Nesthorne (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner
(infobokser + innledning) |
|||
(20 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| sokn = [[Haug sokn (Hokksund)|Haug]] | |||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Nesthorne | | navn = Nesthorne | ||
Linje 9: | Linje 11: | ||
| sted = | | sted = | ||
| kommune = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] | | kommune = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 5 | | gnr = 5 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
Linje 15: | Linje 17: | ||
}} | }} | ||
'''[[Nesthorne (Øvre Eiker)|Nesthorne]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Hornebygda]] i [[Milesvik fjerding (Eiker)|Milesvik fjerding]] og [[Haug sogn (Eiker)|Haug sogn]]. Den ligger i [[Øvre Eiker kommune]], på grensen til [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], omtrent fem kilometer øst for [[Vestfossen]] og tre kilometer vest for [[Mjøndalen]]. Gården er fortsatt samlet som én eiendom. | |||
Slekta [[Thorne]] har navn etter gården. Som stamfar regnes [[Haagen Nesthorne (d. ca. 1627)|Haagen Nesthorne]] (d. omkr. 1627), som var [[leilending]] her. | |||
'''[ | ==Navnet== | ||
[[Statens kartverk]] har «godkjent og tilrådd» skrivemåten '''Nesthorne'''.<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/489706 Statens kartverk: Faktaark]</ref> | |||
Navnet er blitt skrevet '''nestæ Horneydh''' (1485), '''Neste Hornne''' (1578), '''Nesthornne''' (1621), '''Nesthorne''' (1661 og 1723). | |||
Vanlig uttale er «ne2sst-hårne», som også er registrert både av Oluf Rygh og Oddvar Foss. | |||
Siste del av navnet er tolket som sammensatt av «horn» i betydningen hjørne og «eid» i betydningen gang/vei, altså en gård som lå ved en vei som gikk gjennom et hjørne av bygda. Det første leddet kommer nederste, i motsetning til matrikkelgårdene Horne, som i eldre kilder også kalles «øverste Horne». | |||
== | ==Beliggenhet og topografi== | ||
==Opprinnelse og forhistorie== | |||
===Arkeologiske funn og kulturminner=== | |||
===Høymiddelalderen (1050-1350)=== | |||
Gården nevnes både i høymiddelalderen og seinmiddelalderen som ett samlet bruk. | |||
===Seinmiddelalderen (1350-1500)=== | |||
I 1485 møttes Asbjørn Olafssøn og Kolbein Thormodssøn på Nesthorne da førstnevnte solgte en kvernefoss i [[Holmefoss]] til sistnevnte.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2061&s=n&str= Dipl. Norv. bind II, s.686 - nr.929]</ref> | |||
==Fra matrikler og panteregister== | ==Fra matrikler og panteregister== | ||
Linje 28: | Linje 44: | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkel 1647''' | | '''Matrikkel 1647''' | ||
| | | Fullgård med landskyld 35 lispund, 6 riksdaler i landskatt | ||
|- | |- | ||
| '''Gammel matrikkel''' | | '''Gammel matrikkel''' | ||
| MN | | MN 137 med skyld 1 skippund 19 <small>1/2</small> lispund tunge | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkel 1838''' | | '''Matrikkel 1838''' | ||
| MN | | MN 33 med skyld 2 riksdaler 4 ort 10 skilling | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkel 1887''' | | '''Matrikkel 1887''' | ||
Linje 40: | Linje 56: | ||
|- | |- | ||
| '''Areal og antall bruk 2009''' | | '''Areal og antall bruk 2009''' | ||
|} | |} | ||
== | ==Nyere historie== | ||
===Tidlig nytid (1500-1650)=== | |||
I 1647 var oppsitteren Claus Nesthorne, som selv eide 10 lispund i gården, mens han skyldte 15 lispund til herr Jens på Modum , 5 lispund til Kyndme(?) og 5 lispund til [[Haug prestebol]]. | |||
I 1661 nevnes [[Jelliseng (Øvre Eiker|Jelliseng]] som underbruk av gården. | |||
I 1680 var oppsitteren Peder Nesthorne, som eide 15 lispund selv og skyldte 15 lispund til [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] og 6 lispund til [[Haug prestebol]]. | |||
I 1723 var det to oppsittere på gården, Peder og Halvor. De avlet 1/2 tønne blandkorn, 10 tønner havre og 20 lass høy, og besetningen var tre hester, 11 storfe og 8 sauer. Dessuten hadde gården bekkekverk, antagelig i [[Skalpebekken]], som renner rett forbi gården. Landskylden var 36 lispund, men ble foreslått redusert med 6 lispund. | |||
===Deling av gården fra omkring 1800=== | |||
I matrikkelen fra 1838 er gården oppgitt med matrikkelnummer 33 - Nest-Horne - og en landskyld på 2 riksdaler 4 ort og 10 skilling, løpenummer 98. Eier var Erik Poulsen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092615 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 80)]</ref> | |||
===Bruksnummer i 1887-matrikkelen=== | |||
*Bnr.1: [[Skjoldhorne (Øvre Eiker, 4/1)|Skjoldhorne]] | |||
*Bnr.2: [[Skjoldaker (Øvre Eiker, 4/2)|Skjoldaker]] | |||
| | |||
| | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
[[Kategori:Garder | ==Kilder== | ||
* [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=93193&avid=21232 Rygh, Oluf: ''Norske Gaardsnavn'', bind V, (Dokumentasjonsprosjektet)] | |||
* Foss, Oddvar: ''Stedsnavn fra Eiker'' (Hovedoppgave i norsk ved Universitetet i Oslo 1950) | |||
* [https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/om_dn.html Diplomatarium Norvegicum (Dokumentasjonsprosjektet)] | |||
* [http://eiker.org/Kataloger/Kulturminnekataloger/EikerStedsnavnregister.html Eiker Arkiv: «Eiker stedsnavnregister»] | |||
* Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994), side 319-326 | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300166 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 151] | |||
* Matrikkel 1647 | |||
* Matrikkel 1838 | |||
* Matrikkel 1887 | |||
{{Eiker Leksikon}} | |||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] |
Nåværende revisjon fra 13. mai 2020 kl. 05:55
Nesthorne | |
---|---|
Sokn: | Haug |
Fylke: | Viken |
Kommune: | Øvre Eiker |
Gnr.: | 5 |
Postnummer: | 3300 Hokksund |
Nesthorne er en matrikkelgård i Hornebygda i Milesvik fjerding og Haug sogn. Den ligger i Øvre Eiker kommune, på grensen til Nedre Eiker, omtrent fem kilometer øst for Vestfossen og tre kilometer vest for Mjøndalen. Gården er fortsatt samlet som én eiendom.
Slekta Thorne har navn etter gården. Som stamfar regnes Haagen Nesthorne (d. omkr. 1627), som var leilending her.
Statens kartverk har «godkjent og tilrådd» skrivemåten Nesthorne.[1]
Navnet er blitt skrevet nestæ Horneydh (1485), Neste Hornne (1578), Nesthornne (1621), Nesthorne (1661 og 1723).
Vanlig uttale er «ne2sst-hårne», som også er registrert både av Oluf Rygh og Oddvar Foss.
Siste del av navnet er tolket som sammensatt av «horn» i betydningen hjørne og «eid» i betydningen gang/vei, altså en gård som lå ved en vei som gikk gjennom et hjørne av bygda. Det første leddet kommer nederste, i motsetning til matrikkelgårdene Horne, som i eldre kilder også kalles «øverste Horne».
Beliggenhet og topografi
Opprinnelse og forhistorie
Arkeologiske funn og kulturminner
Høymiddelalderen (1050-1350)
Gården nevnes både i høymiddelalderen og seinmiddelalderen som ett samlet bruk.
Seinmiddelalderen (1350-1500)
I 1485 møttes Asbjørn Olafssøn og Kolbein Thormodssøn på Nesthorne da førstnevnte solgte en kvernefoss i Holmefoss til sistnevnte.[2]
Fra matrikler og panteregister
Matrikkel 1647 | Fullgård med landskyld 35 lispund, 6 riksdaler i landskatt |
Gammel matrikkel | MN 137 med skyld 1 skippund 19 1/2 lispund tunge |
Matrikkel 1838 | MN 33 med skyld 2 riksdaler 4 ort 10 skilling |
Matrikkel 1887 | Gnr.xxx med skyld xx mark xx øre |
Areal og antall bruk 2009 |
Nyere historie
Tidlig nytid (1500-1650)
I 1647 var oppsitteren Claus Nesthorne, som selv eide 10 lispund i gården, mens han skyldte 15 lispund til herr Jens på Modum , 5 lispund til Kyndme(?) og 5 lispund til Haug prestebol.
I 1661 nevnes Jelliseng som underbruk av gården.
I 1680 var oppsitteren Peder Nesthorne, som eide 15 lispund selv og skyldte 15 lispund til Sem og 6 lispund til Haug prestebol.
I 1723 var det to oppsittere på gården, Peder og Halvor. De avlet 1/2 tønne blandkorn, 10 tønner havre og 20 lass høy, og besetningen var tre hester, 11 storfe og 8 sauer. Dessuten hadde gården bekkekverk, antagelig i Skalpebekken, som renner rett forbi gården. Landskylden var 36 lispund, men ble foreslått redusert med 6 lispund.
Deling av gården fra omkring 1800
I matrikkelen fra 1838 er gården oppgitt med matrikkelnummer 33 - Nest-Horne - og en landskyld på 2 riksdaler 4 ort og 10 skilling, løpenummer 98. Eier var Erik Poulsen.[3]
Bruksnummer i 1887-matrikkelen
- Bnr.1: Skjoldhorne
- Bnr.2: Skjoldaker
Referanser
Kilder
- Rygh, Oluf: Norske Gaardsnavn, bind V, (Dokumentasjonsprosjektet)
- Foss, Oddvar: Stedsnavn fra Eiker (Hovedoppgave i norsk ved Universitetet i Oslo 1950)
- Diplomatarium Norvegicum (Dokumentasjonsprosjektet)
- Eiker Arkiv: «Eiker stedsnavnregister»
- Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994), side 319-326
- SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 151
- Matrikkel 1647
- Matrikkel 1838
- Matrikkel 1887
Nesthorne (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |