Oslo domkirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(infoboks)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Oslo domkirke 2005.jpg|Domkirken sett fra Stortorvet|J.P. Fagerback}}
{{Infoboks kirke
'''[[Oslo domkirke]]''', også kjent under sitt opprinnelige navn ''Vår Frelsers kirke'', er [[domkirke]]n i [[Oslo bispedømme]] og sognekirke for [[Oslo domkirkes menighet]]. Den ligger ved [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i [[Oslo sentrum]], og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i [[1697]].</onlyinclude>
| bgfarge      =
| navn          = Oslo domkirke
| bilde        = Oslo domkirke 2005.jpg
| bildetekst    = Domkirken sett fra Stortorvet<br>Foto: J.P. Fagerback
| sted          = Oslo
| byggeår      = 1694–1697
| endringer    = 1848–1850 ved [[Alexis de Chateauneuf]]<br>1950 ved [[Arnstein Arneberg]]<br>Omfattende restaurering 2006–2010
| viet til      =
| kirkegård    = Nedlagt i 1808
| periode      = Barokken
| arkitekt      =
| teknikk      =
| materiale    =
| mål          =
| tårn          = Aksialt plassert tårn
| støpul        =
| takrytter    =
| portal        =
| kor          =
| skip          =
| prekestol    = Utført av en nederlandsk mester på slutten av 1600-tallet
| døpefont      = Utført av Torsten Ottersen Hoff i 1720-årene. Dåpsfat i sølv fra Hellig Trefoldighedskirke.
| alter        = Utført av den samme som står bak prekestolen
| sitteplasser  = ca. 900
| diverse      =Takmalerier av [[Hugo Lous Mohr]]<br>Glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]]<br>Sølvskulpturen «L'ultima Cena» av [[Arrigo Minerbi]]<br>«Maria med barnet» av [[Turid Angell Eng]]<br>Bronserelieffer på inngangsdøren av [[Dagfin Werenskiold]]<br>Tre orgeler hvorav hovedorgelet har fasade av [[Lambert Daniel Kastens]]
}}
'''[[Oslo domkirke]]''', også kjent under sitt opprinnelige navn ''Vår Frelsers kirke'', er [[domkirke]]n i [[Oslo bispedømme]] og sognekirke for [[Oslo domkirkes menighet]]. Den ligger ved [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i [[Oslo sentrum]], og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i [[1697]].


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
Linje 22: Linje 48:
På midten av [[1900-tallet]] ble kirken restaurert av [[Arnstein Arneberg]], med ferdigstillelse til byens 900-årsjubileum i [[1950]]. Den nygotiske innredninga ble fjerna, og det opprinnelige barokke kom tilbake. I taket hadde det vært illuderte hvelvribber, som ble erstattet av et takmaleri av Hugo Lous Mohr. Arneberg fikk også reist et kapell på sørsida av kirken.  
På midten av [[1900-tallet]] ble kirken restaurert av [[Arnstein Arneberg]], med ferdigstillelse til byens 900-årsjubileum i [[1950]]. Den nygotiske innredninga ble fjerna, og det opprinnelige barokke kom tilbake. I taket hadde det vært illuderte hvelvribber, som ble erstattet av et takmaleri av Hugo Lous Mohr. Arneberg fikk også reist et kapell på sørsida av kirken.  


I [[2006]] begynte en ny restaurering etter at det ble avdekka store fuktskader.
I [[2006]] begynte en ny restaurering etter at det ble avdekka store fuktskader. Restaureringen ble avsluttet i 2010.


==Domkirkeparken==
==Domkirkeparken==

Sideversjonen fra 10. jun. 2012 kl. 10:00

Oslo domkirke
Oslo domkirke 2005.jpg
Domkirken sett fra Stortorvet
Foto: J.P. Fagerback
Sted: Oslo
Byggeår: 1694–1697
Endringer: 1848–1850 ved Alexis de Chateauneuf
1950 ved Arnstein Arneberg
Omfattende restaurering 2006–2010
Kirkegård: Nedlagt i 1808
Periode: Barokken
Tårn: Aksialt plassert tårn
Prekestol: Utført av en nederlandsk mester på slutten av 1600-tallet
Døpefont: Utført av Torsten Ottersen Hoff i 1720-årene. Dåpsfat i sølv fra Hellig Trefoldighedskirke.
Alter: Utført av den samme som står bak prekestolen
Sitteplasser: ca. 900
Annen informasjon: Takmalerier av Hugo Lous Mohr
Glassmalerier av Emanuel Vigeland
Sølvskulpturen «L'ultima Cena» av Arrigo Minerbi
«Maria med barnet» av Turid Angell Eng
Bronserelieffer på inngangsdøren av Dagfin Werenskiold
Tre orgeler hvorav hovedorgelet har fasade av Lambert Daniel Kastens

Oslo domkirke, også kjent under sitt opprinnelige navn Vår Frelsers kirke, er domkirken i Oslo bispedømme og sognekirke for Oslo domkirkes menighet. Den ligger ved Stortorvet i Oslo sentrum, og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i 1697.

Bakgrunn

I 1624 ble store deler av middelalderens Oslo ødelagt av en omfattende bybrann. Christian IV bestemte at byen skulle flyttes, og Christiania ble derfor reist vest for Bjørvika. I de første årene etter brannen ble Hallvardskatedralen fortsatt brukt som domkirke i byen, men i 1639 ble den nye Hellig Trefoldighets kirke innviet ved Christiania torv. Denne kirken skulle ikke tjene byen så lenge. Allerede i 1686 ble den skadet i en ny bybrann. Fordi kommandanten på Akershus festning ønsket et åpent skuddfelt utenfor festningen ble den revet, selv om den nok kunne ha blitt restaurert.

Samtidig som man gjenoppbygde Christiania fjernet man vollene, og dermed var det hensiktsmessig å legge den nye domkirken rett utenfor selve byen.

Oslo domkirke, detalj inngangspartiet.

Kirkebygningen

Kirken ble reist i løpet av 1690-åra mellom Store og Lille Voldport. Grunnsteinen ble nedlagt 1694, og den 7. november 1697 kunne biskop Hans Rosing innvie kirken.

Materialene ble tildels hentet fra Hellig Trefoldighets kirke, og antagelig også fra Hallvardskatedralen. Et relieff som sannsynligvis stammer fra Hallvardskatedralen, som viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve, er murt inn i hjørnet av tårnfoten. Utover dette brukte man gul teglstein fra Nederland. Tårnet var opprinnelig noe lavere enn dagens. Det er usikkert hvem som tegnet den, men muligens var det etatsråd Jørgen Wiggers[1]

Kirkens plan har form som et latinsk kors. Selve bygningen er enklere enn forgjengerne, uten hvelv og enkelte andre elementer. Interiøret ble det lagt ned mye i, blant annet med barokk altertavle og prekestol. En nederlandsk kunster, som man ikke kjenner navnet på, begynte på arbeidet med interiøret, men norske treskjærere fullførte det.

18481850 ble kirken bygget om innvendig. Arkitekten under dette arbeidet var Alexis de Chateuaneuf som også var med på å tegne Trefoldighetskirken. Det gamle inventaret ble fjernet, og interiøret ble nå i nygotisk stil. Tårnet ble forhøyet til dagens nivå, og fikk ny tårnhjelm og spir. Det ble også brukt rød tegl, som er mer kostbar enn den gule. Kongeinngangen på sørsida ble installert under denne ombygginga.

På midten av 1900-tallet ble kirken restaurert av Arnstein Arneberg, med ferdigstillelse til byens 900-årsjubileum i 1950. Den nygotiske innredninga ble fjerna, og det opprinnelige barokke kom tilbake. I taket hadde det vært illuderte hvelvribber, som ble erstattet av et takmaleri av Hugo Lous Mohr. Arneberg fikk også reist et kapell på sørsida av kirken.

I 2006 begynte en ny restaurering etter at det ble avdekka store fuktskader. Restaureringen ble avsluttet i 2010.

Domkirkeparken

Utdypende artikkel: Domkirkeparken

Domkirkeparken var opprinnelig en gravlund, kalt Urtegården. En epidemi på 1800-tallet gjorde slutt på skikken med å gravlegge døde i så tettbygde strøk, og området gikk etterhvert over til å bli en park. Noen begravelser ble det også etter dette, stiftprost Nicolai Lumholtz ble stedt til hvile der i 1819, og hans hustru ble i 1849 den siste som ble gravlagt på stedet. Deres grav er den eneste som er bevart.

Viktige hendelser

Blomsterhavet etter 22. juli-hendelsene .

Som domkirke i hovedstaden omtales Oslo domkirke som landets rikskirke. Dette er en posisjon det er sterk konkurranse om fra Nidarosdomen, men en rekke viktige hendelser har funnet sted i Oslo domkirke. Den er blant annet knytta til kongefamilien, da det er tradisjon for at tronarvingen gifter seg i kirken og at medlemmer av kongefamilien bisettes fra den.

Festgudstjeneste for Christian Frederik

22. mai 1814 ble Christian Frederik tatt imot som det selvstendige Norges konge under en gudstjeneste i domkirken.

Kronprinsbryllupet 1929

Utdypende artikkel: Kronprinsbryllupet 1929

Den 21. mars 1929 giftet kronprins Olav seg med prinsesse Märtha av Sverige i domkirken.

Dronning Mauds bisettelse

Utdypende artikkel: Dronning Mauds bisettelse 1938

Dronning Maud ble bisatt fra kirken den 8. desember 1938.

Protest under okkupasjonen

Den 3. april 1942, langfredag, skulle biskop Eivind Berggrav forrette. Han og de andre biskopene hadde da nedlagt sine embeter i protest mot nazifiseringen, og han skulle forrette «som privatmann». NS-myndighetene grep inn og holdt biskopen i politiets forvaring denne dagen. Folk hadde hørt rykter om at noe skulle skje, og allerede klokka halv ti var domkirken full. Residerende kapellan Johan Dietrichson fikk ordre om ikke å nevne Berggrav, men nektet å etterkomme dette. Jonas Lie ble oppringt, og ga tillatelse til at kapellanen kunne fortelle hva som hadde skjedd. Det ble ingen preken under gudstjenesten. Dietrichson forklarte at Berggrav var blitt hentet av politiet, lidelseshistorien ble lest, og gudstjenesten ble avsluttet med en salme. Da menigheten gikk ut var det også mange som var samlet på Stortorvet, og folkemengden begynte å synge «Ja, vi elsker», «Gud signe vårt dyre fedreland» og andre salmer med tekster som passet okkupasjonsmyndighetene dårlig. Politiet og hirden forsøkte å spre folkemengden, uten å lykkes i noen særlig grad.

Kronprinsesse Märthas bisettelse

Utdypende artikkel: Kronprinsesse Märthas bisettelse

Kronprinsesse Märtha ble bisatt fra domkirken den 21. april 1954.

Haakon VIIs bisettelse

Utdypende artikkel: Haakon VIIs bisettelse

Kong Haakon VII ble bisatt fra domkirken den 1. oktober 1957.

Kronprinsbryllupet 1968

Utdypende artikkel: Kronprinsbryllupet 1968

Den 29. august 1968 giftet kronprins Harald seg med Sonja Haraldsen i domkirken.

Olav Vs bisettelse

Utdypende artikkel: Olav Vs bisettelse

Den 30. januar 1991 ble Olav V begravet fra Oslo domkirke. Biskop Andreas Aarflot forrettet. Etter gravferdsgudstjenesten ringte klokkene en hel time.

Kronprinsbryllupet 2001

Utdypende artikkel: Kronprinsbryllupet 2001

Den 25. august 2001 giftet kronprins Haakon seg med Mette-Marit Tjessem Høiby i domkirken.

Referanser

  1. «Oslo domkirke» i Store norske leksikon: «Kirken ble antakelig tegnet av etatsråd Jørgen Wiggers.»

Litteratur