Nils Person (n. 1544): Forskjell mellom sideversjoner
m (Andreas Mar-Nor flyttet siden Nils Persson (fl. 1544) til Nils Person (n. 1544)) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]] | {{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]] (avbildet) skal være det samme som Nils Person i [[1544]] gav i betaling for [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]}} | ||
'''[[Nils | '''[[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]]''' (født før [[1525]], død [[1567]]-[[1598]]) var [[Jordeiere i Vefsn|jordeier]] i [[Vefsn fjerding]], [[Helgelands len]]. Han var eier og bruker av [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]], og kan i tillegg ha hatt annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra [[Trøndelag]] var han også medeier av [[Auster-Grøtan]] i [[Stod kommune|Stod]], [[Sparbu len]]. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med [[Hans Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug fjerding|Alstahaug]]. Nils var for øvrig eier av [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av samme slag som datidens [[soldat]]er benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] under ufredsårene før [[reformasjonen]]. | ||
== Biografi == | == Biografi == | ||
Nils | Nils Person var etter alt å dømme sønn av [[Per Olavson (n. 1544)|Per Olavson]] på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Moren var [[Søstrene på Grøva|en av to søstre]] som hadde Grøva som [[arv]]elig [[odel]], og hørte til en slekt som trolig var [[jordeiere i Vefsn]]. | ||
Nils Persson vokste opp i en jordeiende [[bonde]]- eller [[lavadel]]sstand på [[Midt-Helgeland]]. Gjennom sin morsøster fra Grøva var Nils søskenbarn av Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson og NN Sjursdotter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> Den sistnevnte var for øvrig gift med jordeier og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang]], som antakelig var etterkommer av flere adelsslekter ute i [[Alstahaug fjerding|Alstahaug]]. | Nils Persson vokste opp i en jordeiende [[bonde]]- eller [[lavadel]]sstand på [[Midt-Helgeland]]. Gjennom sin morsøster fra Grøva var Nils søskenbarn av Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson og NN Sjursdotter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> Den sistnevnte var for øvrig gift med jordeier og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang]], som antakelig var etterkommer av flere adelsslekter ute i [[Alstahaug fjerding|Alstahaug]]. | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
Det vites at Nils Persson [[Sverdet fra Grøva|hadde et sverd]]. Dette var trolig av typen landsknektsverd, som var utbredt i første halvdel av [[1500-tallet]].<ref>''[[Store norske leksikon]]'' [[2014]]. «sverd – våpen». Senest endret [[23. oktober]]. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen</ref> Med andre ord kan Nils eller en slektning av Nils ha vært [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg som vakt da erkebiskopen i [[1531]] søkte tilflukt på [[Steinvikholm slott]] eller som deltaker i [[slaget den 8. og 9. april 1537]] på [[Nordmøre]].<ref>Bemerkning: Både i alder og standsmessig hørte Nils Persson til den gruppen menn som oftest ble vervet av erkebiskopens setesveiner.</ref> | Det vites at Nils Persson [[Sverdet fra Grøva|hadde et sverd]]. Dette var trolig av typen landsknektsverd, som var utbredt i første halvdel av [[1500-tallet]].<ref>''[[Store norske leksikon]]'' [[2014]]. «sverd – våpen». Senest endret [[23. oktober]]. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen</ref> Med andre ord kan Nils eller en slektning av Nils ha vært [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg som vakt da erkebiskopen i [[1531]] søkte tilflukt på [[Steinvikholm slott]] eller som deltaker i [[slaget den 8. og 9. april 1537]] på [[Nordmøre]].<ref>Bemerkning: Både i alder og standsmessig hørte Nils Persson til den gruppen menn som oftest ble vervet av erkebiskopens setesveiner.</ref> | ||
Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils | Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils Person fikk seg kone fra [[Trøndelag]]. Nils giftet seg nemlig med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan|Arn]] på [[Auster-Grøtan]] i [[Stod kommune|Stod]], [[Sparbu len]]. Bryllupet fant sted i [[1530-årene|1530-]] eller [[1540-årene]]. Nils og NN Arnsdotter hadde i alle fall to barn sammen, nemlig [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]] og NN Nilsdotter, som ble gift med [[Hans Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Antakelig hadde de minst to sønner.<ref>Skorpen 2012:410.</ref> | ||
Nils | Nils Person ble i [[1544]] eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ mark til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974:381-382.</ref> I betaling fikk foreldrene 1 [[hest]] (1 ½ mark), 1 [[okse]] (1 mark), 1 [[sverd]] (1 mark), 4 [[skje]]er (4 mark), 1 [[kjele]] (1 ½ mark) og to [[alen]] [[deventer]] (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 [[ku]] (½ mark), 3 tønner [[korn]] (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 [[gryte]] (2 mark) og kjeler av [[Kobber|kopper]] (2 mark).<ref>Svare & Edvardsen 1974:381.</ref> Det er mulig at Nils også eiet jord andre steder i Vefsn.<ref>Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eiet flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.</ref> I tillegg kom Nils i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.<ref>Skorpen 2012:393, 401, 410.</ref> | ||
Grøva forble udelt til etter [[1567]], noe som tyder på at Nils | På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter [[1567]], noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før [[1598]]. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|2 pund 32 mark fiskeleie]] i Grøva og inntil ti [[mark]] [[smørleie]] ɔ: tjue mark [[fiskeleie]] i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)|1 pund 12 mark fiskeleie]] som [[søsterlodd]].<ref>Skorpen 2012:401, 410.</ref><ref>Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.</ref> | ||
== I kilder == | == I kilder == | ||
Nils | Nils Person nevnes i [[1544]] som «Nilss Person» og som «Nils Pedersønn» i [[skinnbrevene fra Grøva]].<ref>''Diplomatarium Norvegicum'' XIII 676, 677.</ref> Dessuten nevnes han i et brev av [[1598]].<ref>Svare & Edvardsen 1974:175.</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Linje 23: | Linje 23: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* {{Hasselberg 1995}} Side 29. | |||
* {{Kiil 1993}} | |||
* {{Skorpen 2012}} | * {{Skorpen 2012}} | ||
* {{Svare/Edvardsen 1974}} | * {{Svare/Edvardsen 1974}} |
Sideversjonen fra 17. jul. 2018 kl. 04:36
Nils Person (født før 1525, død 1567-1598) var jordeier i Vefsn fjerding, Helgelands len. Han var eier og bruker av Grøva, og kan i tillegg ha hatt annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra Trøndelag var han også medeier av Auster-Grøtan i Stod, Sparbu len. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med Hans Kruse på Sandnes i Alstahaug. Nils var for øvrig eier av sverdet fra Grøva. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært landsknekt for erkebiskopen i Nidaros under ufredsårene før reformasjonen.
