Olaf Boye: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
Han studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] fra 1879 til 1882, og ble deretter assistent for [[Henrik Thrap-Meyer]] i Kristiania. Han var da blant annet involvert i arbeidet med [[Victoria terrasse]]. I 1885 reiste han til Buenos Aires i [[Argentina]], hvor han bodde og jobba til 1891. Han sto bak viktige prosjekter der, ikke minst Vannverkspalasset (Palacio de Aguas Corrientes).  
Han studerte ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] fra 1879 til 1882, og ble deretter assistent for [[Henrik Thrap-Meyer]] i Kristiania. Han var da blant annet involvert i arbeidet med [[Victoria terrasse]]. I 1885 reiste han til Buenos Aires i [[Argentina]], hvor han bodde og jobba til 1891. Han sto bak viktige prosjekter der, ikke minst Vannverkspalasset (Palacio de Aguas Corrientes).  


Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aalls gate]] 2, 4, 6 og 8. I sistnevnte gate er det bare nr. 2 som står, resten er revet.  
Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig [[nybarokk]] han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 38 (1891), [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 1 (1892), [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] 48-50 (1893), [[Lallakroken]] 10 (1894), [[Colbjørnsens gate (Oslo)|Colbjørnsens gate]] 11-12 (1895) og [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9 (1896). Sistnevnte var i [[nyrenessanse]]stil. Av villaer, som var inspirert av [[sveitserstil]], kan man spesielt nevne [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] 35 (1892), [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]] 10 og [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]] 2, 4, 6 og 8. Alle de fire sistnevnte er revet.  


Etter [[1902]] ble det mindre aktivitet i Oslo, både generelt i byggebransjen og spesifikt for Boye. Han ble da kommunearkitekt i Bærum. Han var også assistent ved Statens bygningsinspektorat. Fra 1910 til 1913 satt han i herredsstyret i Bærum, og deretter ble han medlem av kommunens bygnings- og reguleringskommisjon. Han sto blant annet bak flere skolebygninger i Bærum: [[Høvik skole]], [[Evje skole (Bærum)|Evje skole]], [[Stabekk skole]], [[Lommedalen skole]] og [[Grav skole (Bærum)|Grav skole]].  
Etter [[1902]] ble det mindre aktivitet i Oslo, både generelt i byggebransjen og spesifikt for Boye. Han ble da kommunearkitekt i Bærum. Han var også assistent ved Statens bygningsinspektorat. Fra 1910 til 1913 satt han i herredsstyret i Bærum, og deretter ble han medlem av kommunens bygnings- og reguleringskommisjon. Han sto blant annet bak flere skolebygninger i Bærum: [[Høvik skole]], [[Evje skole (Bærum)|Evje skole]], [[Stabekk skole]], [[Lommedalen skole]] og [[Grav skole]].  


I 1917 ble Boye landets første ''postarkitekt'' (for oppføring av Postens bygninger).
I 1917 ble Boye landets første ''postarkitekt'' (for oppføring av Postens bygninger).
[[Boyes vei]] på Stabekk i [[Bærum kommune]] har navn etter ham.


==Galleri==
==Galleri==
<gallery>
<gallery>
Fil:Bjørn Farmanns gate 7 Oslo.jpg|[[Bjørn Farmanns gate (Oslo)|Bjørn Farmanns gate]] 7 i Oslo, oppført 1893, ark. Boye.{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2016}}
Fil:Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg|[[Guttehjemmet August Herman Francke]] i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23, oppført 1897, ark. Boye,{{Byline|[[Oslo Museum]]|1914/1915}}
Fil:Den Gamle Major Bogstadveien 66 Oslo 2013.jpg|[[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] 66 i Oslo, oppført 1898, ark. Boye. {{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}}
Fil:Den Gamle Major Bogstadveien 66 Oslo 2013.jpg|[[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] 66 i Oslo, oppført 1898, ark. Boye. {{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}}
Fil:Meltzers gate 5 i Oslo.JPG|[[Meltzers gate (Oslo)|Meltzers gate]] 5 i Oslo, oppført 1898, ark. Boye. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Meltzers gate 5 i Oslo.JPG|[[Meltzers gate (Oslo)|Meltzers gate]] 5 i Oslo, oppført 1898, ark. Boye. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Linje 30: Linje 34:
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Argentina]]
[[Kategori:Argentina]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 18. jun. 2023 kl. 12:43

Olaf Petrus Boye (født 19. august 1864 i Stavanger, død 23. juli 1933) var arkitekt med praksis i Kristiania/Oslo og Bærum.

Faksimile fra Aftenposten 1. november 1932: Utsnitt av omtale av Olaf Boye i forbindelse med at det var 50 år siden han ble uteksaminert fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt.

Han studerte ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1879 til 1882, og ble deretter assistent for Henrik Thrap-Meyer i Kristiania. Han var da blant annet involvert i arbeidet med Victoria terrasse. I 1885 reiste han til Buenos Aires i Argentina, hvor han bodde og jobba til 1891. Han sto bak viktige prosjekter der, ikke minst Vannverkspalasset (Palacio de Aguas Corrientes).

Da han kom tilbake til Kristiania i 1891 etablerte han egen praksis. Han ble særlig kjent for villaer og leiegårder, og var veldig produktiv i de første ti årene etter at han kom tilbake. Stilmessig var det særlig nybarokk han holdt seg til. Blant kjente bygårder fra denne tida er Briskebyveien 38 (1891), Egedes gate 1 (1892), Bogstadveien 48-50 (1893), Lallakroken 10 (1894), Colbjørnsens gate 11-12 (1895) og Riddervolds gate 9 (1896). Sistnevnte var i nyrenessansestil. Av villaer, som var inspirert av sveitserstil, kan man spesielt nevne Colletts gate 35 (1892), Nordraaks gate 10 og Jacob Aalls gate 2, 4, 6 og 8. Alle de fire sistnevnte er revet.

Etter 1902 ble det mindre aktivitet i Oslo, både generelt i byggebransjen og spesifikt for Boye. Han ble da kommunearkitekt i Bærum. Han var også assistent ved Statens bygningsinspektorat. Fra 1910 til 1913 satt han i herredsstyret i Bærum, og deretter ble han medlem av kommunens bygnings- og reguleringskommisjon. Han sto blant annet bak flere skolebygninger i Bærum: Høvik skole, Evje skole, Stabekk skole, Lommedalen skole og Grav skole.

I 1917 ble Boye landets første postarkitekt (for oppføring av Postens bygninger).

Boyes vei på Stabekk i Bærum kommune har navn etter ham.

Galleri

Kilder