Morten Andreas Leigh Aabel

Andreas Aabel (født 9. februar 1830 i Sogndal, død 9. mai 1901 på Gjøvik) var lege og dikter. Han er særlig kjent som forfatteren til «Se Norges blomsterdal!». Aabel var far til skuespilleren Hauk Aabel og dermed skuespilleren Per Aabels farfar.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av Peder Pavels Aabel (1795-1869), som var prest og folkeopplysningsmann. Da sønnen Andreas ble født, var Peder Pavels Aabel sokneprest i Sogndal, men i 1833 fikk han samme stilling i Land prestegjeld på Vestopplanda, og familien flytta dit.

Aabel ble i 1857 gift med Wilhelmine (Mina) Louise Collett (født 1834 i Drammen, død 1901), og de fikk disse barna:

• Guttorm Aabel (1858–1948). Født på Nes på Romerike.
• Christian Collett Aabel (f. 1860). Født på Nes på Romerike.
• Ragnhild Aabel (1862–1954). Født i Kristiania.
• Louise Margrethe Aabel (1864–1874). Født på Nes på Romerike.
• Astrid Aabel (1865–1952). Født i Førde.
• Stein Peder Pavels Aabel (1867–1874). Født i Førde.
• Hauk Erlendson Aabel (1869–1961). Født i Førde.
• Olaf Andreas Wilhelm Aabel (1872–1942). Født i Førde.
• Anna Aabel (1875–1876). Født i Førde.
• Margit Aabel (1877–1951). Født i Førde.

Lege

Andreas Aabel ble student i 1848 og medisinsk kandidat i 1856. Han virka først som distriktslege i Hammerfest og dreiv deretter privat praksis i Åsnes i rundt et halvt år. På slutten av 1850-tallet ble Aabel doktor på Nes på Romerike, men i 1864 ble han utnevnt til distriktslege i Indre Sunnfjord, og familien slo seg ned på Falkenstein i Førde. Fra 1876 til 1885 var han lege i Nord-Aurdal i Valdres.

I 1885 ble han utnevnt til distriktslege på Toten etter Frantz Christian Raabe, og Aabel-familien bosatte seg på Alfstadhaug, i tettbebyggelsen Lillo i Østre Toten. Også seinere har huset vært legebolig. Aabel var i 1893 med på å grunnlegge Østre Toten barnehjem for jenter.

Andreas Aabel ble på Toten i ti år, og fordi legedistriktet var stort, rakk han å bli kjent med mange mennesker. I 1891 var han på Haug i Nordlia, fordi en sønn på garden var sjuk. Bonden Ole Christian Haug skreiv i dagboka si: «21. Marts var Doktor Aabel hos Kristian i hans eftersygdom efter Krillen (meslinger). Medisinerne kunde ikke bruges da han hoste den op igjen». Kristian Haug ble imidlertid frisk igjen, etter å ha fått en annen kur.

Aabel flytta til Gjøvik i 1895, og i 1899 pensjonerte han seg. I 1900 bodde ekteparet Aabel og de to ugifte døtrene Astrid og Margit i garver Hennigs gård i Gjøvik sentrum.

Dikter

I Totens bygdebok skriver Bredo Lund at Aabel var «litterært og kunstnerisk interessert, en skattet selskapsmann og full av vittige bemerkninger og morsomme innfall». I studietida viste han også fram et stort skuespillertalent, som gikk i arv til blant annet sønnen Hauk og barnebarna Per og Andreas Aabel.

Som ung skreiv han både skuespill og dikt. Landskap og opplevelser fra tida i Sunnfjord er brukt i flere av dikta hans. Aabel er særlig kjent for sangen «Se Norges blomsterdal».

I en usignert nekrolog i Aftenposten heter det at «Det mest symphatiske ved den avdøde Læge og Digters Naturel var hans enthusiastiske Livsmod og hans Kjærlighed til alt, som levede med og omkring ham. » Han er gravlagt på Hunn gravlund på Gjøvik.

Kilder og litteratur

• Aftenposten, 10. mai 1901: Nekrolog
• Andreas Aabel i folketelling 1865 for Førde prestegjeld fra Digitalarkivet
• Andreas Aabel i folketelling 1875 for Førde prestegjeld fra Digitalarkivet
• Morten Andreas Leigh Aabel i folketelling 1900 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
• Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 268 og 291-292.
• Hegtun, Halfdan: Ti liv og 200 års norgeshistorie, Alfa forlag 2006, s. 14-15.
• Ministerialbok for Hoff sokn, Østre Toten, 1878-96: Dattera Margits konfirmasjon
• Ole Christian Haugs noteringsbok (1891).
• Sogn og Fjordane fylkesleksikon: «Andreas Aabel» (lest 31. juli 2014).

Eksterne lenker

• Morten Andreas Leigh Aabel i Historisk befolkningsregister.