Ole Berg (1828–1921)

Damptresking på Berg i 1895. Ole Berg hadde en andel i det ambulerende verket til Nordliens Dæmpterskemaskine. I 1896 noterte naboen Ole Christian Haug i noteringsboka si: «Maskinen kom fra Berg og hiid og kjørte med 14 Hester – 4 fra Blikset 2 fra Hexhus 2 fra Haug 4 fra Berg 2 fra E Nøkleberg. 14’’ dyb Sne». Bildet kan være tatt av et av fotografbarna til Ole Berg.

Ole Berg (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på Berg i Nordlia, Østre Toten. Berg var en av de større gardene i Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire husmannsplasser til Berg.

Hamskiftet på Berg

Ole Berg var den nest yngste sønnen til Berte Andersdatter (1787-1857) og Ole Pedersen Berg (1788-1864). Mora var fra Berg og gift med søskenbarnet Ole fra Steffensrud i Vestre Toten. Ole Berg tok over eiendommen etter foreldrene i 1855. Gardsdrifta krevde mye arbeidskraft, og både familiemedlemmene, husmennene og tjenerne var en del av «bedriften» Berg. I 1875 bodde det husmannsfamilier på plassene Bergsbakken, Bergsstuggua og Mjølnerstuggua. Samme år hadde familien både budeie og kokke. Når det var mat, sørga kokka for at det ble ringt i matklokka som Ole Berg fikk satt opp i 1863.

I Bergs tid som gardbruker ble Toten-bøndene sterkere innvevd i markedsøkonomien, ikke minst gjennom salg av mjølk og brennevin, og teknologiske nyvinninger som slåmaskin og damptreskeverk ble tatt i bruk. Ole Berg var andelseier i blant annet Hekshus Brænderi, Bjørnsgaard Meieri og Nordliens Damptærskemaskine. I 1886 skreiv han under på et brev til herredsstyret, der gardbrukere i Nordlia krevde bedre veg til dampskipsstoppestedet Kapp. Brygga der spilte ei stor rolle for handelen med jordbruksprodukter.

Stor familie

Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før Skreiabanen ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Dattera Karen flytta til Kristiania.

• Johanne (1855-1920), gift med Martinus Bjørnstad.
• Berte Karine (1857-1918), gift med Hans Haug fra nabogarden, bosatt på Steffensrud og fra 1900 på Aurtun.
• Ole Kristian (1860-1933), gift med Anne O. Mørstad, tok over garden.
• Jens (1862-76)
• Karen (1864-1940), gift med ekspedisjonssjef Kristian Adolf Fauchald, bosatt i Oslo.
• Ingeborg (1866-?), bokhandler (og fotograf?), gift med P. Fredrik Zeiner.
• Hilda (1868-1932)
• Olga (1870-?)
• Karl (1873-1945), gift med Guri O. Delskogen, fotograf og småbruker i Berglund (Bergsstuggua)

Gravøl uten rusdrikk

Gravminnet til Ole og Helene Berg på Nordlia kirkegard.

Foto: Jorun Vang (2008)

Ole Berg var nabo med Ole Christian Haug (1849-1934), som skreiv noteringsbok fra ungdomsåra til han døde. I boka er naboene på Berg nevnt flere ganger. Den siste gangen Ole Berg er omtalt, er i forbindelse med begravelsen i 1921. Berg ble hele 93 år gammal. Haug skriver:

Frædag 15. April Gravøl paa Berg efter Føderaadsmand Ole O. Berg indsat i Nordliens Kirke Aften forud Kl 6 1/2. Kirken var pyntet 36 Lys og 2 paa Alteret først Salmen 570 efter Talen 547 (...) og ved Graven No. 94. Uhyre mange Krandse rekne 28 skydser. Middag Desær og Kaffe men uden Rusdrik.

At gravølet var «uden Rusdrik», ble kommentert av Haug. I gardbrukermiljøet på denne tida var det vanlig å servere alkohol i begravelser. Da Marte Marie Haug, kona til Ole Christian, døde i 1926, var det både bayerøl, curaçao (likør) og hjemmelaga vin. Avholdslosjen i Nordlia hadde mange medlemmer i småbrukersjiktet, men ingen av de større bøndene var med. Ole Berg var sjøl med og grunnla brenneriet på Hexhus i 1863, men nesten 60 år seinere ble det altså ikke skjenka alkohol i gravølet hans. Kan han eller andre familiemedlemmer ha blitt avholdsfolk, enten av religiøse eller andre overbevisningsgrunner, eller hadde rett og slett skikken så vidt begynt å endre seg?

Kilder og litteratur

• Berg, Ole: «Litt om matklokker på Toten», i Totn, hefte II, bind II, 1976, s. 175.
• Østre Toten, Klokkerbok nr. 1 (1827-1839), Fødte og døpte 1828-1829, side 8.
• Ole Olsen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
• Ole Olsen i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
• Ole Olsen i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
• Ole Olsen i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
• Nordlien i Østre Toten, Klokkerbok nr. 9 (1908-1956), Døde og begravede 1920-1921, side 183.
• Fosmo, Otto Adolf og Ole Berg: «Berg i "Lien"», i Totn, hefte 5, 1970.
• Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging, nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001.
• Ole Christian Haugs noteringsbok
• Tollersrud, Kristian: «Hekshus brenneri», i Totens bygdebok I, Oslo 1952, s. 487.