Peder Carl Lasson (1798–1873): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(legge til og fjerne)
m (sortkey)
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Peder Carl Lasson''' ("Per Lasson") (født 14. november 1798 [[Asker kommune|Asker,]] [[Akershus fylkeskommune|Akershus]] og døde 5. juni 1873 i [[Christiania]]) høyesterettsjustitiarius, juridisk forfatter og medstifter og redaktør av [[Norsk Retstidende]].
'''[[Peder Carl Lasson (1798–1873)|Peder Carl Lasson]]''' ("Per Lasson") (født 14. november 1798 i [[Asker kommune|Asker]] og død 5. juni 1873 i [[Christiania]]) var [[høyesterettsjustitiarius]], juridisk forfatter og medstifter og redaktør av [[Norsk Retstidende|''Norsk Retstidende'']].


Hans foreldre var [[Niels Quist Lasson (1762-1853)|Niels Quist Lasson]] (1762–1853) og [[Barbara Christiane Bremer (1773-1833)|Barbara Christiane Bremer]] (1773–1833).     
== Oppvekst ==
P.C. Lassons foreldre var [[Niels Quist Lasson (1762-1853)|Niels Quist Lasson]] (1762–1853) og [[Barbara Christiane Bremer (1773-1833)|Barbara Christiane Bremer]] (1773–1833). Han hadde åtte søsken: Elisabeth Marie Kierulf (f. Lasson, 1791-), Karen Lasson (1792 - ), Karoline Lasson (1794 -), Daniel Lasson (1797 -), Friderich Lasson (1800- ), Birte Larsdatter (1800- ), Kirstine Marie Lasson (1805-1826) og Julie (1807-).<ref>https://histreg.no/index.php/person/daid/pf01038027028819</ref> Barna vokste opp i [[Bærum kommune|Bærum]], der faren i egenskap av bestyrer av [[Nordmarksgodset]], disponerte [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini gård]]. Familien hadde også nær omgang med godseierne [[Peder Anker (1749–1824)|Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840)|Herman Wedel Jarlsberg]].     


Lasson hadde åtte søsken: Elisabeth Marie Kierulf (f. Lasson)(1791-), Karen Lasson (1792 - ), Karoline Lasson (1794 -), Daniel Lasson (1797 -), Friderich Lasson (1800- ), Birte Larsdatter (1800- ), Kirstine Marie Lasson (1805-1826) og Julie (1807-)<ref>https://histreg.no/index.php/person/daid/pf01038027028819</ref>     
== Utdannelse og juridisk virke ==
Lasson gikk på [[Katedralskolen i Christiania]] og tok examen artium der i 1818. Han studerte videre juss ved det nyopprettede [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] (nå: [[Universitetet i Oslo]]) og ble cand.jur. i 1822.      


Barna vokste opp i Bærum, der faren i egenskap av bestyrer av [[Nordmarksgodset]] disponerte Grini gård. Familien hadde også nær omgang med godseierne [[Peder Anker (1749–1824)|Peder Anker]] og Herman Wedel Jarlsberg.      
Etter et år som volontør i [[Justisdepartementet]] og to år som protokollsekretær i [[Høyesterett]], ble han i 1825 beskikket som overrettsprokurator for [[Akershus stift]]. I 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. I 1848 ble han sorenskriver i [[Aker kommune|Aker]], og i 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.<ref name=":0" />


Lasson gikk på [[Katedralskolen i Christiania]] og tok examen artium der i 1818. Han studerte videre jus ved det nyopprettede [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] (nå: [[Universitetet i Oslo]]) og ble cand.jur. i 1822.      
Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov i 1847 (vedtatt 1854), var formann i Prosesslovkommisjonen av 1853 og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov, bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i [[Stortinget]], og juryordningen ble først innført i 1887.<ref name=":0">https://nbl.snl.no/P_C_Lasson</ref>   


Etter et år som volontør i Justisdepartementet og to år som protokollsekretær i Høyesterett ble han 1825 beskikket som overrettsprokurator for Akershus stift. 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. 1848 ble han sorenskriver i Aker, og 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.<ref name=":0" />     
28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død.  


Lasson giftet seg 5. september 1826 med [[Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804-1886)|Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne]] (1804–1886). De fikk syv barn.  
Han var svært produktiv som juridisk forfatter og publiserte en del artikler i tidsskriftet ''[[Juridiske Samlinger|Juridiske Samlinger.]]'' Han var medstifter og redaktør for ''Norsk Retstidende'' fra 1837–48 og leverte artikler til dette tidsskriftet til 1871. Hans bøker ''Haandbog i den norske Proces'' og ''Haandbog i Criminalretten'' ble kjente oppslagsverker i samtiden.


Marie Friele (f. Lasson)(1827 -), Emilie Lasson (1829-), Bredo Lasson (1838-), Cathrine Julie Caroline Hansson (f. Lasson)(1842 - ), Christian Carl Otto Lasson (1830 - 1893), Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - ) og Karen Meltzer (f. Lasson)(1834 - ).          
Lasson var medlem av ''Videnskabs-selskapet'' i Christiania (nå: [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]), som ble stiftet i 1857.


Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov 1847 (vedtatt 1854)og formann i Prosesslovkommisjonen av 1853, og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført 1887.<ref name=":0">https://nbl.snl.no/P_C_Lasson</ref>   
Han ble æresdoktor ved Lunds universitet i 1868, ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1854 og fikk storkorset i 1864.


28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til Høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død.  
== Familie ==
5. september 1826 giftet Lasson seg med [[Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804-1886)|Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne]] (1804–1886). De fikk syv barn:   
* [[Marie Cathrine Friele (1827–1909)|Marie Friele]] (f. Lasson) (1827–1909)           
* Emilie Lasson (1829-)           
* [[Bredo Henrik Lasson (1838–1888)|Bredo Lasson]] (1838–1888)           
* Cathrine Julie Caroline Hansson (f. Lasson) (1842 - )           
* [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Carl Otto Lasson (1830 –1893)]]           
* Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - )           
* Karen Meltzer (f. Lasson) (1834 - ).


Lasson var svært produktiv som juridisk forfatter og utgav en del artikler i tidsskriftet ''Juridiske Samlinger'' og var medstifter og redaktør for ''Norsk Retstidende'' fra 1837–48 og leverte artikler til 1871. Hans bøker ''Haandbog i den norske Proces'' og ''Haandbog i Criminalretten'' ble kjente oppslagsverker i samtiden.
== P.C. Lassons juridiske verker ==
 
Lasson var medlem av ''Videnskabs-selskapet'' i Christiania (nå: [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]) som ble stiftet i 1857.
 
Han ble æresdoktor ved Lunds universitet i 1868 og ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1854 og fikk storkorset i 1864.
 
Lasson kom fra en musikalsk familie og var som sin far medlem av musikkforeningen [[Det musicalske Lyceum]] og opptrådte som sanger og skuespiller. I 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av Musikforeningen i Christiania, og en tid var han medlem av direksjonen for Christiania Theater.
 
Lasson komponerte også litt egne verker selv.
 
Lasson er gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Oslo.
 
== Bosted ==
[[Lille Parkvei]] i Christiania.    
 
== Juridiske verker ==
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+
|+
P.C. Lassons juridiske verker
!Tittel
!Tittel
!Utgitt
!Utgitt
Linje 105: Linje 99:
|}
|}


== Musikalske komposisjoner ==
== Musikk ==
Lasson kom fra en musikalsk familie og var, som sin far, medlem av musikkforeningen [[Det musicalske Lyceum]], der han opptrådte som sanger og skuespiller. I 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av [[Musikforeningen i Christiania]], og en tid var han medlem av direksjonen for [[Christiania Theater]]. Han komponerte også noen egne musikkverk.
 
=== Komposisjoner ===
* “Reiselyren” : Romanser for Piano og sang med tekst av Ingemann, 2 hefter, komponert i 1820-årene.
* “Reiselyren” : Romanser for Piano og sang med tekst av Ingemann, 2 hefter, komponert i 1820-årene.
* Divertissement for Piano/Sic Écossaises, komponert i 1820-årene.
* Divertissement for Piano/Sic Écossaises, komponert i 1820-årene.
* ''Sang-Melodier til udvalgte svenske, norske og danske Digte'', 2 hefter, komponert ca. 1835.
* ''Sang-Melodier til udvalgte svenske, norske og danske Digte'', 2 hefter, komponert ca. 1835.
== Bosted ==
[[Lille Parkvei]] i Christiania.   
== Grav ==
Lasson er gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Oslo.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />  
<references />
 
== Kilder og litteratur ==
* {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/P_C_Lasson|P. C. Lasson}}
* {{hbr1-1|pf01038027028819|Peder Carl Lasson}}
 
{{DEFAULTSORT:Lasson, Peder Carl}}
[[Kategori:Asker kommune]]     
[[Kategori:Asker kommune]]     
[[Kategori:Oslo kommune]]     
[[Kategori:Oslo kommune]]     
Linje 120: Linje 129:
[[Kategori:Forfattere]]     
[[Kategori:Forfattere]]     
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
 
{{Bm}}
== Kilder og litteratur ==
* [https://nbl.snl.no/P_C_Lasson P. C. Lasson på Store norske Leksikon]
* {{hbr1-1|pf01038027028819|Peder Carl Lasson}}

Nåværende revisjon fra 8. feb. 2022 kl. 10:05

Peder Carl Lasson ("Per Lasson") (født 14. november 1798 i Asker og død 5. juni 1873 i Christiania) var høyesterettsjustitiarius, juridisk forfatter og medstifter og redaktør av Norsk Retstidende.

