Olinus Nyhuus

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 22. sep. 2014 kl. 10:13 av Kallrustad (samtale | bidrag) (mellomlagring)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Olinus Nyhuus sitt gravminne på Trysil kirkegard.

Olinus Nyhuus (født 18. november 1844 i Trysil, død 30. august 1936 samme sted) var lærer og medarbeider i Statistisk sentralbyrå, men er best kjent som botaniker. Jens Holmboe har kalt han «en av våre mest skarpsynte og høiest fortjente floristiske samlere». Han var ugift.

Bakgrunn og familie

Nyhuus vokste opp i Trysil, som sønn av gardbruker og bruksfullmektig Ole Olsen Nyhuus og Kjersti Thorgallsdottir. Han var en yngre bror av stortingsmann Ole Olsen Nyhuus d.y. og onkel til bibliotekaren Haakon Nyhuus.

Yrkesliv

Olinus Nyhuus ble student fra Lillehammer høyere skole i 1864 og ble samme år huslærer i hjembygda Trysil. Cand.real. ble han i 1875.

Han var lærer forskjellige steder i Sør-Norge før han i 1878 ble ansatt ved Tromsø offentlige skole. Etter et halvt år som adjunkt ble Nyhuus forfremma til overlærer, og denne stillinga hadde han til 1888. I folketellinga for 1885 er han registrert på adressa Sjøgata i Tromsø.

Fra 1888 var han i ei årrekke ansatt i Statistisk sentralbyrå i Kristiania. Som pensjonist flytta han tilbake til Trysil.

Botaniker

Alt fra ungdommen var Nyhuus svært interessert i botanikk. Da han bodde i Tromsø, undersøkte han den arktiske fjellfloraen i denne delen av landet. Seinere arbeidde han mest i Hedmark, der han hver sommer planmessig undersøkte den ene bygda etter den andre. Avhandlinga Floraen i Trysil, som kom ut i 1936, var et omfattende verk som bygde på observasjoner gjennom 65-70 år.

Nyhuus studerte også floraen i vestopplandsbygdene Snertingdal og Torpa, i tillegg til i Nordhordland. Jens Holmboe skriver: «Grundig og samvittighetsfullt gikk han frem overalt. En forkjærlighet hadde han for vanskelige vann- og sumpplanter».



Kilder og litteratur