Biografi
Nils Person var etter alt å dømme sønn av Per Olavson på Grøva. Moren var en av to søstre som hadde Grøva som arvelig odel, og hørte til en slekt som trolig var jordeiere i Vefsn.
Nils Persson vokste opp i en jordeiende bonde- eller lavadelsstand på Midt-Helgeland. Gjennom sin morsøster fra Grøva var Nils søskenbarn av Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson og NN Sjursdotter.[1] Den sistnevnte var for øvrig gift med jordeier og lagrettemann Hallvard i Levang, som antakelig var etterkommer av flere adelsslekter ute i Alstahaug.
Det vites at Nils Persson hadde et sverd. Dette var trolig av typen landsknektsverd, som var utbredt i første halvdel av 1500-tallet.[2] Med andre ord kan Nils eller en slektning av Nils ha vært landsknekt for erkebiskopen i Nidaros under ufredsårene før reformasjonen, det være seg som vakt da erkebiskopen i 1531 søkte tilflukt på Steinvikholm slott eller som deltaker i slaget den 8. og 9. april 1537 på Nordmøre.[3]
Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils Person fikk seg kone fra Trøndelag. Nils giftet seg nemlig med en datter av jordeier Arn på Auster-Grøtan i Stod, Sparbu len. Bryllupet fant sted i 1530- eller 1540-årene. Nils og NN Arnsdotter hadde i alle fall to barn sammen, nemlig Arn Nilsson og NN Nilsdotter, som ble gift med Hans Kruse på Sandnes i Alstahaug. Antakelig hadde de minst to sønner.[4]
Nils Person ble i 1544 eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ mark til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.[5] I betaling fikk foreldrene 1 hest (1 ½ mark), 1 okse (1 mark), 1 sverd (1 mark), 4 skjeer (4 mark), 1 kjele (1 ½ mark) og to alen deventer (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 ku (½ mark), 3 tønner korn (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 gryte (2 mark) og kjeler av kopper (2 mark).[6] Det er mulig at Nils også eiet jord andre steder i Vefsn.[7] I tillegg kom Nils i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.[8]
På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter 1567, noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før 1598. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. 2 pund 32 mark fiskeleie i Grøva og inntil ti mark smørleie ɔ: tjue mark fiskeleie i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk 1 pund 12 mark fiskeleie som søsterlodd.[9][10]
I kilder
Nils Person nevnes i 1544 som «Nilss Person» og som «Nils Pedersønn» i skinnbrevene fra Grøva.[11] Dessuten nevnes han i et brev av 1598.[12]
Referanser
- ↑ Skorpen 2012:401.
- ↑ Store norske leksikon 2014. «sverd – våpen». Senest endret 23. oktober. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen
- ↑ Bemerkning: Både i alder og standsmessig hørte Nils Persson til den gruppen menn som oftest ble vervet av erkebiskopens setesveiner.
- ↑ Skorpen 2012:410.
- ↑ Svare & Edvardsen 1974:381-382.
- ↑ Svare & Edvardsen 1974:381.
- ↑ Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eiet flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.
- ↑ Skorpen 2012:393, 401, 410.
- ↑ Skorpen 2012:401, 410.
- ↑ Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.
- ↑ Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677.
- ↑ Svare & Edvardsen 1974:175.
Litteratur
- Hasselberg, Kåre 1995. Helgelendinger før 1995 : Helgelendinger nevnt i sagalitteratur og andre skriftlige kilder fra middelalderen [Forvik]: Helgeland Historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket Side 29.
- Kiil, Alf 1993. Da bøndene seilte : Bygdefarsbrukets historie i Nordlandene [Uangitt sted]: Messel Forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skorpen, Knut 2012. Gardshistorie for Vefsn : Gnr. 1 – 32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd.
- Svare, Bjarne & Ivar M. Edvardsen 1974. Vefsnbygdene fram til 1930 & Plantelivet i Vefsnbygdene Mosjøen: Vefsn kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket