Marthinius Skøien: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Bonge | *{{Bonge 1980}}. | ||
*Erlandsen | *{{Erlandsen 2000}}. | ||
*Hamre, Trond B.: ''Landskapsfotograf Marthinius Skøien'', Årbok for Valdres, 1986 | *Hamre, Trond B.: ''Landskapsfotograf Marthinius Skøien'', Årbok for Valdres, 1986 | ||
*Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie'', 2007 | *Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie'', 2007 | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
*{{folketelling|pf01053257119460|Marthinius Skøien|1885|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01053257119460|Marthinius Skøien|1885|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01037028019943|Martinius Skøien|1900|Aker herred}} | *{{folketelling|pf01037028019943|Martinius Skøien|1900|Aker herred}} | ||
*{{folketelling|pf01036372012770|Martinius Skøien|1910|Aker herred}} | *{{folketelling|pf01036372012770|Martinius Skøien|1910|Aker herred}} | ||
==Se også== | ==Se også== | ||
Sideversjonen fra 13. mar. 2022 kl. 13:26
Marthinius Skøien (født 9. april 1849 i Christiania, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var landskapsfotograf.
Skøien vokste opp i Christiania og begynte tidlig å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger. I 1896 kjøpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland. Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus.
Adressene han hadde virksomhet på i Christiania før han oppretta atelieret på Skøienlund var Olaf Ryes plass 12 (1887) og Frognerveien 25a (1888). Han hadde også et stort utstillingsvindu i Karl Johans gate.
Familie
Skøien giftet seg i 1887 med Joron Hagen (1856-1904) fra Røldal, de fikk fire barn som alle ble født på Skøienlund.
Arkivet etter Skøien
I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Erlandsen, Roger: Pas nu paa! : nu tar jeg fra hullet! - «Om fotografiens første hundre år i Norge - 1839-1940», 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hamre, Trond B.: Landskapsfotograf Marthinius Skøien, Årbok for Valdres, 1986
- Larsen, Peter og Sigrid Lien: Norsk fotohistorie, 2007
- Sperre, Kirsten (1992) Marthinius og Joron og deres slekt – [Oslo].
- Marthinius Skøien i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Martinius Skøien i folketelling 1900 for Aker herred fra Digitalarkivet
- Martinius Skøien i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet
Se også
Eksterne lenker
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Marthinius Skøien på Digitalt museum.
- Marthinius Skøien på KulturNav
- Digitaliserte bilder av Skøien hos Nasjonalbiblioteket.
- Katalog over norske Prospecter fotograferede af M. Skøien
- Marthinius Skøien i Historisk befolkningsregister.