Marthinius Skøien: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(→Eksterne lenker: fikset på lenke) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* | *[http://www.nb.no/pm_old/fotograf.php?sok=1&navn=&foedt_utvid=&foedta=&doed_utvid=&doeda=&fylker=--+Ikke+valgt+--&virkested=&div=&vis=3019 Marthinius Skøien i Preus museums register over norske fotografer] | ||
*{{folketelling person|pf01037028019943|Martinius Skøien|1900|Aker herred}} | *{{folketelling person|pf01037028019943|Martinius Skøien|1900|Aker herred}} | ||
*{{folketelling person|pf01036372012770|Martinius Skøien|1910|Aker herred}} | *{{folketelling person|pf01036372012770|Martinius Skøien|1910|Aker herred}} | ||
Sideversjonen fra 23. jan. 2015 kl. 14:36
Marthinius Skøien (født 9. april 1849 i Christiania, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var landskapsfotograf.
Skøien vokste opp i Christiania og begynte tidlig å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger. I 1896 kjøpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland. Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus.
Adressene han hadde virksomhet på i Christiania før han oppretta atelieret på Skøienlund var Olaf Ryes plass 12 (1887) og Frognerveien 25a (1888). Han hadde også et stort utstillingsvindu i Karl Johans gate.
Familie
Skøien giftet seg i 1887 med Joron Hagen (1856-1904) fra Røldal, de fikk fire barn som alle ble født på Skøienlund.
Arkivet etter Skøien
I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer, 1980
- Erlandsen, Roger: «Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet!», 2000, ISBN 82-91780-02-1
- Hamre, Trond B.: Landskapsfotograf Marthinius Skøien, Årbok for Valdres, 1986
- Larsen, Peter og Sigrid Lien: Norsk fotohistorie, 2007
- Sperre, Kirsten (1992) Marthinius og Joron og deres slekt – [Oslo].
Se også
Eksterne lenker
- Marthinius Skøien i Preus museums register over norske fotografer
- Martinius Skøien i folketelling 1900 for Aker herred fra Digitalarkivet
- Martinius Skøien i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet
- Digitaliserte bilder av Skøien hos Nasjonalbiblioteket.