Nadderud (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Nadderud | | navn = Nadderud | ||
| bilde = | | bilde = Nadderud gård.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Øvre Nadderud gård i 1890-årene | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| ryddet = [[Middelalderen]] | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Nadderud (Bærum)|Nadderud]] | | sted = [[Nadderud (Bærum)|Nadderud]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 19 | | gnr = 19 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| | | areal = | ||
| gateadr = | | bruk = | ||
| type = | |||
| gateadr = [[Nadderudveien]] 26 (Nedre)<br />[[Ola Valdris vei]] 6 (Øvre) | |||
| postnr = 1357 Bekkestua | |||
}} | }} | ||
'''[[Nadderud (gård i Bærum)|Nadderud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 19 i østre Bærum. Gårdsnavnet har en usikker opprinnelse, kanskje av mannsnavnet ''Naddi'' – eller av ''naddr'', en pigg eller stift. | '''[[Nadderud (gård i Bærum)|Nadderud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 19 i østre Bærum. Gårdsnavnet har en usikker opprinnelse, kanskje av mannsnavnet ''Naddi'' – eller av ''naddr'', en pigg eller stift. | ||
Linje 22: | Linje 26: | ||
Nadderud lå i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]]. Nadderud [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå mellom [[Bjerkelundsveien]] og [[Kolsåsbanen]]. Gården leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1629, i 1634 til tollboden i Moss og til [[Det kongelige slott]] i 1827. Gården ble i matrikkelen for 1826 oppført under tre eiere, til sammen 335 dekar innmark, 8 hester, 18 storfe og 25 sauer. | Nadderud lå i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]]. Nadderud [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå mellom [[Bjerkelundsveien]] og [[Kolsåsbanen]]. Gården leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1629, i 1634 til tollboden i Moss og til [[Det kongelige slott]] i 1827. Gården ble i matrikkelen for 1826 oppført under tre eiere, til sammen 335 dekar innmark, 8 hester, 18 storfe og 25 sauer. | ||
Gården ble delt gjennom salg av gårdsparter. | Gården ble delt gjennom salg av gårdsparter. Gården ble i 1862 kjøpt av [[Halvor Thune (1818–1870)|Halvor Thune]]. | ||
Nadderuddammen lå i bekkedalen like nedenfor | Nadderuddammen lå i bekkedalen like nedenfor Norges Toppidrettsgymnas-Bærum ([[Hans Burums vei]] 30). Dammen, som nå er gjenfylt, ble tidligere mye brukt til skøyteløping. Tre gutter druknet her sommeren 1917 da en flåte kantret. | ||
== Nedre Nadderud == | == Nedre Nadderud == | ||
Linje 30: | Linje 34: | ||
== Øvre Nadderud == | == Øvre Nadderud == | ||
{{thumb|Gravminne Burum fra Nadderud gård på Haslum.jpg|Gravminne for familien Burum, påtegnet «Nadderud gård», på [[Haslum kirkegård]]. Hans Burum kjøpte Nadderud (øvre) i 1911.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
Bruksnr. 19/5 og 19/6, i dag Ola Valdris vei 6, ble kjøpt av Hans Burum i 1911, senere i familiens eie. Gården hadde stor besetning av melkekyr og slaktegriser. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Øvre Nadderud registrert med 408 dekar dyrket jord og 324 dekar skog og annen utmark, 68 frukttrær, 4 hester, 40 storfe og 365 griser. | Bruksnr. 19/5 og 19/6, i dag Ola Valdris vei 6, ble kjøpt av Hans Burum i 1911, senere i familiens eie. Gården hadde stor besetning av melkekyr og slaktegriser. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Øvre Nadderud registrert med 408 dekar dyrket jord og 324 dekar skog og annen utmark, 68 frukttrær, 4 hester, 40 storfe og 365 griser. | ||
== Bruk og plasser under Nadderud == | == Bruk og plasser under Nadderud == | ||
*[[Presterud (gård i Bærum)|Presterud]], bruksnr. 19/3 og 19/4 | |||
*Plassen '''Presterudbråten''' lå ved krysset [[Bjerkelundsveien]]–[[Gopledalsveien]]. | |||
