Nordberg (Vestre Toten gnr. 60/8)
Nordberg, adresse Gimlevegen 1, er en boligeiendom på Bøverbru i Vestre Toten kommune, og ble bygget for dette formål i 1909. Mellom 1928 og 1970-tallet var det også landhandel i første etasje i huset. Nordberg har ei tomt på drøyt 1,2 mål. Grunnen ble fradelt fra Kluften, som i sin tur var utskilt fra prestegarden.
Nordberg | |
---|---|
Foto: Tor Olav Haugland (2023).
| |
Sted: | Bøverbru |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Vestre Toten |
Gnr.: | 60 |
Bnr: | 8 |
Skylddeling av eiendommen ble tinglyst 2.juni 1909.[1] Ved tinglysingen hadde kjøperen Ingvald Nordvik og selgeren Karl Kluften vært tilstede, framgikk det.
Skjøte fra Karl Kluften ble tinglyst 16.august 1909.[2] Prisen var kr 1500 for parsellen Nordberg med oppførendes hus, som trolig vil si med hus under oppføring. Karl Kluften var både grunneier og byggmester, og kunne drive eiendomsutvikling fra råtomt til ferdig hus. Kjøperen Ingvald Nordvik var fra Øvre Kvernhaugen på Eina.[3] NSB var en viktig arbeidsplass på Bøverbru på denne tiden, og slik også for Nordvik som var banevokter på jernbanen.[4] Nordvik forlot Bøverbru da han i 1920 ble banemester stasjonert på Jaren.[5]
Ved skjøte datert 1.oktober 1920 og tinglyst 1.februar 1921[6]
overdro Nordvik eiendommen for kr 12.000 til en innfødt bøverbruing, Helge Sollien. Foreldrene hans var på denne tiden husøkonomer på Håkonshallen. Helges søster Olga Sollien var gift med handelsbetjenten på en butikk i Kolbu, Monrad Gudahl. Denne svogeren så muligheter til å nytte en sentral eiendom som Nordberg til noe mer enn bolig, og han har fortalt hvordan han startet egen butikk der:
- «Og det var i 1927 at det blev inngått en avtale med Helge Sollien om å foreta en ombygging og tilbygg på Nordberg til landhandleri som blev åpnet sommeren 1928.»[7]
Gudahl fortalte at det ofte kom til «priskrig» med kollegaen Nils Aas på Hjørnset. Etter 8 år på Bøverbru siktet da Gudahl også mot større markeder:
- «Vi fant ut at Bøverbru ikke hadde noen større mulighet for omsetningsøkning; i alle fall ikke i de små lokalene som var på Nordberg, og derfor bestemte vi oss for å selge.»[8]
- «Vi fant ut at Bøverbru ikke hadde noen større mulighet for omsetningsøkning; i alle fall ikke i de små lokalene som var på Nordberg, og derfor bestemte vi oss for å selge.»[8]
I 1936 flyttet Monrad og Olga Gudahl til Brumunddal der de hadde kjøpt forretningseiendommen Broberg. De fikk et godt omdømme på hedmarkssiden: «Sammen skapte det arbeidsomme og dyktige ekteparet en flott forretning».[9]
Nordberg ble solgt for kr 16.000 i juni 1936.[10] Kjøpmann Torbjørn Thoresen kjøpte da eiendommen.[11] Han var født 1890 i Kristiania.[12]
Etter bare et år solgte Thoresen eiendommen videre.[13] Den nye eieren som overtok Nordberg for kr 18.000, het Trygve Lind-Jenssen, og han skulle bli værende på Bøverbru de kommende 40 årene.
Trygve Lind-Jenssen var født 1891. Både han og hans et år yngre kone Anne var fra Flakstad i Lofoten.[14] Eldre bøverbruinger husker dette stillfarende ekteparet som drev butikk i første etasje og bodde i andre etasje på Nordberg. Litt etter 1970 avviklet de forretningen.
Ekteparet Lind-Jenssen døde i Vestre Toten; hun i 1976[15] og han i 1979.[16]
Lind-Jenssens var de siste som drev dagligvarebutikk på Nordberg. Stedet er nå ren boligeiendom.
Referanser
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 22, 1907-1909, side 692
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, side 79
- ↑ Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket side 91
- ↑ Digitalarkivet Folketelling 1910 for Vestre Toten herred
- ↑ Oppland Arbeiderblad 11.oktober 1975 side 6
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 29, 1920-1922, s. 83
- ↑ Monrad Gudahls livhistorie, skrevet 1980 og gjengitt i Rina Nysethbakken (red): "Handel på Bøverbru", hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 39
- ↑ Samme kilde, side 42
- ↑ Minner fra Furnes, Furnes historielag 1998 Digital versjon på Nettbiblioteket side 118
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-01, 1936, Dagboknr: 1467/1936
- ↑ Oppland fylkes adressebok : med skatteligninger. 1937/38 side 399
- ↑ Digitalarkivet Folketelling 1910 for Fet herred
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-03, 1937-1938, Dagboknr: 2166/1937
- ↑ Divitalarkivet Ministerialbok for Vikna prestegjeld 1913-1934
- ↑ Digitalarkivet/Folkehelseinstituttet «Døde 1951-2014»
- ↑ Digitalarkivet/Folkehelseinstituttet «Døde 1951-2014»
Koordinater: 60.66490557° N 10.67237393° Ø