Oppvekst

P.C. Lassons foreldre var Niels Quist Lasson (1762–1853) og Barbara Christiane Bremer (1773–1833). Han hadde åtte søsken: Elisabeth Marie Kierulf (f. Lasson, 1791-), Karen Lasson (1792 - ), Karoline Lasson (1794 -), Daniel Lasson (1797 -), Friderich Lasson (1800- ), Birte Larsdatter (1800- ), Kirstine Marie Lasson (1805-1826) og Julie (1807-).[1] Barna vokste opp i Bærum, der faren i egenskap av bestyrer av Nordmarksgodset, disponerte Grini gård. Familien hadde også nær omgang med godseierne Peder Anker og Herman Wedel Jarlsberg.

Utdannelse og juridisk virke

Lasson gikk på Katedralskolen i Christiania og tok examen artium der i 1818. Han studerte videre juss ved det nyopprettede Det Kongelige Frederiks Universitet (nå: Universitetet i Oslo) og ble cand.jur. i 1822.

Etter et år som volontør i Justisdepartementet og to år som protokollsekretær i Høyesterett, ble han i 1825 beskikket som overrettsprokurator for Akershus stift. I 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. I 1848 ble han sorenskriver i Aker, og i 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.[2]

Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov i 1847 (vedtatt 1854), var formann i Prosesslovkommisjonen av 1853 og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov, bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført i 1887.[2]

28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død.

Han var svært produktiv som juridisk forfatter og publiserte en del artikler i tidsskriftet Juridiske Samlinger. Han var medstifter og redaktør for Norsk Retstidende fra 1837–48 og leverte artikler til dette tidsskriftet til 1871. Hans bøker Haandbog i den norske Proces og Haandbog i Criminalretten ble kjente oppslagsverker i samtiden.

Lasson var medlem av Videnskabs-selskapet i Christiania (nå: Det Norske Videnskaps-Akademi), som ble stiftet i 1857.

Han ble æresdoktor ved Lunds universitet i 1868, ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1854 og fikk storkorset i 1864.

Familie

5. september 1826 giftet Lasson seg med Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804–1886). De fikk syv barn:

P.C. Lassons juridiske verker

Tittel Utgitt Utgivelsessted Kommentar
Haandbog i den Norske Processes anden Deel, 1835–36, Supplement 1841
Haandbog i den Norske Processes første Deel, 1843 1843
Haandbog i Criminalretten, Den almindelige Deel, 1847,

Den specielle Deel, 2 bind. i 3, 1849–51, Supplement, 1858

1847-1858
Udkast til Lov om Arv med Motiver og Anhang 1847
Udkast til Lov om Dødsboskifter 1856
Om Forandringer i Straffeproceslovgivningen med eller uden Jury, 3 bind 1856-59
Om Strafferetspleiens Historie i ældre Tider 1858
Straffeprocessen i dens nyeste Skikkelse, 1868 1868
Om Appel i civile Sager, 1869 1869
En Samling af Bidrag til Strafferetten, 2 bind 1871-72
Medutg. Juridiske Samlinger 1826-30 Christiania / Skien sm.m. B. Morgenstierne og C. W. Hjelm
medutg. Norsk Retstidende, 1837–48 1837-48

Musikk

Lasson kom fra en musikalsk familie og var, som sin far, medlem av musikkforeningen Det musicalske Lyceum, der han opptrådte som sanger og skuespiller. I 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av Musikforeningen i Christiania, og en tid var han medlem av direksjonen for Christiania Theater. Han komponerte også noen egne musikkverk.

Komposisjoner

  • “Reiselyren” : Romanser for Piano og sang med tekst av Ingemann, 2 hefter, komponert i 1820-årene.
  • Divertissement for Piano/Sic Écossaises, komponert i 1820-årene.
  • Sang-Melodier til udvalgte svenske, norske og danske Digte, 2 hefter, komponert ca. 1835.

Bosted

Lille Parkvei i Christiania.

Grav

Lasson er gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

Referanser

  1. ↑ https://histreg.no/index.php/person/daid/pf01038027028819
  2. ↑ 2,0 2,1 https://nbl.snl.no/P_C_Lasson

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Carl_Lasson_(1798–1873)&oldid=1711655»