*[[Ødegården (plass i Bærum)|Ødegården]] var en plass nær der [[Nadderud stadion]] ligger i dag. Like ved lå småbruket '''Lille Nadderud''' (Gamle Ringeriksvei 63) og stua '''Bekkenstein''', begge nær krysset Gamle Ringeriksvei–[[Øygardveien (Bærum)|Øygardveien]]. | |||
'''[[ | *'''Grindastua''' lå i delet mot [[Grav (gård i Bærum)|Grav gård]], der Statoil-stasjonen ligger nå, ved krysset Nadderudveien–Hosleveien. | ||
''' | *'''Bjellum''', en mulig ødegård, ble nevnt som underbruk til Nadderud i 1448. Bjellumskogen er et tidligere brukt navn om skogområdet langs Bjerkelundsveien. | ||
Friområdet eller parken [[Bjerkelunden (park i Bærum)|Bjerkelunden]], ved krysset Bjerkelundsveien–Parksvingen, ble etablert i tilknytting til [[Egne Hjem (Bærum)|Egne Hjem-utbyggingen]] rundt 1900. [[Stabekk skoles musikkorps]] arrangerte her det første landsstevne for skolekorps i 1918, med kong [[Haakon VII|Haakon]] og kronprins [[Olav V|Olav]] til stede. | |||
== Kilder == | |||
*{{Bærum historie}} | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9239149|N|10.5930979|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9239149|N|10.5930979|Ø}} | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Bekkestua]] |
Nåværende revisjon fra 22. jul. 2023 kl. 15:05
Nadderud | |
---|---|
Øvre Nadderud gård i 1890-årene | |
Rydda: | Middelalderen |
Sted: | Nadderud |
Fylke: | Viken |
Kommune: | Bærum |
Gnr.: | 19 |
Adresse: | Nadderudveien 26 (Nedre) Ola Valdris vei 6 (Øvre) |
Postnummer: | 1357 Bekkestua |
Nadderud er en matrikkelgård i Bærum kommune, med gårdsnummer 19 i østre Bærum. Gårdsnavnet har en usikker opprinnelse, kanskje av mannsnavnet Naddi – eller av naddr, en pigg eller stift.
Historie
Nadderud lå i middelalderen under Hovedøya kloster og ble krongods ved reformasjonen. Nadderud kalkovn lå mellom Bjerkelundsveien og Kolsåsbanen. Gården leverte kalk til Akershus festning i 1629, i 1634 til tollboden i Moss og til Det kongelige slott i 1827. Gården ble i matrikkelen for 1826 oppført under tre eiere, til sammen 335 dekar innmark, 8 hester, 18 storfe og 25 sauer.
Gården ble delt gjennom salg av gårdsparter. Gården ble i 1862 kjøpt av Halvor Thune.
Nadderuddammen lå i bekkedalen like nedenfor Norges Toppidrettsgymnas-Bærum (Hans Burums vei 30). Dammen, som nå er gjenfylt, ble tidligere mye brukt til skøyteløping. Tre gutter druknet her sommeren 1917 da en flåte kantret.
Nedre Nadderud
Bruksnr. 19/1, i dag Nadderudveien 26, ble i 1900, etter flere eierskifter og oppdelinger, solgt til Typografenes Byggeselskap for utparsellering av boligtomter til selvbyggere. Selskapet endret i 1902 navn til «Egne Hjem», og ble grunnlaget for strøket med samme navn.
Øvre Nadderud
Bruksnr. 19/5 og 19/6, i dag Ola Valdris vei 6, ble kjøpt av Hans Burum i 1911, senere i familiens eie. Gården hadde stor besetning av melkekyr og slaktegriser. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Øvre Nadderud registrert med 408 dekar dyrket jord og 324 dekar skog og annen utmark, 68 frukttrær, 4 hester, 40 storfe og 365 griser.
Bruk og plasser under Nadderud
- Presterud, bruksnr. 19/3 og 19/4
- Plassen Presterudbråten lå ved krysset Bjerkelundsveien–Gopledalsveien.
- Ødegården var en plass nær der Nadderud stadion ligger i dag. Like ved lå småbruket Lille Nadderud (Gamle Ringeriksvei 63) og stua Bekkenstein, begge nær krysset Gamle Ringeriksvei–Øygardveien.
- Grindastua lå i delet mot Grav gård, der Statoil-stasjonen ligger nå, ved krysset Nadderudveien–Hosleveien.
- Bjellum, en mulig ødegård, ble nevnt som underbruk til Nadderud i 1448. Bjellumskogen er et tidligere brukt navn om skogområdet langs Bjerkelundsveien.
Friområdet eller parken Bjerkelunden, ved krysset Bjerkelundsveien–Parksvingen, ble etablert i tilknytting til Egne Hjem-utbyggingen rundt 1900. Stabekk skoles musikkorps arrangerte her det første landsstevne for skolekorps i 1918, med kong Haakon og kronprins Olav til stede.
Kilder
- Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
Nadderud (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |