sep. 2023 kl. 23:48 1 920 × 1 280; 585 KB Siljan, Plassen-1.jpg Roy Olsen (Rool) 3. sep. 2023 kl. 23:39 1 920 × 1 280; 456 KB