Oppsal (gård i Oslo)
| Oppsal | |
|---|---|
| |
| Tunet en desemberdag i 1980. Foto: Terje Pedersen (1980).
| |
| Alt. navn: | Uppsalir |
| Først nevnt: | Slutten av 1300-tallet |
| Sted: | Oppsal |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 146 |
| Bnr: | 1 |
| Ant. bruksnr.: | Tre husmannsplasser. |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Oppsalveien 20–22 |
Oppsal er en gård i Oslo, med tun i Oppsalveien 20–22. Gården har gitt navn til strøket som i hovedsak ligger på gårdens tidligere grunn. Gårdsnavnet kommer fra norrønt Uppsalir, «gården som ligger høyt». Tunet er bevart.
I middelalderen lå den i følge Biskop Eysteins jordebok under Oslo bispestol, og etter reformasjonen var den krongods fram til kongen begynte å pantsette, og siden selge krongods i området for å finansiere alle sine kriger.
Oppsal ble da først, i 1659 pantsatt av kong Christian III til assessor Knut Frandsen for 12. juni 1663 overdratt med kgl. skjøte, slik Frandsen sikret seg en lang rekke med gårder i Aker, blant dem i nærheten overtok han både Abildsø og Skøyen.
I husmannstellingen i 1771 hadde Oppsal tre husmannsplasser: Vassengen, Jørgensløkken og Dølerud.
Gården hadde rett til å skjære is i Østensjøvannet, og rett til fiske, ha brygge og båt på vannet. Gården hadde også skogsområder i Østmarka, deler av disse ble kjøpt av Thomas Johannessen Heftye etter 1856.
Under andre verdenskrig ble alle driftsbygningene rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten hvor de drev svineoppdrett, blant annet med hjelp av russiske krigsfanger fra Etterstadleiren.
Gården var i privat eie fram til den ble kjøpt av Oslo kommune etter krigen for utbygging av jordveien. Denne drabantbyutbyggingen startet i 195219/53, og de første innflytningene foregikk i 1954. Den siste nebyggingen av innmarka var i 1970-åra.
Kilder
- Leif-Dan Birkemoe: Den høytliggende gården : Oppsal gård - Fra gårdsdrift til boligstrøk, Østensjøvannet.no
- Oppsal gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket