Nils Person (n. 1544): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils Person fikk seg kone fra [[Trøndelag]]. Nils giftet seg nemlig med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan|Arn]] på [[Auster-Grøtan]] i [[Stod kommune|Stod]], [[Sparbu len]]. Bryllupet fant sted i [[1530-årene|1530-]] eller [[1540-årene]]. Nils og NN Arnsdotter hadde i alle fall to barn sammen, nemlig [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]] og NN Nilsdotter, som ble gift med [[Hans Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Antakelig hadde de minst to sønner.<ref>Skorpen 2012:410.</ref>
Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils Person fikk seg kone fra [[Trøndelag]]. Nils giftet seg nemlig med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan|Arn]] på [[Auster-Grøtan]] i [[Stod kommune|Stod]], [[Sparbu len]]. Bryllupet fant sted i [[1530-årene|1530-]] eller [[1540-årene]]. Nils og NN Arnsdotter hadde i alle fall to barn sammen, nemlig [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]] og NN Nilsdotter, som ble gift med [[Hans Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Antakelig hadde de minst to sønner.<ref>Skorpen 2012:410.</ref>


Nils Person ble i [[1544]] eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ mark til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974:381-382.</ref> I betaling fikk foreldrene 1 [[hest]] (1 ½ mark), 1 [[okse]] (1 mark), 1 [[sverd]] (1 mark), 4 [[skje]]er (4 mark), 1 [[kjele]] (1 ½ mark) og to [[alen]] [[deventer]] (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 [[ku]] (½ mark), 3 tønner [[korn]] (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 [[gryte]] (2 mark) og kjeler av [[Kobber|kopper]] (2 mark).<ref>Svare & Edvardsen 1974:381.</ref> Det er mulig at Nils også eiet jord andre steder i Vefsn.<ref>Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eiet flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.</ref> I tillegg kom Nils i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.<ref>Skorpen 2012:393, 401, 410.</ref>
Nils Person ble i [[1544]] eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ mark til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974:381-382.</ref> I betaling fikk foreldrene 1 [[hest]] (1 ½ mark), 1 [[okse]] (1 mark), 1 [[sverd]] (1 mark), 4 [[skje]]er (4 mark), 1 [[kjele]] (1 ½ mark) og to [[alen]] [[deventer]] (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 [[ku]] (½ mark), 3 tønner [[korn]] (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 [[gryte]] (2 mark) og kjeler av [[Kobber|kopper]] (2 mark).<ref>Svare & Edvardsen 1974:381.</ref> Det er mulig at Nils også eiet jord andre steder i Vefsn.<ref>Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eiet flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.</ref> I tillegg kom han i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.<ref>Skorpen 2012:393, 401, 410.</ref>


På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter [[1567]], noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før [[1598]]. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|2 pund 32 mark fiskeleie]] i Grøva og inntil ti [[mark]] [[smørleie]] ɔ: tjue mark [[fiskeleie]] i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)|1 pund 12 mark fiskeleie]] som [[søsterlodd]].<ref>Skorpen 2012:401, 410.</ref><ref>Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.</ref>
På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter [[1567]], noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før [[1598]]. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|2 pund 32 mark fiskeleie]] i Grøva og inntil ti [[mark]] [[smørleie]] ɔ: tjue mark [[fiskeleie]] i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)|1 pund 12 mark fiskeleie]] som [[søsterlodd]].<ref>Skorpen 2012:401, 410.</ref><ref>Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.</ref>

Sideversjonen fra 17. jul. 2018 kl. 04:50

Sverdet fra Grøva (avbildet) skal være det samme som Nils Person i 1544 gav i betaling for Grøva

Nils Person (født før 1525, død 1567-1598) var jordeier i Vefsn fjerding, Helgelands len. Han var eier og bruker av Grøva, og kan i tillegg ha hatt annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra Trøndelag var han også medeier av Auster-Grøtan i Stod, Sparbu len. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med Hans KruseSandnes i Alstahaug. Nils var for øvrig eier av sverdet fra Grøva. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært landsknekt for erkebiskopen i Nidaros under ufredsårene før reformasjonen.

Biografi

Nils Person var etter alt å dømme sønn av Per OlavsonGrøva. Moren var en av to søstre som hadde Grøva som arvelig odel, og hørte til en slekt som trolig var jordeiere i Vefsn.[1][2][3]

Nils Person vokste opp i en jordeiende bonde- eller lavadelsstandMidt-Helgeland. Gjennom sin morsøster fra Grøva var Nils søskenbarn av Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson og NN Sjursdotter.[4] Den sistnevnte var for øvrig gift med jordeier og lagrettemann Hallvard i Levang, som antakelig var etterkommer av flere adelsslekter ute i Alstahaug.

Det vites at Nils Person hadde et sverd. Dette var trolig av typen landsknektsverd, som var utbredt i første halvdel av 1500-tallet.[5] Med andre ord kan Nils eller en slektning av Nils ha vært landsknekt for erkebiskopen i Nidaros under ufredsårene før reformasjonen, det være seg som vakt da erkebiskopen i 1531 søkte tilflukt på Steinvikholm slott eller som deltaker i slaget den 8. og 9. april 1537Nordmøre.[6]

Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils Person fikk seg kone fra Trøndelag. Nils giftet seg nemlig med en datter av jordeier ArnAuster-Grøtan i Stod, Sparbu len. Bryllupet fant sted i 1530- eller 1540-årene. Nils og NN Arnsdotter hadde i alle fall to barn sammen, nemlig Arn Nilsson og NN Nilsdotter, som ble gift med Hans KruseSandnes i Alstahaug. Antakelig hadde de minst to sønner.[7]

Nils Person ble i 1544 eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ mark til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.[8] I betaling fikk foreldrene 1 hest (1 ½ mark), 1 okse (1 mark), 1 sverd (1 mark), 4 skjeer (4 mark), 1 kjele (1 ½ mark) og to alen deventer (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 ku (½ mark), 3 tønner korn (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 gryte (2 mark) og kjeler av kopper (2 mark).[9] Det er mulig at Nils også eiet jord andre steder i Vefsn.[10] I tillegg kom han i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.[11]

På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter 1567, noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før 1598. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. 2 pund 32 mark fiskeleie i Grøva og inntil ti mark smørleie ɔ: tjue mark fiskeleie i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk 1 pund 12 mark fiskeleie som søsterlodd.[12][13]

I kilder

Nils Person nevnes i 1544 som «Nilss Person» og som «Nils Pedersønn» i skinnbrevene fra Grøva.[14] Dessuten nevnes han i et brev av 1598.[15]

Referanser

  1. Skorpen 2012:401.
  2. Svare & Edvardsen 1974:382.
  3. Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes, som vel å merke ikke avklarer om «anna gods» også omfattet penger og løsøre.
  4. Skorpen 2012:401.
  5. Store norske leksikon 2014. «sverd – våpen». Senest endret 23. oktober. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen
  6. Bemerkning: Både i alder og standsmessig hørte Nils Persson til den gruppen menn som oftest ble vervet av erkebiskopens setesveiner.
  7. Skorpen 2012:410.
  8. Svare & Edvardsen 1974:381-382.
  9. Svare & Edvardsen 1974:381.
  10. Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eiet flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.
  11. Skorpen 2012:393, 401, 410.
  12. Skorpen 2012:401, 410.
  13. Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.
  14. Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677.
  15. Svare & Edvardsen 1974:175.

Litteratur