Mødrehjem: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lovisenberggata 6.jpg|Norges første mødrehjem var [[Sebbelows Stiftelse]], åpnet 14. desember 1892 på [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]], | {{thumb|Lovisenberggata 6.jpg|Norges første mødrehjem var [[Sebbelows Stiftelse]], åpnet 14. desember 1892 på [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]], samt i denne bygningen i [[Lovisenberggata]] 6 fra 1901.|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1910–1920}} | ||
'''[[Mødrehjem]]''' er en fellesbetegnelse for ulike botilbud hvor gravide og mødre med nyfødte barn gis opphold. | '''[[Mødrehjem]]''' er en fellesbetegnelse for ulike botilbud hvor gravide og mødre med nyfødte barn gis opphold. | ||
== De første hjemmene == | |||
De første hjemmene ble etablert i Norge i siste halvdel av 1800-tallet som tilfluktsinstitusjoner for enslige mødre i tiden før og etter fødselen. Den første var [[Sebbelows Stiftelse]] som tok imot sin første mor med barn 14. desember 1892 på eiendommen [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]] ved [[Diakonissehuset Lovisenberg]]. Denne stiftelsen driver fortsatt denne virksomheten, fra 2006 i nyoppført gård i [[Jens Bjelkes gate]] 75. | De første hjemmene ble etablert i Norge i siste halvdel av 1800-tallet som tilfluktsinstitusjoner for enslige mødre i tiden før og etter fødselen. Den første var [[Sebbelows Stiftelse]] som tok imot sin første mor med barn 14. desember 1892 på eiendommen [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]] ved [[Diakonissehuset Lovisenberg]]. Denne stiftelsen driver fortsatt denne virksomheten, fra 2006 i nyoppført gård i [[Jens Bjelkes gate]] 75. | ||
10 år etter Sebbelows Stiftelse åpnet avholdsorganisasjonen [[Det Hvite Bånd]], | 10 år etter Sebbelows Stiftelse åpnet avholdsorganisasjonen [[Det Hvite Bånd]], støttet av [[Katti Anker Møller]] et mødrehjem i [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], og i 1906 kom det også et mødrehjem i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]]. I 1908 åpnet Aline mødre og spebarnshjem i Kristiania, hvor også Katti Anker Møller var blant initiativtakerne. Denne virksomheten eksisterer fortsatt som Aline og Frydenberg familieavdeling i [[Frydenbergveien (Oslo)|Frydenbergveien]] 37. | ||
I [[Bergen]] åpnet det et mødrehjem i 1904, og utover i de kommende årene også en rekke andre steder i landet. | I [[Bergen]] åpnet det et mødrehjem i 1904, og utover i de kommende årene også en rekke andre steder i landet og i 1924 var det 15 mødrehjem rundt om i Norge. | ||
En årsak til den økende etterspørselen etter mødrehjem kan ha vært at denne virksomheten ble mer kjent og at husfruer i økende grad fikk skrevet inn de av sine tjenestejenter som ble gravide. Videre ble de, og alle andre, strafferettslig ansvarlige gjennom [[Straffeloven av 1902]] som holdt dem ansvarlige om de unnlot å hjelpe en gravid tjenestepike med den følgen at hun gjorde skade på seg selv eller barnet hun ventet. | |||
== I dag == | |||
{{thumb|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg|Sebbelows Stiftelse ligger idag i [[Jens Bjelkes gate]] 75.|Stiftelsen}} | |||
{{thumb|Frydenberg Oslo.jpg|Hovedbygningen på [[Frydenberg (Oslo)|Frydenberg]], i dag Aline og Frydenberg familieavdeling.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2018}} | |||
Mødrehjemmene utviklet seg etter hvert i retning av institusjoner hvor mødre, av og til også fedre, sammen med barna kan få opphold, og hvor de gis støtte, veiledning og utdannelse i en vanskelig livssituasjon. | Mødrehjemmene utviklet seg etter hvert i retning av institusjoner hvor mødre, av og til også fedre, sammen med barna kan få opphold, og hvor de gis støtte, veiledning og utdannelse i en vanskelig livssituasjon. | ||
| Linje 15: | Linje 20: | ||
De fleste mødrehjem i dag er organisert slik at hele familien kan flytte inn, det vil si mor, far, barnet og eventuelt eldre søsken. Også at enslige mødre og fedre kan ha opphold ved mødrehjem sammen med barna sine. I løpet av de siste årene har det blitt mer vanlig med betegnelsen familiesenter. | De fleste mødrehjem i dag er organisert slik at hele familien kan flytte inn, det vil si mor, far, barnet og eventuelt eldre søsken. Også at enslige mødre og fedre kan ha opphold ved mødrehjem sammen med barna sine. I løpet av de siste årene har det blitt mer vanlig med betegnelsen familiesenter. | ||
Selv om driften ved mødrehjemmene er underlagt barnevernet, er mange familiesentre i privat eie, drevet av organsasjoner, som [[Rachel Grepp Heimen]] (nedlagt 2012) eller private stiftelser | Selv om driften ved mødrehjemmene er underlagt barnevernet, er mange familiesentre i privat eie, drevet av organsasjoner, som [[Rachel Grepp Heimen]] (nedlagt 2012) eller private stiftelser som Sebbelows Stiftelse. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://sml.snl.no/mødrehjem Mødrehjem] i ''Store medinske leksikon'' | * [https://sml.snl.no/mødrehjem Mødrehjem] i ''Store medinske leksikon'' | ||
* Fehn, Inger-Lise Stjernholm: ''[https://docplayer.me/17309149-Kom-ikke-til-meg-med-en-lausunge.html Kom ikke til meg med en lausunge! Om ugifte mødre som søkte tilflukt på mødrehjemmet Sebbelows Stiftelse i perioden 1892 til 1946]''. Hovedfagsoppgave i sosialt arbeid 2003. Høgskolen i Oslo, avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag i samarbeid med Norges teknisk – naturvitenskaplige universitet i Trondheim. | |||
[[Kategori:Mødrehjem| ]] | [[Kategori:Mødrehjem| ]] | ||
[[Kategori:Sosiale institusjoner]] | [[Kategori:Sosiale institusjoner]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} | ||
Nåværende revisjon fra 1. jan. 2021 kl. 11:05
Mødrehjem er en fellesbetegnelse for ulike botilbud hvor gravide og mødre med nyfødte barn gis opphold.
De første hjemmene
De første hjemmene ble etablert i Norge i siste halvdel av 1800-tallet som tilfluktsinstitusjoner for enslige mødre i tiden før og etter fødselen. Den første var Sebbelows Stiftelse som tok imot sin første mor med barn 14. desember 1892 på eiendommen Løkkeberg ved Diakonissehuset Lovisenberg. Denne stiftelsen driver fortsatt denne virksomheten, fra 2006 i nyoppført gård i Jens Bjelkes gate 75.
10 år etter Sebbelows Stiftelse åpnet avholdsorganisasjonen Det Hvite Bånd, støttet av Katti Anker Møller et mødrehjem i Parkveien, og i 1906 kom det også et mødrehjem i St. Olavs gate. I 1908 åpnet Aline mødre og spebarnshjem i Kristiania, hvor også Katti Anker Møller var blant initiativtakerne. Denne virksomheten eksisterer fortsatt som Aline og Frydenberg familieavdeling i Frydenbergveien 37.
I Bergen åpnet det et mødrehjem i 1904, og utover i de kommende årene også en rekke andre steder i landet og i 1924 var det 15 mødrehjem rundt om i Norge.
En årsak til den økende etterspørselen etter mødrehjem kan ha vært at denne virksomheten ble mer kjent og at husfruer i økende grad fikk skrevet inn de av sine tjenestejenter som ble gravide. Videre ble de, og alle andre, strafferettslig ansvarlige gjennom Straffeloven av 1902 som holdt dem ansvarlige om de unnlot å hjelpe en gravid tjenestepike med den følgen at hun gjorde skade på seg selv eller barnet hun ventet.
I dag
Mødrehjemmene utviklet seg etter hvert i retning av institusjoner hvor mødre, av og til også fedre, sammen med barna kan få opphold, og hvor de gis støtte, veiledning og utdannelse i en vanskelig livssituasjon.
Mødrehjem er i Norge definert som et hjelpetiltak etter lov om barneverntjenester av 1993. Et opphold ved et mødrehjem vil som regel være i regi av barnevernet. Formålet med et opphold ved et mødrehjem er å bistå foreldre til å bli i stand til å ivareta den daglige omsorgen for barna sine selv.
De fleste mødrehjem i dag er organisert slik at hele familien kan flytte inn, det vil si mor, far, barnet og eventuelt eldre søsken. Også at enslige mødre og fedre kan ha opphold ved mødrehjem sammen med barna sine. I løpet av de siste årene har det blitt mer vanlig med betegnelsen familiesenter.
Selv om driften ved mødrehjemmene er underlagt barnevernet, er mange familiesentre i privat eie, drevet av organsasjoner, som Rachel Grepp Heimen (nedlagt 2012) eller private stiftelser som Sebbelows Stiftelse.
Kilder
- Mødrehjem i Store medinske leksikon
- Fehn, Inger-Lise Stjernholm: Kom ikke til meg med en lausunge! Om ugifte mødre som søkte tilflukt på mødrehjemmet Sebbelows Stiftelse i perioden 1892 til 1946. Hovedfagsoppgave i sosialt arbeid 2003. Høgskolen i Oslo, avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag i samarbeid med Norges teknisk – naturvitenskaplige universitet i Trondheim.