Ole Pedersen Østby

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Ole Pedersen Østby (født 3. januar 1848 i Vardal, død?) var bonde på Østby, en gard sørvest for Gjøvik.

Han vokste opp på Øykåsen i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra Sør-Aurdal, og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.

Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved Narum Brænderi i Kolbu i Vestre Toten, men i 1876 flytta han til Østre Toten, der alle barna ble født. I folketellinga for 1891 er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.

På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører Adolf Skattum og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften Gjøvik Kalkfabrikk, som for en stor del solgte kalk til Toten Cellulose i Hunndalen, og som anla Kalkvegen som transportåre. I Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914 skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør Johan Enger.

I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen Ås overført fra Østre Toten til Vardal. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907.

Kilder og litteratur